Innbyggere, sivilsamfunnets organisasjoner og næringsliv engasjerer seg overfor politikere i konkrete saker som skal behandles i fylkes-, by-, bydel- eller kommunestyrer. Politikerne engasjerer seg naturligvis også – det er mange som jobber hard for å få til et godt vedtak. Underforstått i prosessen ligger gjennomføring i samsvar med vedtak, lover og regler.

Etter at vedtak er fattet, kan vende blikket mot neste sak i visshet om at vedtaket blir satt ut i livet.

Tillit til gjennomføring av vedtak?

Eller, er det egentlig sånn?

Nei, i praksis kan det vise seg at dette tankesettet er naivt. Vedtak blir ofte helt eller delvis ikke fulgt opp.

Dette kan skyldes menneskelige feil og dårlige systemer for å følge vedtakene videre. Men, årsaken kan også være at forvaltningen eller politisk administrasjon – som for eksempel et byråd – ikke ser seg tjent med å gjennomføre. De viderefører kampen sin mot vedtakets innhold, utenfor folkestyret.

Denne betalte politiske ledelsen og administrasjonen har tid og ressurser til å legge saker i bunnen av bunken til de ble glemt eller vri oppfølgingen mer i samsvar med sine ønsker. Vanlige folkevalgte som har investert fritiden sin i å få til vedtaket har ikke denne nærheten til forvaltningen eller tilstrekkelig med tid både til forarbeid, deltakelse i by- eller kommunestyrevedtak og oppfølging av at vedtaket faktisk blir satt ut i livet.

For innbyggere blir det enda vanskeligere fordi de ikke sitter i noen besluttende posisjon eller forsamling. De må ofte kontakte de folkevalgte for å forsøke å motivere dem til å følge opp saken.

Les også: Her er Oagal-modellen for å styrke det norske demokratiet

Gjennomføring ikke som vedtatt fordi ingen passer på

Oagal har observert at vedtak treneres eller følges opp på noe som ligner med likevel ikke er i samsvar med vedtaket, samt at heller ikke lover og regler følges. I praksis betyr dette at noe annet enn vedtatt blir gjennomført.

Kontrollutvalg og kommunerevisjon kan ikke følge opp alt. I noen saker, som for eksempel når kommunene bryter plan- og bygningslovens bestemmelser om at alle berørte skal få medvirke, kunne domstolene ha grepet inn for egen maskin. Siden domstolene enten ikke bruker sin mulighet eller systemet ikke tillater det, foreslår Oagal opprettelse av en konstitusjonsdomstol og gi domstoler på alle nivåer mulighet til å ta affære uten at noen reiser sak.

Korrupsjon og etatisme i manglende oppfølging

Det ligger noe urettferdig og korrupt i at vedtak ikke gjennomføres. Det representative styresettet vårt – politikerne som skal representerer innbyggerne – blir spilt ut av noe annet. Når offentlige etater driver politikk er det ikke lenger folkestyre, men etatisme – at etater mener å vite bedre enn både folkevalgt, lov og rett.

Når dette får pågå i sak etter sak så etableres en stygg praksis som blomstrer i stedet for å bli innskjerpet. Når sikkerheten for samsvar mellom beslutning og gjennomføring etter gjeldende lovvek rokkes ved så skader dette hele folkestyrets funksjon og legitimitet.
Som Erik Solheim uttaler til Oagal: Når demokratiet ikke leverer kommer legitime krav om forandring.