Velg Side

Imperialismen og dens etterdønninger er ikke forbi viser haka i New Zealand-parlamentet

Annonse for MyDayrate fra vår sponsor Viis
Fra vår sponsor Viis

Haka-en til Hannah Rawhiti Maipi-Clark i det aotearoiske (newzealandske) parlament (bildet] har grunnlag helt tilbake til 1840 da mange mener māori-folket ble tatt ved nesen av engelske imperialister. Foto: New Zealand Parliament

Imperialismen og dens etterdønninger er langt fra forbi. Parlamentsmedlem Hannah Rawhiti Maipi-Clark sin haka-fremføring i parlamentet i Aotearoa (New Zealand) er ett tegn på dette. Konflikten som ligger bak reflekterer den vanskelige avveiningen mellom å anerkjenne māori som urfolk og samtidig sikre alle landets innbyggere like rettigheter for loven.

Hana-Rawhiti Maipi-Clarke tilhører partiet Te Pāti Māori (se også nettstedet til partiet). Hun utførte sin haka i parlamentet den 14. november 2024 i protest mot det foreslåtte “Treaty Principles Bill”.

Lovforslaget har til hensikt å redusere rettigheter som māori-folket har kjempet hardt for i mange tiår etter å ha blitt tatt ved nesen for nesten 200 år siden.

For, vi må helt tilbake til 1840 for å forstå opptrinnet som ga Maipi-Clark, parlamentets yngste medlem, 24 timers utestengelse fra parlamentet. Da ble Waitangi-traktaten signert mellom māori-høvdinger og representanter for den britiske kronen for å regulere forholdet mellom māori-folket og de britiske bosetterne.

Les også: New Zealand viser vei med forandret valgsystem i moderne tid

Lurte māori-folket med feilaktig engelsk oversettelse

Traktaten skulle sikre sikre britisk suverenitet over landet og samtidig beskytte māori-rettigheter til deres land og ressurser. Den ble skrevet både på engelsk og te reo māori (det maoriske språket). Den maoriske versjonen lovet at māori-folket skulle beholde råderetten over sitt land (tino rangatiratanga), mens den engelske versjonen ga britene suverenitet (sovereignty). Disse forskjellene har vært kilde til konflikter helt siden traktaten ble inngått.

Derfor har māori-folket senere kjempet mot landtyveri, diskriminering og tap av kultur. Fra 1975 ble Waitangi-tribunalet opprettet for å undersøke traktatbrudd. Dette førte til en gradvis styrking av Māori-rettigheter.

Les også: Gjør direkte demokrati til smart demokrati

Mange newzealandske lover og offentlige ordninger begynte å integrere Waitangi-traktatens egentlige prinsipper. Māori-folket fikk bedre rettigheter til tradisjonelt land og ressurser, offentlig anerkjennelse av te reo Māori som et offisielt språk og økt politisk innflytelse gjennom Māori-seter i parlamentet.

Motstand blant den øvrige befolkningen

Mange newzealendere utenfor māori-samfunnet har opplevd disse endringene som urettferdige og mener at dagens politikk favoriserer māori fremfor å gi lik behandling til alle innbyggere. Kritikere hevder at det viktige demokratiske prinsippet om likhet for loven er svekket, og at det skaper etniske skiller i samfunnet.

Les også: Mangelfull likhet for loven et demokratisk ankepunkt mot dagens formuesskatt

Dette gjelder spesielt rettferdig ressursforvaltning ettersom māori har fått betydelig kontroll over vannrettigheter, fiskeri og skoger. Dette er et saksområde som vi kjenner igjen i forhold til samenes rettigheter i Norge. Māori har dessuten fått spesialtilpassede programmer og ressurser innenfor helsetjenester og utdanning for å rette opp historisk urett.

Haka mot Treaty Principles Bill

Ut av dette er Treaty Principles Bill blitt foreslått. Lovforslag forsøker å revidere hvordan Waitangi-traktaten brukes i offentlige beslutninger. Dette innebærer blant annet begrensning av bruken av traktatprinsipper som juridisk grunnlag i offentlige avgjørelser og harmonisering av politikken i favør av likebehandling av alle newzealendere behandles likt, uavhengig av etnisk bakgrunn.

Māori-folket inkludert Hannah Rawhiti Maipi-Clark opplever lovforslaget som et angrep på rettighetene de har hatt siden avtaleinngåelsen med de engelske imperalistene. Māoriene frykter at loven vil undergrave Waitangi-traktatens relevans og deres særegne rettigheter som urfolk.

Les også: Sametinget eksempel på aktivt deliberativt demokrati i Norge

Hakaen til Hana-Rawhiti Maipi-Clarke

Maipi-Clarke sin tradisjonelle haka-dans i parlamentet, inkludert istykkerriving av lovforslaget, utgjorde en kraftfull symbolsk protest. Hendelsen er langt fra den eneste i sakens anledning. Māori-folket vandrer gjennom særlig den nordlige delen av landet og sørover helt til hovedstaden Wellington. Folket uttrykker opposisjon mot det som beskrives som fortsatt engelsk-imperialistiske holdninger som rår grunnen i landet.

Dette var også bakgrunnen for opptrinnet under engelske kongeparet Charles og Camilla besøk i det newzealandske parlament i oktober 2024. Senator og  urfolksrettighetsaktivist Lidia Thorpe brøt i henhold til Guardian, BBC og Dagbladet inn og skrek
«Du er ikke kongen vår, du er ikke vår monark! Du utførte folkemord mot befolkningen vår. Gi oss landet vårt tilbake»!

Charles og Camilla er nemlig ikke bare drotter for England, men også for Samveldet av nasjoner (det britiske samveldet) hvor New Zealand inngår.

Les også: Gjør direkte demokrati til smart demokrati

Gjenspeiler spenninger i mange demokratier

Konflikten speiler en større spenning i mange demokratier inkludert Norge mellom rettferdighet i forhold til historisk urett og likhet for alle borgere uavhengig av deres historie eller bakgrunn.

New Zealands behandling av Waitangi-traktaten og Māori-rettigheter er et av de mest omfattende eksemplene på slike forsøk på å balansere disse prinsippene. Det nye lovforslaget reflekterer den vanskelige avveiningen mellom å anerkjenne Māori som urfolk og å sikre at alle innbyggere opplever like rettigheter under loven.

Se og lær om bosettingen av New Zealand

 

0 kommentarer

Send inn en kommentar