James Madison var USAs fjerde president og en sentral arkitekt bak Federalist papers.
I Federalist paper nummer 10 skrev Madison om hvordan fraksjoner – grupper med spesifikke interesser – kan true demokratiet. Han advarte både mot flertallsstyrets potensielle tyranni over mindretallet, hvor de mange tyranniserer de få, og faren for at en elite kunne få uforholdsmessig makt og dermed kunne tyrannisere de mange.
Les også: Mange fellestrekk mellom eneveldige herskere, politikere og offentlige tjenestemenn
Løsningen hans var et representativt demokrati med et stort mangfold av interesser, slik at ingen enkelt gruppe kunne dominere. Dette grunnlaget ble viktig for utviklingen av det amerikanske konstitusjonelle systemet.
Madison mente at ved å spre makten over mange nivåer og gjennom et representativt system, kunne man forhindre begge former for tyranni.
Les også: De samme partiene ønsker ikke direkte demokrati og vil overføre makt til EU
Etter at Stortinget fjernet helt den allerede marginale muligheten for innbyggere til å påvirke personvalg er det blitt enda mer naturlig for politikere å henvende seg innad i partier etter makt. Selv om politiske partier har langt flere medlemmer, er det anslagsvis 2500 personer som har hovedinnvirkning på hvem som kommer på de øverste, sikreste plassene på valglister. De har betydelig styring av sentralmakten i landet utenfor velgernes kontroll.
Det norske demokratiet har dermed kommet ut av den nødvendige maktbalansen som kjennetegner et godt demokrati.
Les også: Dette ligger i Sokrates’ betraktninger rundt demokratiet
Denne makteliten har gjennom årene påtatt sin politisk styrte administrasjon stadig flere oppgaver, ansatte og forpliktelser. Så mange mennesker har offentlig forvaltning som levebrød direkte eller indirekte at å rokke ved dette vil innebære tap av stemmer til partiet som skulle forsøke seg. Slik er det også oppstått trekk som kan beskrives som et flertallstyranni i Norge, noe som svekker reelt demokrati.
0 kommentarer