I kommunal sammenheng er badeanlegg velkjente tapssluk. Likevel bygget Frogn kommune Bølgen bad og aktivitetssenter. Kommunen sitter igjen med årlige, høye driftskostnader og store tap fra rettsaker.
Bølgen bad og aktivitetssenter på Seiersten i Drøbak viser grenseoverskridende offentlig virksomhet. Tapsprosjektet til Frogn kommune viser hvordan offentlig forvaltning etablerer kostbare tjenestetilbud som rammer kjernevirksomhet, konkurrerer med privat næringsliv og kan mangle prosjekterings- og gjennomføringskompetanse.
Publisert: 26. nov 2024 Revidert: 7. feb 2026
Politikk kan være god og dårlig, men like fullt politikk. Oagal ser imidlertid i en serie artikler på skillet hvor politikken bryter med demokratiske prinsipper.
Frogn kommune ombygde sitt gamle idrettsanlegg til bad- og aktivitetssenter. Anlegget viste seg å bli veldig kostbart. Som om ikke det var nok, valgte kommunen å sparke entreprenøren Hent underveis. Grunnlaget for dette var dårlig. Frogn kommune tapte 130 millioner kroner på saken mot entreprenøren alene – inkludert Hents saksomkostninger, men pluss renter. Det ble nok også noen millioner.
Les innlegg i DN: Høyesterett har satt grenser for kommuners sammenblanding av butikk og politikk
Tap på bygging, rettsak og drift
De totale sakskostnadene summerte seg i henhold til Rett24 til nærmere 160 millioner kroner. Dette er fordelt på rundt 75 millioner kroner til motpartens advokater fra Grette og rundt 84 millioner kroner til egen bistand fra advokatfirmaet SANDS. Rett24 beskriver at Frogn kommune la skyld på advokatfirmaet. Tryg Forsikring har gått med på å utbetale 12,5 millioner kroner til kommunen. Ettersom SANDS ikke erkjenner noe ansvar til tross for denne utbetalingen, ser vi her et meget generøst forsikringsselskap.
Badeanlegg inkludert badeland synes å være mange kommuners største mareritt. Helt fra Raufoss badeland så dagens lys på 80-tallet har det vært et økonomisk mareritt for kommunen med uforutsette kostnader, høye driftskostnader og konkurser i driftsselskaper. Kanskje er dette medvirkende til at badet nå er omdøpt til Totenbadet. Et lite søk på “badeland konkurs” avdekker mange lignende historier.
Dette er så kjent at det er vanskelig å hevde at slike argumenter er etterpåklokskap sett i relasjon til Bølgen og Frogn. Fadesene tilknyttet badeland og andre idretts-, aktivitets- og kulturbygg illustrerer hvordan norske kommuner sliter med å forstå grensene for offentlig og privat virksomhet.
Dette gjelder i og for seg også statlige satsinger, som for eksempel på batterifabrikker. Det offentlige er sjeldent bedre enn næringslivet til å drive forretning.
Les også: Hvordan snakke med politikere?
Smart med badesenter i badebyen Drøbak?
Uansett valgte kommunepolitikerne å etablere et kostbart bade- og aktivitetssenter i badebyen Drøbak. Innbyggerne i badebyen trekker i sommerhalvåret til det naturlige badelandet “Badeparken”, med blant annet Parrstranda med tilhørende gressplen som yndet oppholdssted.
Allerede før dommen falt i rettssaken mot Hent var det klart at Bølgens driftsunderskudd ville belaste kommune-økonomien lenge. Ett år var det snakk om ca. én million kroner i månedlige driftsunderskudd. Kommunen visste imidlertid råd og startet med kommunalt salg av take away-pizza til kr 96 – i konkurranse med lokalt næringsliv.
Treningssenteret på Bølgen gikk heller ikke så bra enda det ikke skortet på kommunale subsidier. Frogn kommune skriver på nettstedet sitt at den i 2022 ble saksøkt av tre private treningssentre (kjeder) som med støtte fra Hovedorganisasjonen Virke hevdet at kommunen hadde tildelt Bølgen trening en rekke former for ulovlig offentlig støtte.
Les også: Dette er UiO Demokrati sin versjon av banebrytende demokratiforskning
Krigsviljen forsvant ikke etter tap på tap
Kommunen ble frifunnet i tingretten og tapte for treningssentrene i Eidsivating lagmannsrett. Erstatningsbeløpene var på totalt 525.000 kroner. Men, selv om kommunen nå selger unna eiendom og har ilagt eiendomsskatt for å fikse på økonomien etter Bølgen-misæren, var den kampvillig og åpnet lommeboka for å ta sake til Høyesterett.
Høyesterett opphevet Bølgen-dommen, men sendte den til ny behandling i lagmannsretten og trolig nye kostnader for kommunen.
Hovedorganisasjonen Virke opplever dommen i Høyesterett som et viktig steg i riktig retning i forhold til organisasjonens innsats for et næringsliv med sunn og rettferdig konkurranse. Virke opplever Høyesteretts avgjørelse av de prinsipielle spørsmålene i forhold til dette til å være i Virkes medlemmers favør.
Prinsipielt viktige spørsmål avgjort i favør av næringlivet
“Dommen fra Høyesterett slår fast at det skal være rettferdig og sunn konkurranse mellom offentlige og private aktører i Norge. Det er Virke glad for, da vi mener det vil bidra til et tryggere og mer forutsigbart næringsliv hvor private aktører tør å satse. Det er vi helt avhengig av i fremtiden”, skriver Virkes administrerende direktør Bernt Apeland i en LinkedIn-post.Han fortsetter:
“Denne dommen vil minimere risikoen for at offentlige aktører gis kunstige fordeler. Høyesterett har sendt saken tilbake til lagmannsretten, med beskjed om å avgjøre spørsmålet om hvorvidt de to konkrete tilskuddene for Bølgen treningssenter utgjør en økonomisk fordel. Men de prinsipielt viktige spørsmålene er altså avgjort til fordel for Virke, Virkes medlemmer og næringslivet for øvrig.”
Oppdatering: Kommunen tapte og ga seg til slutt
Hvordan gikk det, til slutt? Oagal skrev denne saken i november 2024. Her kommer oppdatering.
Virke opplyser så 25. juli 2025 i en pressemelding at “Lagmannsretten har konkludert med at Frogn kommune brøt loven da de ga 10 millioner kroner til det kommunale treningssenteret Bølgen.”. NRK skriver at Høyesterett anså kriteriene for at støtten var ulovlig, og sender derfor saken tilbake for ny behandling i Borgarting lagmannsrett.
Den 31. oktober 2025 skriver NRK med referanse til Rett24. at Frogn kommune valgte å trekke sin anke på saken til Høyesterett – kommunen hadde altså ikke gitt seg selv etter andre lagmannsrettsdom. Det som imidlertid fikk kommunen til å gi seg, var ikke fornuften – men en ESA-avgjørelse som konkluderte med at støtten den ga ikke var ulovlig.
0 kommentarer