Demokratiet svekket under partiorganisasjoners ledelse

[Excerpt]Det er et faktum at bedrifter og organisasjoner utvikler seg på godt og vondt under noens ledelse. Det gjelder også demokratier.[/Excerpt]

Gjennom årene er en gjenganger at medlemmer av partiorganisasjoner skriker uforstående opp ved dreininger av den politiske stemningen.

Oagal har særlig lagt merke til at partier på venstresiden reagerer på det de kaller høyreekstremisme. Skylden for høyreekstremismen er…. høyresiden sin, uansett hvilket flertall som har makten for øyeblikket. Ja, det gjelder også dersom venstresiden har hatt sin del av maktfordelingen over tid, kanskje også mer makt enn høyresiden.

Når en bedrift går bra så er det under bedriftslederens ledelse. Går det dårlig, er det også et lederansvar. På samme måte utvikler Demokratier seg under politisk ledelse. Når tilliten til hele demokratiet blir svekket kommer dette som en reaksjon på denne ledelsen. Når for eksempel høyresiden styrker seg så er det som en reaksjon på beslutningene på venstresiden.

Tilliten til demokratiet blir svekket under dagens politiske ledelse.

Det kan virke som om folkestyring er et gammelt fenomen. Vi refererer gjerne til de gamle grekerne som opphavsmenn til demokratisk styresett, enda det har vært demokratier så lenge to eller flere mennesker har samarbeidet. USA skrev sin konstitusjon i 1787 i en tidsånd hvor den franske revolusjonen førte til utformingen av erklæring om menneskets og borgerens rettigheter i 1789. Dette ble en viktig inspirasjon til bevegelser verden over og oppfulgt av flere franske grunnlovsversjoner. Sterkt påvirket av dette fikk Norge sin grunnlov 17. mai 1814.

Men, til tross for at disse begivenhetene er mer enn 200 år gamle så har folkestyret fortsatt å utvikle seg. For Norge sin del kjempet seg til medstyring av militæret, menigheter og etterhvert landets selvstendighet i 1905 fra den såkalte unionen med Sverige. Nordmenn har kjempet for allmenn stemmerett, stemmerett for kvinner og mer rettferdig fordeling av goder i samfunnet.

I dag feirer vi demokratiet og vil beskytte det slik det er, på en slags autopilot. Dette er uheldig, fordi det underveis har utviklet seg til noe som ikke ukritisk kan bejubles.

Demokrati er et politisk system hvor folket bestemmer og er satt sammen av de greske ordene «demos» (folk) og «kratos» (makt, styre) – altså folkestyre. I litteraturen refereres det til direkte demokrati og representativt demokrati. I direkte demokrati deltar innbyggerne gjennom avstemninger og forsamlinger. Siden dette ikke alltid er hensiktsmessig, kan de sende representanter til et parlament eller kongress (forsamling). Representantene skal velges gjennom frie og rettferdige valg, skal ta beslutninger og forme lover i samsvar med innbyggernes ønsker og interesser, og stå til ansvar overfor velgerne.

Er moderne demokratier velfungerende på denne måten. Oagal vil si nei. I Norge avholdes det knapt folkeavstemninger og det har bare vært seks nasjonale siden 1905. Å la innbyggerne medvirke i andre sammenhenger er upopulært i politikkindustrien. Gjennom mitt arbeid som Medvirkningsombudet (selvutnevnt) har jeg selv observert dette til det ekstreme. Norske kommuner er ansvarlige for å se til at lovbestemt medvirkning i plansaker gjennomføres etter loven. Likevel brytes disse bestemmelsene hver dag på en dulgt måte fordi kommunene kan – det er nemlig ingen som korrigerer dem av verken politikere i sin ombudsrolle, statsforvaltere eller sivilombudet.

Da Christian Magnus Falsen under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 uttalte «all makt i denne sal», så han neppe for seg den utviklingen vi har nå. Eidsvollsforsamlingen ønsket makten til det norske folk. I dag sitter makten i politiske organisasjoner og vi har fått et organisasjonsrepresentert styresett i motsetning til et representativt styresett (representativt demokrati).

Det er ikke en gang organisasjonsrepresentativt. Det bidrar den nye valgloven til ved å utelukke mindre partiorganisasjoner.

I det organisasjonsrepresenterte styresett er det politiske organisasjoner som styrer. Det er denne mektige styringsformen som vi i dag kaller demokrati og feirer på viktige merkedager for demokratiet. Medlemmene av dette styresettet har sine egne organisasjoner som viktigste målgruppe og må med alle virkemidler kjempe seg til topps i disse for å kunne bli valgt gjennom valglister hvor innbyggerne knapt har innvirkning på navnene selv om de selv er medlemmer i partiene fordi det ofte er mektige ledere som har det avgjørende ord i udemokratiske prosesser («noen av oss har snakket sammen», «sånn blir det». «det er allerede besluttet» osv.).

Ved valgene blar formuende privatpersoner, organisasjoner og fagforeninger (som utrolig nok sitter i styringen av enkeltpartier) opp penger som er helt avgjørende for hvilke lister velgerne putter i urnene. «Frie og rettferdige valg» blir det dermed ikke.

Nei, det er ikke slik at denne organisasjonsrepresenterte styringen bare er elendighet. Partiorganisasjonene sørger for å holde en linje i saksområder og justis på organisasjonsmedlemmer i forhold til å følge denne. Dermed får velgerne en forutsigelighet og kan også velge partier som tiltaler dem ideologisk.

Men, det organisasjonsrepresenterte styresett har like fullt utviklet seg til en politikkindustri utenfor innbyggernes styring og kontroll.

Styresettet er langt i fra det som skal kjennetegne et velfungerende demokrati og at folk i demokratier verden over forstår dette kan du se på sviktende tillit og raseri mot denne industrien. USA førte an med sin konstitusjon som ble ratifisert i 1789 og det er til ettertanke at Kongressen i dette ideologisk førende demokrati i vår tid ble stormet 6. januar 2021.