Hva som til slutt fikk det til å rakne, slik det er blitt fremstilt i alle media, var at Skatteetaten avviste skattefradrag og rett til å bli registrert i merverdiregisteret, med den følge at enorme summer i momsrefusjon gikk tapt. Skatteetatens syn var at driften på Ramme hadde en så svak lønnsomhet at det ikke kunne regnes som et regulært forretningsforetagende, men som en rik manns personlige hobby.
Norge har hatt mange bedrifter som har gått med underskudd, men som likevel har fått momsrefusjon. Det virker feilaktig å avvise at Ramme er en regulær bedrift.
Når jeg har vært der med familie og venner har vi betalt for oss som kunder for en kommersiell virksomhet, enten det har vært i kafeen, i baren, i butikken eller i gårdsutsalget som de pleide å ha på stedet. Som senter for kultur og kunst, alternativ arkitektur og økologisk gårdsdrift, med utendørs teaterscene og et hageanlegg det ikke finnes maken til, har stedet vært en perle, til glede for et mangfoldig publikum av gamle og unge, og et annerledes innslag i norsk kulturliv.
For Petter Olsen har det vært et livsverk som han har vært så besatt av å få virkeliggjort at han har vært villig til å tape masse penger.
I debatten omkring konkursen har noen kritisert Olsen for manglende økonomisk styring, for å ha satt i sving et påkostet hotellprosjekt med ugunstig beliggenhet for lønnsom drift.
Les også: Mer makt til folket er viktig for styrket demokrati
Andre i vårt finansliv, i likhet med den høyprofilerte investor Øystein Stray Spetalen, hevder at Olsen er blitt diskriminert av Skatteetaten i forhold til andre bedriftsledere med sviktende lønnsomhet. Som håndfaste eksempler på dette peker Spetalen på det han mener er fullstendig spekulative norske batteriprodusenter, blant hvilke han navngir Marrow Batteries og Freyr Battery. Disse og andre har håvet inn offentlige midler for prosjekter beskrevet av Spetalen som håpløse luftslott uten mulighet til å stå på egne bein økonomisk, men de har fått både skatte- og avgiftsfradrag, i tillegg til storslagne millionbeløp i støtte fra det offentlige.
Forskjellen er at Petter Olsen måtte ta tapet alene, påpeker Spetalen.
Denne tilsynelatende forskjellsbehandlingen av Olsen i forhold til andre foretagender som taper penger virker uforståelig på mange, ikke minst tatt i betraktning av at Olsen med slik en høy personlig kostnad har skapt et anlegg av stor verdi for allmenheten. Det som synes å være en diskriminering av hans bedrift er opprettholdt gjennom alle rettsorganer, like til Høyesterett, som etter anke ved domstolene ga Skatteetaten medhold i saken.
I noen velkjente tilfelle har en dom i Høyesterett faktisk ikke vært siste ord i saken. Norges høyeste domstol har vist seg å ikke være ufeilbarlig. Høyesterett har en rekke ganger i de senere årene blitt overprøvd av den europeiske domstol i Strasbourg. Vi pressefolk minnes i særdeleshet da Strasbourg-domstolen overprøvde en dom Høyesterett hadde avgitt mot Bergens Tidende i en heftig omtalt injuriesak. Alle i media som hadde satt seg inn i saken var den gang overbevist om at Høyesterett hadde begått et justismord. Strasbourg-domstolen var enig med oss!
Les også: FNs generalsekretær oppfordrer til aktiv og reell demokratisk deltakelse
Likeledes ble Høyesterett overprøvd f.eks. i saker om ekspropriasjon av privat eiendom, i saker tilknyttet NAV-skandalen 2019-2021 og i barnevernsaker. Men dette er til liten hjelp for Petter Olsen, fordi domstolen i Strasbourg er en menneskerettsdomstol som bare dømmer i saker der menneskeretter er berørt, og det skal mye til for at en skattesak kan defineres som en menneskerettssak. Olsen står tydeligvis maktesløs overfor rettsvesenet.
Uansett burde det være mulig å drive en bedrift med tap hvis eieren mener at det gode formål rettferdiggjør det, uten å bli rammet hardere enn andre næringsdrivende av Skatteetaten. For den som ikke er noen ekspert på skatterett men som har vært betalende kunde på Ramme ser det ut som om Petter Olsen har fått en urimelig hardhendt behandling i forhold til andre næringsdrivende som har drevet ulønnsomt.
Forfatteren og journalisten Ulf Andenæs har hovedfag i historie. Han har jobbet i Morgenbladet og Aftenposten hvor han var korrespondent i London, Wien og Washington. Andenæs ble tildelt C. J. Hambros pris for journalistikk 1996. I 1984 utga han boka Presentasjon av Norge i utlandet og sammen med Allgrønn utga han i 2022 boka Arkitekturoppgjøret.
0 kommentarer