Statsminister Langes utspill var en feil og da heller ikke Labours (arbeiderpariet) sin offisielle politikk. Partiet gikk derfor ikke videre med det. Men, da det andre store newzealandske partiet New Zealand National Party under valgkampanjen i 1990 også lovet folkeavsteming – selv om de faktisk ikke ønsket å endre det – endte det med en rådgivende folkeavstemning i 1992 og bindende i 1993.
Det resulterte i at 54 prosent av velgerne stemte for forandring, i en valgoppslutning på 85 prosent. Dette fremgår av podcasten Real Democracy Now episode 3.8.
Les mer: Valgsystemet Mixed Member Proportional kombinerer personvalg og partivalg
Den australske Real Democracy Now-podcasten er for folk som mener at vi kan og bør forandre måten demorkatier fungerer på. Bak podcasten står Nivek Thompson som i episoden intervjuer Therese Arseneau som var statsviter og seniorforsker ved University of Canterbury da podcasten ble spilt inn i 2019. Hun har jobbet for valgkommisjonen i New Zealand for folkeavstemningen i 2011 om landets valgsystem og med evaluering av Mixed Member Proportional Representation (MMP) som ble innført etter folkeavstemningen i 1993,
Arseneau forteller om bakgrunnen for valgreformen:
– Det er en fantastisk, virkelig ekstraordinær historie. Det er eksepsjonelt for et land å endre valgsystem, kanskje spesielt for et stabilt land som New Zealand. Alan Renwick snakker om det som den mest betydningsfulle valgreformen etter krigen, noe overraskende fordi han karakteriserer New Zealand som noe forsiktig og konservativt når det gjelder endringer i valgsystemet. Renwick beskriver det som at et land som tidligere hadde vist eksepsjonell konservatisme, tok et avgjørende steg inn i det ukjente.
Les mer: Mangelfull utredningsinstruks ga minimal innbyggerinvolvering tilknyttet norsk valglov-utredning
Når det er sagt så har New Zealand vært nyvinnende langt tilbake innenfor folkerepresentasjon. Det ble gjort rom for urbefolkningen Māori tilbake i 1867 og landet var først i verden ved innføringen av full stemmerett for kvinner i 1893.
Siden 1950 har New Zealand i realiteten hatt ett kammer i parlamentet. Valget skjer etter valgsystemet First Past the Post (FPTP) som på norsk oversettes til “flertallsvalg i enmannskretser”. Systemet brukes i land som Storbritannia, Canada og India. Landet deles inn i valgkretser hvor hver krets velger én representant til den lovgivende forsamlingen. Kandidatene som får flest stemmer i en krets vinner setet uavhengig av om de har oppnådd et absolutt flertall av stemmene.
For eksempel, hvis det er tre kandidater og resultatet er som følger:
Da vil Kandidat A vinne setet fordi de har flest stemmer, selv om de ikke har mer enn 50% av stemmene.
Dette systemet er kjent for å være enkelt å forstå og administrere, men det kritiseres ofte for å ikke reflektere den proporsjonale fordelingen av stemmer i hele landet, noe som kan føre til at mindre partier blir underrepresentert.
– Systemet førte til at parlamentet i stor grad ble dominert av to partier. Ett parti hadde alltid et veldig sterkt flertall og en evne til faktisk å få ting gjort veldig raskt. Faktisk var vi kjent som et valgdiktatur, de raskeste lovgiverne i Vesten. Tidligere statsminister Sir Geoffrey Palmer publiserte faktisk en bok hvor han beskrev dette som uhemmet makt, sier Arseneau.
Hun forteller at valgene ble kjent som stjålne valg hvor vinnerpartiet kunne få flertall i parlamentet og danne regjering på grunnlag av færre stemmer konkurrenten. Dette var en utløsende faktor for folks misnøye med valgsystemet og
Daværende Justisminister, senere statsminister, Sir Geoffrey Palmer nedsatte en kommisjon som utarbeidet en rapport om valgsystemet i New Zealand. Kommisjonen innstilte på innføring av systemet Mixed Member Proportional Representation (MMP).
På norsk oversettes dette til “blandet medlemsproporsjonal representasjon”. Valgsystem som kombinerer flertallsvalg i enmannskretser med forholdstallsvalg i flermannskretser for å sikre en mer proporsjonal fordeling av seter.
I MMP-systemet får velgerne to stemmer: én for en kandidat i deres valgkrets, og én for et parti. Resultatet er en kombinasjon av direktevalgte representanter fra valgkretser og representanter valgt fra partilister for å sikre en samlet proporsjonal representasjon.
Les mer om valgsystemet i New Zealand på nettstedet til Electoral Commission
Under det gamle valgsystemet hadde små partier store problemer med å bli valgt inn i parlamentet. Dette har endret seg slik at parlamentet ikke lenger er dominert av et fåtall store partier.
Les mer: Valgloven fra det norske parlamentet stikker kjepper i hjulene for småpartiene
– Folk var blitt litt lei av den intense konfronterende naturen til parlamentssystemet, regjeringen versus opposisjonen. Håpet var at MMP, fordi partiene måtte jobbe mer samarbeidsvillig i koalisjon, ville få en ny mindre konfliktfylt, mer konsensusbyggende kultur, forteller Arseneau og legger til at dette er delvis oppnådd.
Også måten forvaltningen jobber på har gjennomgått store endringer etter innføringen av det nye valgsystemet.
I dagens 54. New Zealand-parlament er seks parlamentariske partier representert av 123 parlamentsmedlemmer. Parlamentsmedlemmene representerer 65 generelle valgkretser og sju Māori-valgkretser. De øvrige 51 medlemmene er valgt gjennom partilistene.
0 kommentarer