Det sier Erik Solheim til Oagal. Solheim leder Europe – Asia Center i Brussel og er medlem av The China Council for International Cooperation on Environment and Development (CCICED). CCICED gir råd til styresmaktene i Kina tilknyttet miljø, utvikling og klima. Tidligere har han blant annet ledet FNs miljøprogram (UNEP) og vært statsråd og politiker for SV.
Solheims glødende miljøengasjement har bragt ham ut i verden. Bare i år inkluderer det et par dusin besøk i Kina og India – og Frankrike. Gjennom reisevirksomheten ser han norsk og internasjonalt demokrati i nytt perspektiv.
– Det er knapt noen i vestlige land som ikke syns vår demokratiske modell er den beste styringsformen. På samme vis mener folk i Kina, India og andre land at deres modell gir fordeler. Mens Vesten fortsatt har en lei, imperialistisk tendens til å ville påtvinge andre sine løsninger, går dette ikke den andre veien i samme grad, sier Solheim.
Demokratiet som styringsform har skapt enormt gjennom et par hundre år i moderne tid. Nå bremser det.
– Vestlig demokrati blir utfordret av den kinesiske modellen som leverer bedre miljøløsninger, raskere økonomisk vekst, overlegen infrastruktur og mer moderne byer. Svaret på denne utfordringene er ikke konstant å kritisere Kina, men å forbedre vår egen modell, så den leverer for folk, sier han.
– Jeg kommer til å fortsette å fortelle om positiv utvikling i Kina, selv om det irriterer noen.
Vestlig demokrati blir utfordret av den kinesiske modellen som leverer bedre miljøløsninger, raskere økonomisk vekst, overlegen infrastruktur og mer moderne byer.
Erik Solheim
Solheim sier at tilliten til demokratiske styresett svekkes jevnt ved manglende leveringsevne kombinert med stigende kostnader.
– Mange stemmer på politikere de liker minst dårlig i stedet for på representanter som de virkelig ønsker seg. Samme dag som USA valgte Trump, sa et klart flertall av amerikanere at de ikke liker mannen.
Han forteller at asiatiske ledere som Indias statsminister Modi er veldig populære hjemme, men at dette ikke når godt frem til europeiske innbyggere.
– Måten demokratiet nå fungerer på bærer ikke over tid. Demokratiet må levere bedre til innbyggerne. Da vil politikere bli respektert. I dag blir knapt noen ledere i Europe gjenvalgt.
Les også: Vi må møte sviktende tillit til demokratiet med mer demokrati, skriver fem stortingsrepresentanter i begrunnelsen for grunnlovsforslag
Solheim har en grunnleggende tro på innbyggermedvirkning. Han mener mangelen på kunnskap og erfaring blant politikere og forvaltning er årsaken til at det butter på området.
– Politikerne er usikre på hva folk kan finne på å mene og omgår derfor direktedemokratiske virkemidler. Det er dessuten en etablert oppfatning av at innbyggermedvirkning vil føre til enda langsommere prosesser og dårligere beslutninger.
Politikerne er usikre på hva folk kan mene og omgår derfor direktedemokratiske virkemidler. Det er en etablert oppfatning at innbyggermedvirkning gi enda langsommere prosesser og dårligere beslutninger.
Oagal møter ham på St. Hanshaugen i et hjem med hyller fulle av biografier og bøker om politikk, miljø og historie.
En han pløyer igjennom nå er Revolusi av David van Reybrouck. Den belgiske kulturhistorikeren og forfatteren ble i 2024 utnevnt til Arne Næss-professor. I henhold til nettavisen Uniforum er Reybrouck mest kjent for essayet “Against Elections: The Case for Democracy”. Her påpeker han at dagens demokrati – med parlamentsvalg med representanter for ulike politiske partier – er i ferd med å forvitre og trøtte ut velgerne.
– Belgia eksperimenterer med opprettelse av borgerråd- og forsamling som del av styringen av landet. Det er artig å følge. Reybrouck er en del av dette og landet viser nye veier for folkestyre i en tid hvor de tradisjonelle formene ikke leverer, sier Solheim.
Les mer: Øst-Belgias parlament oppretter permanent borgerdialog med Reybrouck blant inspirasjonskildene
Du må være innlogget for å kunne kommentere.
Det er spesielt å observere hva som skjer og hva som har skjedd gjennom de siste 3 generasjonene (jeg står nå midt i dette).
Hvis vi nå spør et gjennomsnittlig utvalg av høyt utdannede mennesker om hvem som er statsledere i europeiske land vil vi sannsynligvis få mange blanke svar. Statsledere har mistet folks oppmerksomhet, dermed har de også i stor grad blitt glemt.
Og spør du en ung voksen om hvilken lyd gjøken lager kan det hende at du får et stort spørsmålstegn som svar.