Denne omfattende casebeskrivelsen omhandler medvirkning i henhold til plan- og bygningsloven tilknyttet Skøyen områderegulering. Casebeskrivelsen inneholder få navn på personer da det demokratisk-prinsipielle er det redaksjonelle grunnlaget for Oagal fremfor parti- og person-fokus. Beskrivelsen inneholder mye kunnskap og referanser for lokalmiljøer, universitets- og høgskolestudenter, forskere uten partibok og folkevalgte som tar reelt demokrati på alvor.
Christian Sømme i Oagal er aktør i saken. Som leser må du legge dette til grunn. En part i saken kan vanskelig være objektiv. Men Sømme trår til med denne omfattende casebeskrivelsen av Skøyen-reguleringen fordi saken har vært noe av grunnlaget for etableringen av Oagal. Aftenposten, NRK Brennpunkt og Dagsavisen er blant mediene underveis som ikke har villet se på det demokratisk problematisk i denne saken. Mange medier tror de dekker demokrati, men skriver stort sett om politikk-delen av det, derav behovet for Oagal med demokrati som kjerne i sin redaksjonelle plattform.
Honnør for øvrig til Akersposten som har dekket innbyggerperspektivet hele veien og Kommunal-Rapport som har tatt inn debattinnlegg.
Litt mer nødvendig bakgrunn om Sømme som har vært steds- og byutviklingsaktivist fra da Oslo kommune Plan- og bygningsetaten (PBE) på 1990-tallet forsøkte å administrativt snike inn en omregulering av Astrids vei i Oslo som en del av et helt annet mandat fra politikerne. Forsøket ble stoppet med støtte av Peter Batta som da ledet Huseiernes landsforbund (Huseierne). Etterpå ble Sømme i mange år styreleder i Skøyen vel.
På oppfordring fra lokalbefolkningen tok Sømme initiativ til Folkeaksjonen for human Skøyen områderegulering i ca. 2018. Skøyen-folkeaksjonens Facebook-gruppe hadde 800 medlemmer som mål og har nådd 1400. På gruppen har aksjonistene omtalt og gjort tilgjengelig et stort antall av sakspostene i PBEs saksinnsyn. Gruppen har også vært en viktig debattarena for lokalbefolkningen og er flittig observert av sentrale aktører. Tidlig i prosessen etablerte folkeaksjonen nettstedet skoyen.no, men etter hvert ble Facebook-gruppen den mest oppdaterte.
I 2018 igangsatte Sømme også demokratiaktivist-tiltaket Medvirkningsombudet (selvutnevnt) med nettsted medvirkning.no fordi statsforvaltere (som før het fylkesmenn), Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen), byråkrater og politikere ikke ivaretar sine ombudsroller på planreguleringsområdet. Medvirkningsombudet (selvutnevnt) utviklet seg til et demokratiaktivistisk tiltak som etter hvert førte til etableringen av Oagal. Begge tiltak er pro bono samfunnsengasjement gjennom Sømmes firma Viis.
Sømme har brukt mye tid på å skrive casebeskrivelsen fordi han mener at referansen er av stor verdi i demokratisk forstand og for andre i møtet med kommune-Norge i plansaker. I skrivende stund er Sømmes klage på medvirkningen til behandling hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus – som sender den videre til Kommunal- og distriktsdepartementet. Casebeskrivelsen blir bare enda mer interessant dersom statsforvalteren avviser klagen. Det vil vise en lei side av det norske demokratiet når så mange inkludert Oslo kommune Kommunerevisjonen har påpekt lovbrudd og mangelfull gjennomføring av medvirkningen.
Men, tilbake til saken.
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten (PBE) kunngjorde oppstart av planarbeidet for områderegulering Skøyen 14. april 2015 og Oslo bystyre vedtok planen onsdag 27. september 2023.
Sakspapirer er tilgjengelig i saksinnsyn for Skøyen områderegulering del 1, S-5193 med 1810 poster og flere underliggende dokumenter for hver post. Saken fortsetter etter bystyrets vedtak som Skøyen – Områderegulering – S-5193 – Del 2 av 2. Mange dokumenter ligger også for nedlasting i denne Dropbox-mappen.
I lokaldemokratisk forstand er reguleringsplaner ekstra interessante. Demokrati er per definisjon et politisk styresett hvor folket bestemmer, noe som sjelden følges opp.
Men, innenfor plan-saker er dette gjort vanskelig å komme unna. Folkets bidrag står ekstra sterkt ved at plan- og bygningslovens formålsparagraf 1–1 sier at “alle berørte skal få medvirke”. Formålsparagrafen ble tilført dette elementet etter et omfattende forarbeid som viste at medvirkningen faktisk ikke fungerte.
Les mer: Lovfestet krav om medvirkning har hjulpet lite
I den store “ikke-greenfield” Skøyen områderegulering tok herskerne på Oslo kommune rådhus og plan- og bygningsetat beslutninger som på en måte minner om tidligere tiders totalitære regimer.
Den “nye” plan- og bygningsloven (pbl) erstattet fra 2008 den tidligere loven fra 1985. Av de mange endringene som ble gjort var at adgangen til dispensasjon ble begrenset. Det samme er skjedd i Sverige og bakgrunnen er at politikere i for stor grad tilsidesatte lange planprosesser ved å gi dispensasjoner som tilsidesatte grunnlaget for prosessene inkludert innbyggermedvirkning. Medvirkning ble dessuten tatt inn allerede i plan- og bygningslovens formålsparagraf.
Lovprosesser er omfattende, relaterer seg til andre lover inkludert Grunnloven og inkluderer gjerne erfaringer fra internasjonale samarbeid, forpliktelser i forhold til internasjonale avtaler, forskning og filosofi. Ved å følge loven vil makthaverne opptre i samsvar med alt dette. De som ikke følger loven – i plansammenheng ofte tillitsvalgte politikere og offentlige tjenestemenn med høyere utdanning og gode heltidsjobber – setter man ikke bare loven, men også fundamentet for den til side.
Beslutningstakere som opptrer i strid med demokratiets lovgivende forsamling blir kalt herskere av Oagal.
Herskere har få lover og demokrati å forholde seg til. Mange planetater og kommunestyrer opptrer på måter som minner om dette. De tror øyensynlig at deres arbeid og vedtak kan tilsidesette lov og forarbeid.
Mens innbyggerne har tillitsfull forventning til at byråkrater er deres offentlige tjenestemenn, har mange etater og byråkrater sin egen, administrative og ikke-politiske dagsorden. Dette resulterer i at de møter innbyggere med en overlegen holdning til sin egen kunnskap og faglighet – mange ganger også med en argumentasjon som er basert på føleri og fattigere innsikt enn hva de erfarne og høyt utdannede innbyggerne kan stille med.
Dog er det en viktig forskjell: Tjenestemennene sitter med makten, og det blir slik som de bestemmer. Folket har ikke en sjans og ender opp med å tjene tjenestemennene. Tjenestemennene sitter med makten og kan argumentere i filler innbyggernes innsigelser og protester. Innbyggere blir såpass utkjørt av kampen at det å skaffe penger til og ta seg tid til å saksøke den mektige motparten er helt utenkelig – og utfallet i det blå fordi politikkindustrien står så sterkt også overfor domstolene.
Når loven og dens intensjoner blir argumentert i filler har vi også et eksempel på hvordan byråkratiets produksjon er bortkastet. Byråkratiet bruker da store ressurser på noe det allerede er brukt ressurser på og som ikke skal brukes ressurser på fordi arbeidet er oppsummert i lovgivning. Slik blir mye nødvendigvis større og dyrere, på innbyggernes bekostning.
Forut for loven avla Planlovutvalget og Bygningslovutvalget sitt arbeid tilknyttet endringer i loven. Planlovutvalget hadde spesiell fokus på arealplanlegging og Bygningslovutvalget på byggesaksbehandling. Odelstingsproposisjonen bygde videre på utvalgenes arbeid.
Veldig mye av argumentasjonen og lovfortolkningen til innbyggere tilknyttet Skøyen områderegulering ligger tett opptil konkrete formuleringer av intensjonen med loven som forarbeidet viser. Det er mye for innbyggerne i Norge å hente på at loven og dens intensjoner faktisk blir fulgt. Noen syns loven trenger å bli enda strammere for at herskerne skal følge den. Men inntil det eventuelt skjer så kan mye oppnås ved at herskerne tenker demokrati og følger loven.
Noen punkter fra Planlovutvalgets første delutredning: Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven (NOU 2001: 7).
Planlovutvalgets andre utredning med lovforslag: Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II (NOU 2003: 14).
Bygningslovutvalgets første delutredning: Mer effektiv bygningslovgivning II. NOU 2003:34. Grunnprinsipper og veivalg. Utbyggingsavtaler.
Bygningslovutvalgets andre delutredning med lovforslag: Mer effektiv bygningslovgivning II. NOU 2005:12. Denne NOU-en akkumulerer det tidligere arbeidet og tilfører ikke så mye nytt av prinsipiell art i forhold til de tre forutgående NOU-ene.
Til sist i rekken kom lovforslaget, den gang før Odelstinget var nedlagt og dermed i form av Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven (plandelen). Den bygger på NOU-ene og tilfører ikke så mye nytt, dog et konkret forslag til lov.
Les mer: Ville medvirkningen ha spilt noen rolle? Herskerne finner nødhavn i forvaltningsloven
I tillegg til loven og det omfattende forarbeidet har flere regjeringer stilt seg bak hva medvirkning skal bidra til i henhold til plan- og bygningsloven og flere veiledninger på regjeringens.no.
En veileder er utviklet for å formidle prinsipper og gode eksempler for medvirkning i planprosessene etter plan- og bygningsloven, foreligger også på engelsk og inkluderer en omfattende metodeoversikt for medvirkning. Her blir ikke minst “tidlighetsprinsippet” beskrevet (side 11). Tidlighetsprinsippet beskrives slik:
Det foreligger også veiledning om enkeltbestemmelsene for medvirkning i planlegging etter plan- og bygningsloven.
Alt dette var lett tilgjengelig før Skøyen områderegulering ble påbegynt. Det interessante er at man som legmann ved 2-3 timers lesning kan sette seg inn i intensjonene med loven, loven og hva som er lurt for virkelig å få til god medvirkning. Det fremgår tydelig (side 11) at studier viser at det ikke foregår omfattende medvirkning utover lovens minstekrav med blant annet Oslo-medvirkning som dokumentasjon, og at det for mange er viktig at politikerne er synlige og tar eierskap.
Regjeringen byr også på en omfattende litteraturliste tilknyttet medvirkningsveilederen.
Når de ansvarlige for Skøyen-planen i tillegg faktisk er høyt utdannete offentlige tjenestemenn og ikke legmenn, så burde vel alt være duket for et meget godt medvirkningsarbeid?
Nei, slik ble det ikke. I stedet kom en prosess hvor det å komme befolkningen i møte var lite aktuelt. Dette er et viktig poeng i casebeskrivelsen. Det har vært mange anledninger til å innrømme befolkningen medvirkning. Ved hver vurdering kom Oslo til at så ikke skulle skje.
Før arbeidet med Skøyen områderegulering var det vedtatt å bygge Fornebubanen. Tilknyttet dette hadde kommunen innkrevd utbyggerbidrag. Ettersom tomter ikke kan vedtas utvidet, så må slike bidrag nødvendigvis finansieres ved å utnytte tomtearealer mer. Det betyr i praksis ofte i høyden.
Fornebubane-prosjektet er dessuten preget av voldsomme kostnadssprekker som har medført behov for å skaffe tilleggsfinansiering. Dette ligger trolig bak kommunens ønske om å selge ut tomter i Bestumkilen fremfor å utnytte kilen til båt- og friluftsområde.
Statens knutepunktstrategi sier i korthet “høyt og tett” i knutepunkt. Mange steder i landet inkludert Skøyen kommer strategien inn som en joker i ermet for tilhengere av å bygge høyt.
Slike politiske ønsker og vedtak kan i realiteten ha satt Skøyen-innbyggerne sjakk matt før planarbeidet startet.
Og for en start!
I april 2015 ble Skøyen-befolkningen varslet om oppstart av en ny områdereguleringsplan for Skøyen. Enda loven sier at alle berørte skal få medvirke, valgte Oslo kommune Plan- og bygningsetaten å avholde informasjonsmøte. Det skjedde 1. juni 2015 i Skøyen kirke. Fagmiljøer regner informasjonsmøter som viktige nok, men som enveis kommunikasjon og ikke som et medvirkningstiltak.
Det som var ukjent for mange da var at daværende byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen den 17. mars 2015 bestilte “Byplangrep Skøyen”. Byrådsavdeling for byutvikling (BYU) fikk byplangrepet oversendt 25. juni 2015 “til orientering”.
Uten politisk behandling i bystyret ble byplangrepet benyttet som en reguleringsplan uten å være det.
Fem år senere skulle det vise seg at statseide Bane Nor, som da sto midt i tvister om planen med kommunen, reagerte sterkt på dette:
Vi mener generelt at det bør være enighet om de overordnede premissene før man går videre med så detaljert planlegging som kommunen her har gjort. Kommunens praksis med bruk av uformelle planer som grunnlag for områderegulering er etter vår erfaring uheldig, og vi mener at prosessen med utarbeiding av byplangrep utenfor rammene av plan- og bygningsloven i dette tilfellet har bidratt til å skyve helt sentrale avklaringer med sektormyndigheter altfor sent ut i planprosessen. Bane Nor
Med andre ord hadde byrådsavdelingen – bare 25 dager etter informasjonsmøtet – skaffet seg et byplangrep utenfor loven som den kunne benytte for Skøyen. Byplangrepet ble dessuten lagt til grunn for arbeidet med Skøyen områderegulering, så hva befolkningen egentlig måtte ha av innspill og meninger ville da ikke spille noen videre rolle – stikk i strid med forarbeidet, intensjonene og veiledningen til plan- og bygningsloven. Fra første stund var befolkningen tatt ved nesen.
Hva statlige forvaltningsorgan som Bane Nor og Statens vegvesen måtte mene var, jamfør Bane Nors observasjon, heller ikke noe kommunen ønsket å invitere til medvirkning om ved å utarbeide byplangrepet.
Plan- og bygningsloven skal ivareta mange interesser. Mange statlige virksomheter skal alltid høres i plansaker og flere av dem har innsigelsesrett.
To av dem er Bane Nor og Statens vegvesen. Bane Nor er ansvarlig for infrastrukturen på jernbanen i Norge og Statens vegvesen for riksveinettet. Skøyen er allerede et tett bebygget område – langt fra noe “green field” – og blant landets største trafikknutepunkt med varslede utredninger og planer for utviklingen av kommunikasjonsårene. Noen nye tomter for tog og motorvei vil ikke dukke opp her og å regulere feil i forhold til dette var noe som ikke kunne godkjennes.
Så mens offentlige virksomheter i mange tilfeller kommer inn med sin innsigelsesrett i strid med lokalbefolkningens interesser, har situasjonen på Skøyen vært omvendt med manglende dialog og medvirkning for alle parter. Konsekvensen er i skrivende stund at Oslo kommunes vedtak 27. september 2023 av Skøyen områderegulering er påklaget til departementet og ikke anses som gjeldende av Statsforvalteren.
Da Byplangrep Skøyen kom hadde Skøyen allerede (Revidert) Kommunedelplan Skøyen 1994, men så ble Oslos kommuneplan for 2015 vedtatt 23. september 2015. Med grunnlag i denne og Byplangrep Skøyen vedtok Bystyret i hovedstaden detaljreguleringen av Drammensveien 149 “Orkla-blokka” den 15. juni 2016 (sak nr. 160/16).
Dette vedtaket ble altså fattet mens arbeidet med områdereguleringen pågikk. Skøyen vel påklaget vedtaket av Orklas nye hovedkontor. Med følgebrev fra plan- og bygningsetaten gikk klagen til Fylkesmannen i Oslo og Akershus som har en rolle som ombud for innbyggerne. Fylkesmennene heter nå statsforvaltere og er stort sett ledet av folk som har vært politikere i hele sitt liv.
Fylkesmannen avviste klagen fra Skøyen vel og følgende var sentralt i begrunnelsen:
I ettertid er det på det rene at høydene på Orklas hovedkontor (et såkalt signalbygg) i høyeste grad er blitt selve referansen i arbeidet med Skøyen områderegulering. At bygget skulle bli referansen samsvarer ikke med Fylkesmannens vurdering, men hvor helt åpenbart for lokalmiljøet.
Mens Bane Nor reagerer kraftig på prosessen med bruk av byplangrep utenfor plan- og bygningsloven, synes Fylkesmannen at slike omgåelser av loven er i orden.
Etter fylkesmannens vedtak ble det så fritt frem også for detaljreguleringer av i alle fall Harbitzalléen 1-7, Drammensveien 145-147, Drammensveien 126 (enda et signalbygg) og Prinsessealléen 8. Hvert av prosjektene er omfattende og i sum setter de et stort preg på Skøyen. Det er vanskelig å komme forbi at prosjektene vil innvirke på Skøyen områderegulering som Statsforvalteren i Oslo og Viken (tidligere fylkesmannen) per 7. juni 2024 legger til grunn at den fortsatt er uten rettsvirkning.
Christian Sømme valgte 9. august 2018 å påklage vedtaket til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen (nå Sivilombudet) påpekte at fristen for å klage er ett år fra forvaltningens endelige avgjørelse, men at ombudsmannen likevel hadde anledning til å ta saken opp av eget tiltak. “Vi har vurdert klagen din og de mottatte dokumentene, og ikke funnet grunn til å ta saken opp uten hensyn til klagefristen”.
Ergo kunne Sivilombudsmannen. Men, ville ikke.
Dette Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen har som oppgave å føre kontroll med den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste for å hindre at det øves urett mot den enkelte, og for å bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Også ombudet er ledet av politiker.
At Kommuneplandel Skøyen i det hele tatt eksisterte skyldes et stort engasjement for nærmiljøet. Bydelpolitikerne i Ullern bydel gjorde dessuten noe så sjeldent som å lage sine egne mulighetsstudier i forkant av reguleringsarbeidet for Skøyen.
Årsaken var at kommuneplanen for Oslo frem mot 2030 hadde avsatt området Skøyen og Bestumkilen, samt området Vækerø, Sollerud og Lilleaker, til utviklingsområde med krav til felles planlegging.
Bydelsutvalget ønsket å komme planetaten i forkant og har stått samlet gjennom hele arbeidet med Skøyen områderegulering, unntatt i forhold til Bestumkilen som folkeparken. Bydelspolitikerne har stilt seg sammen med de ca. 35.000 innbyggerne i bydelen og alle som i tillegg bruker Skøyen som arbeidsplass og fra andre bydeler. Selv ikke dette har gitt inntrykk i planetat og hos rådhuspolitikere, og viser ytterligere hvor vanskelig det har vært å oppnå medvirkning i saken.
Første forslag til Skøyen områderegulering gikk til politisk behandling 29. juni 2018 og var signert av plan- og bygningsetatens etatsdirektør og avdelingsdirektør for byutvikling.
Et av de foreslått tiltakene ville medføre riving av boligkvartalet Amalienborg. Plan- og bygningsetaten hadde ikke valgt å ta et forhåndsmøte om dette med beboerne, som fikk kjennskap til en uviss skjebne for sine hjem gjennom media. Dette gir også innsyn i etatens null-holdning til dialog med innbyggere.
Det er lite empatisk og dårlig moral å fortelle folk gjennom media at de foreslår å rive hjemmene deres.
På side 38 i forslaget var en oversikt over medvirkningstiltak, som blir gjennomgått nedenfor:
Det kan virke som om tjenestemennene bak forslaget mener at kravet om medvirkning er innfridd i og med at det er gjennomført medvirkning – et ja- eller nei-spørsmål hvor svaret er ja. Men, medvirkningen er ikke gjort etter loven eller intensjonen med loven som fremgår av forarbeidet. Verken de berørte eller noe som kunne ligne på et representativt utvalg har fått medvirke. Til tross for omfattende veiledning og metodeverk tviholdt etaten på at høringer og informasjonsmøter var tilstrekkelige.
En oppdatering av planen kom 28. august 2018.
Å oversende til politisk behandling innebærer at saken går fra administrasjonen til den politiske ledelsen i kommunen, i dette tilfellet Byråd for byutvikling Hanna Marcussen. Marcussen er medvirkningstilhenger og under overskriften Medvirkning er nøkkelen til bedre byutvikling uttalte hun 14. januar 2018 i Magasin.Oslo.Kommune.no:
Vi må motivere flere til å engasjere seg i planene for byen vår tidlig i prosessene. Folks lokalkunnskap er nøkkelen politikerne trenger til å ta gode avgjørelser, medvirkning er demokrati i praksis. Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling i Oslo, 14. januar 2018
Byutviklingsråd Marcussen var ikke tilfreds med forslaget til områderegulering og sendte det i retur til plan- og bygningsetaten for videre arbeid.
Les mer: Beveger vi oss bort fra demokratiet?
Ettersom medvirkningstiltakene fra kommunen var så mangelfulle, samlet lokale krefter seg igjen slik bydelspolitikerne hadde samlet innbyggere til dialogmøter tilknyttet Ullern bydels mulighetsstudie. Denne gangen var det utbyggerne som gjennomførte Kafédialog Skøyen i samarbeid med Folkeaksjonen for human Skøyen områderegulering. Saksbehandleren for Skøyen områderegulering opplevde at hensikten med møtet var at resultatene fra kafedialogen primært skulle brukes av utbyggere som innspill til sine reguleringsforslag. Kafédialog Skøyen ble gjennomført i to omganger med en egen sluttrapport som ble utgitt 12. februar 2019.
Like før dette ønsket Oslo kommune Kontrollutvalget å se nærmere på medvirkning i planprosesser og vedtok 29. januar 2019 (sak 11) at Oslo kommune Kommunerevisjonen skulle foreta en undersøkelse. Skøyen områderegulering var én av reguleringsplansakene som ble satt under lupen.
Andre forslag til Skøyen områderegulering kom så 8. november 2019 med høringsperiode frem til 6. januar 2020. Like etter kom Kommunerevisjonens Rapport 16/2019 Medvirkning i reguleringsplaner som de lokale aksjonistene sørget for at inngikk i saksgrunnlaget etter som det er ingen automatikk i slik anvendelse av kommunerevisjonens arbeid.
Les mer: Medvirkning på Skøyen må skje ordentlig etter kommunerevisjonens rapport
Oversikten over medvirkningsarrangement på side 44 i andreutkastet var slik:
Det mest interessante med den nye tabellen er at det ikke ble funnet anledning til å gjennomføre nye medvirkningstiltak fra den første versjonen ble sendt til politisk behandling 29. juni 2018 og frem til den andre versjonen kom 8. november 2019.
I tabellen er det nå tatt inn Åpen kontordag på Skøyen kl. 12–18 den 15. august 2017, et tidspunkt hvor mange arbeidstakere er på jobb eller opptatt med private gjøremål. I Kommunerevisjonens rapport omtales kontordagen på side 22. Kontordagen ble gjennomført ved at innbyggere kunne stille spørsmål og få svar, men revisorene slår fast at innspillene som kom inn ikke ble dokumentert. Det fremgår av revisjonsrapporten at plan- og bygningsetaten vurderte åpen kontordag som velfungerende, men å føre dette opp som medvirkning uten at innspill ble nedtegnet gir et misvisende bilde av praksisen i Oslo kommune, som har vedtatt å være en foregangskommune på området.
Høringsperioden som fulgte andreversjonen ble også listet som medvirkning, til tross for at lovens intensjon er at medvirkning primært retter seg mot innbyggere, mens høringer i hovedsak er et virkemiddel for profesjonelle aktører. Også her ble det avholdt åpent møte, som regnes som enveiskommunikasjon.
Et viktig moment i denne høringsperioden var at Kommunerevisjonens rapport inngikk i saksgrunnlaget. Rapporten var kritisk til medvirkningen på Skøyen. Særlig alvorlig var at Kommunerevisjonen ikke kunne se at etaten hadde gjennomført en tilfredsstillende kartlegging og vurdering av grupper med behov for særskilt tilrettelegging, noe som er i strid med plan- og bygningsloven § 4–1, hvor det heter at:
planprogrammet skal gjøre rede […] for opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt … pbl § 4–1, 2. ledd
Kritikken var så tydelig at etatsdirektør Siri Gauthun Kielland, som tiltrådte stillingen mens Skøyen områderegulering pågikk, under et nettmøte arrangert av Oslo Velforbund 13. april 2021 oppsummerte Kommunerevisjonens evaluering med at «Skøyen-medvirkningen fikk stryk».
Skøyen-planen har fått mye kritikk for medvirkningen, og her kan vi bare si at hastverk er lastverk når det kommer til medvirkning. Plan- og bygningsetaten hadde svært stramme tidsfrister for å levere planforslaget, og det ble gjort et valg om at medvirkningen skulle skje ved offentlig ettersyn av planen, altså i høringsperioden. I etterkant kan vi si at det var en feil beslutning, og at resultatet ikke ble en raskt levert plan, kanskje som følge av manglende medvirkning.
Etatsdirektør Siri Gauthun Kielland, Oslo Velforbund, 13. april 2021
Etatsdirektøren reiste samtidig prinsipielle spørsmål om hvordan medvirkning faktisk bør gjennomføres. Uttalelsene kan leses som en erkjennelse av behov for styrket kunnskap og praksis i etaten, samtidig som den etablerte forståelsen av at «medvirkning ikke er medbestemmelse» ble videreført. Medvirkning er imidlertid et selvstendig begrep med klar forankring i lov og forarbeider.
[..] Den største utfordringen er kanskje hvem som deltar når i prosessen og hvor. Får vi med oss alle aldersgrupper? Får vi med oss mindre ressurssterke grupper? Betyr demografiske forskjeller i byen at prosessene må utformes ulikt for å gi bedre medvirkning? Hva med dem som ikke har tid eller kapasitet til å sette seg inn i omfattende plandokumenter, eller som er usikre på hva de kan gi innspill til og hvordan de kan gjøre det? [..]
Etatsdirektør Siri Gauthun Kielland, Oslo Velforbund, 13. april 2021
Til tross for disse erkjennelsene kom tredje forslag til plan 19. april 2021, senere revidert som et fjerde forslag 22. november 2022 og oversendt byrådet, uten at de påpekte svakhetene i medvirkningen ble rettet opp. Det vedtatte dokumentet viser ingen tydelig justering i tilnærmingen. Dette innebærer også at vedtaket i bystyret, som bygget på kontrollutvalgets innstilling og Kommunerevisjonens rapport, ikke er fulgt opp i praksis.
Etatens redegjørelse for oppfølging av lovbruddet begrenset seg til følgende:
Vi har tidligere sendt høringsuttalelsen til bydelene sentralt, men har nå også tatt direkte kontakt med lederne av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i bydel Ullern og bydel Frogner. De hadde ingen kommentarer til planarbeidet.
Byutviklingsutvalget inviterte til seminar 11. mai 2023 i Oslo rådhus. Seminaret er tilgjengelig som TV-opptak.
Journalist Vidar Bakken i Akersposten valgte å dekke saken gjennom et debattinnlegg. Akersposten har fulgt plansaken over tid med særlig vekt på innbyggerperspektivet, i kontrast til større medier som i hovedsak har videreformidlet utbyggers og etatens presentasjoner.
Bakken peker på at mangelen på reell medvirkning og dialog var et gjennomgående tema i innleggene fra aktører som ville bli berørt av planen.
«Det medførte ikke mye selvkritikk, verken fra Byrådet eller Plan- og bygningsetatens side. Snarere tvert imot», skriver Bakken.
Han viser videre til omfattende kritikk fra representanter for båtforeninger, bydelsutvalget i Bydel Ullern, Skøyen Miljøforum, Folkeaksjon for human Skøyen områderegulering og flere av de største grunneierne i området. Samtidig ble det presentert en oversikt over plan- og bygningsetatens egen vurdering av sitt arbeid med medvirkning.
Bakken påpeker også at byråd Hanna E. Marcussen tidligere hadde instruert etaten om å øke byggehøydene, etter at innspill i planprosessen pekte i retning av lavere høyder.
Oagal viser til dette som et eksempel på hvordan politiske føringer kan sette faglige vurderinger og innbyggerinnspill til side, noe som kan bidra til uklarhet om hvorvidt medvirkningen faktisk er tillagt vekt.
Resultatet er uansett at medvirkningen ikke får reell betydning.
Folkeaksjonen for human Skøyen områderegulering reagerte også på manglende oppfølging fra både politisk ledelse og plan- og bygningsetaten, og tok kontakt med kommunens kontrollutvalg for å orientere om det prinsipielt problematiske i situasjonen.
Kontrollutvalget fulgte ikke henvendelsen opp på en synlig måte, noe som gir inntrykk av at utvalget ikke har fungert som et effektivt korrektiv i denne saken.
Les mer: Her kan du bestille Sømmes brev til Kontrollutvalget
Skøyen områderegulering ble til slutt vedtatt etter mer enn åtte år med planarbeid, på det siste bystyremøtet til det avgående flertallet som også hadde hatt hovedansvaret for medvirkningsprosessen. Opposisjonen argumenterte for utsettelse av vedtaket, blant annet med henvisning til mangler ved planen og medvirkningen. Vedtaket ble likevel fattet onsdag 27. september 2023.
Les mer: Oslo kommune bryter lover og tvinger Skøyen-planen gjennom
Saken er fortsatt ikke avsluttet. I brev til Oslo kommune Bystyrets sekretariat skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken: «Vi forstår det slik at hele planen er vedtatt uten rettsvirkning».
Bakgrunnen er sammensatt.
Fem bystyrerepresentanter har sendt krav om lovlighetskontroll.
Statens vegvesen og andre har fremmet innsigelser til områdereguleringen. Når en plan vedtas med innsigelser fra organer med innsigelsesrett, skal saken sendes departementet for endelig avgjørelse via statsforvalteren.
Også Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) har påklaget vedtaket. Som innbygger på Skøyen og Medvirkningsombudet (selvutnevnt) har Christian Sømme også klaget og mener at reguleringen er ugyldig når medvirkningen ikke er gjennomført i samsvar med plan- og bygningsloven.
Christian Sømme er Oagals redaktør og demokratiaktivist. Overalt i Norge og internasjonalt møter han mennesker som ikke kan assosiere seg med og føler maktesløshet overfor beslutningene til politikere, offentlig administrasjon og domstoler. Han har etablert Oagal som en uavhengig mediekanal for å dekke disse problemstillingene, oppsummert som «reelt demokrati». Sømme har vært tillitsmann, by- og stedsutviklingsaktivist i en mannsalder, og demokratiaktivist som Medvirkningsombudet (selvutnevnt) fra 2018 og med Oagal fra 2024. (Foto: Thomas Eckhoff)
0 kommentarer