Øst-Belgia (Ostbelgien) er den tysktalende regionen i Belgia og utgjør én av landets tre språklige samfunn. Regionen har en viss grad av selvstyre med sitt eget parlament, og er med andre ord eksempel på en deliberativ forsamling slik som det norske Sametinget. Parlamentet håndterer saker knyttet til kultur, utdanning, og sosiale tjenester for det tysktalende samfunnet i Belgia.
En nyhetsmelding fra det østbelgiske parlamentet beskriver at det grunnlag for beslutningen ble brukt en modell som var spesielt utviklet for det tysktalende samfunnet av en gruppe belgiske og internasjonale eksperter.
Initiativet skal bidra til:
Vedtaket innebærer at borgerdeltakelse skal skje gjennom ulike organer og prosedyrer. Borgerforsamlinger vedtar anbefalinger om bestemte temaer, inkludert de som borgerne selv foreslår. Disse diskuteres deretter på like fot med parlamentarikere og regjeringen, for å avgjøre om og hvordan anbefalingene skal gjennomføres. Prosessen skal resultere i en form for avtale mellom politikere og borgere om hva som vil bli gjennomført og hva som ikke vil bli det.
Les også: Slik unndro Oslo kommune lovbestemt direkte demokratisk medvirkning på Skøyen i Oslo
Gjennom deltakelse i borgerforsamlingene får borgerne en dypere forståelse av politikerens arbeid: De får innsikt i hva det innebærer å innhente informasjon, utveksle argumenter og til slutt enes om en tekst.
For å nå målene er tre grunnprinsipper vedtatt:
Kontinuitet: Borgerne innkalles med jevne mellomrom til forsamlinger for å diskutere bestemte temaer og vedta anbefalinger. Et borgerråd organiserer forsamlingene og overvåker gjennomføringen.
Representativitet: Deltakerne velges ved loddtrekning. Dette sikrer at også de som vanligvis ikke kommer til orde, kan delta. Utvalget tar hensyn til faktorer som alder, kjønn, geografisk opprinnelse og sosioøkonomisk bakgrunn, for å sikre et representativt utvalg. Det er også en jevn utskifting av deltakere.
Kvalitet i dialogen: Borgerne får grundig forberedelse, informasjon og veiledning, slik at de kan formulere sine anbefalinger på en kunnskapsbasert måte.
Borgerdialogen i det tysktalende samfunnet i Beliga bygger på tre enheter:
Kjernen i dialogen er borgerforsamlingen, hvor temaer diskuteres og anbefalinger utarbeides. Forsamlingene holdes 1-3 ganger i året med 25-50 medlemmer, som velges tilfeldig blant innbyggere over 16 år med bosted i det tysktalende området. Personer med offentlige verv utelukkes for å unngå interessekonflikter.
Borgerrådet, som også velges ved loddtrekning og består av 24 medlemmer, bestemmer temaene. Rådet utarbeider forsamlingene og evaluerer gjennomføringen. Rådets medlemmer sitter i 18 måneder, med en tredjedel byttet ut hvert halvår.
Les også: Unødvendig med stortingsvalg ettersom en liten krets uansett bestemmer
En fast sekretær støtter borgerrådet og tar seg av den daglige driften, inkludert forberedelse av møter, organisering av loddtrekning, valg av moderator, informasjonsutvalg, kommunikasjon, budsjettering og logistikk. Sekretæren tilhører parlamentsadministrasjonen og utnevnes av greffieren – en funksjonær med ansvar for administrative oppgaver i parlamentet inkludert at protokoller og prosedyrer følges.
Borgerrådet fastsetter temaene for borgerdialogen. Temaene bør vanligvis ha en direkte tilknytning til ansvarsområdene i det tysktalende samfunnet. Denne begrensningen er viktig, da både borgerne og politikerne ønsker at anbefalingene fra borgerforsamlingen faktisk kan gjennomføres. Temaer utenfor dette kan kun behandles hvis de har et svært høyt samfunnsmessig interesse.
Borgerrådet kan velge temaer som foreslås av medlemmene, parlamentsfraksjoner eller regjeringen, men disse er begrenset til maksimalt tre forslag per år. Også innbyggerne kan komme med forslag, forutsatt at minst 100 personer støtter dem. Til syvende og sist tar Borgerrådet en uavhengig avgjørelse om hvilke temaer som legges frem for borgerforsamlingen.
Når et tema er bestemt, innkalles borgerforsamlingen. Det forventes at borgerne bruker 2-3 dager på å diskutere temaet. For å kunne ta velinformerte beslutninger, samles et informasjonshefte, eksperter og interessenter høres, og det gjennomføres grundige diskusjoner. Prosessen ledes av en erfaren moderator. Til slutt utarbeider borgerforsamlingen en rekke anbefalinger, helst i konsensus.
Anbefalingene skal følges opp med handling. Parlamentet og regjeringen har det primære ansvaret, og prosedyren legger opp til åpen dialog mellom borgere og politikere. Først blir anbefalingene presentert i en offentlig komitéhøring, der de diskuteres sammen. Deretter møtes komitémedlemmene og de ansvarlige ministrene for å utarbeide en uttalelse om anbefalingene, hvor de forklarer om og hvordan anbefalingene vil bli implementert. Hvis en anbefaling ikke skal gjennomføres, må dette begrunnes eksplisitt. Til slutt møtes borgerne og politikerne igjen for å diskutere uttalelsen.
Borgerdialogen avsluttes ikke der. Borgerrådet følger implementeringen av anbefalingene. Innen ett år holdes en ny offentlig komitéhøring der deltakerne i borgerforsamlingen får en rapport om hvordan anbefalingene har blitt fulgt opp. Flere møter kan organiseres ved behov.
Borgerrådet vedtar hvert år et budsjett som må godkjennes av parlamentspresidiet. Etter godkjenning blir de nødvendige midlene satt av i PDGs budsjett.
Finansieringen dekker lønnen til den faste sekretæren, godtgjørelser til borgerne som deltar i borgerrådet og borgerforsamlingene, organisasjons- og logistikkostnader, honorarer til eksperter og moderator, kostnader til loddtrekningen og lignende.
Størrelsen på midlene avhenger hovedsakelig av antall, størrelse og omfang av borgerforsamlingene. Ekspertene anslår en årlig kostnad på rundt 140 000 euro for to borgerforsamlinger og ti borgerrådsmøter i året.
0 kommentarer