Oagal har sammenlignet sentrale kriterier for folkestyrer i samarbeid med ChatGTP.
| Kriterium | Norge | Sverige | Sveits | USA | England |
|---|---|---|---|---|---|
| Personstemmer | ❌ | 🟢 | 🟢 | 🟢 | 🔵 |
| Åpne partilister | ❌ | 🟢 | 🟢 | ❌ | 🔵 |
| Borgerinitierte folkeavstemninger | ❌ | ❌ | 🟢 | ❌ | ❌ |
| Forpliktende folkeavstemninger | ❌ | ❌ | 🟢 | ❌ | ❌ |
| Direkte valg av utøvende leder | ❌ | ❌ | ❌ | 🟢 | ❌ |
| Oppløsning av parlamentet (lovgivende) | ❌ | 🟢 | ❌ | ❌ | 🟢 |
| Oppløsning av parlamentet (utøvende) | ❌ | ❌ | 🟢 | ❌ | 🟢 |
| Grunnlovsvurdering av domstoler | 🔵 | 🔵 | 🟢 | 🟢 | 🟢 |
| Sterk maktfordeling (lovgivende/utøvende) | ❌ | 🔵 | 🟢 | 🟢 | 🔵 |
| Borgerforslag til behandling | ❌ | ❌ | 🟢 | ❌ | ❌ |
| Borgerforslag forpliktende | ❌ | ❌ | 🟢 | ❌ | ❌ |
| Sterk maktposisjon (dømmende) | ❌ | ❌ | 🔵 | 🟢 | 🔵 |
| Utenlandsk innflytelse | ❌ | 🔵 | 🟢 | 🟢 | 🔵 |
| Sterk riksrettsordning | 🔵 | ❌ | 🔵 | 🟢 | 🔵 |
Det norske folkestyret, med røtter i parlamentarismen, bygger på partienes dominans. Stortingsrepresentantene velges fra lukkede partilister, der velgerne ikke har mulighet til å påvirke hvem som faktisk representerer dem i parlamentet. Dette står i sterk kontrast til USA, hvor velgerne direkte velger senatorer, representanter og – gjennom valgmenn – presidenten.
Sveits har enda en dimensjon av folkelig kontroll gjennom borgerinitierte folkeavstemninger og forpliktende mekanismer for direkte demokrati. I Norge er slike prosesser fraværende på nasjonalt nivå, noe som gir et inntrykk av at den norske modellen er mer topptung enn mange antar.
Les mer: Sveits har tverrpolitisk konsensusstyre
Makten i Norge er formelt delt mellom tre grener, men den dømmende maktens rolle er langt svakere enn i mange andre land. I USA, for eksempel, har landets høyesterett en sentral rolle i å tolke grunnloven og blokkere lover som bryter med den. I Norge er slike grunnlovsvurderinger sjeldne og lite fremtredende i offentligheten. Den dømmende makt fungerer i hovedsak som en juridisk instans, uten samme politiske innflytelse som i systemer med sterkere maktbalanse.
Les også: Forskjeller mellom parlamentariske og republikanske demokratier
Et annet aspekt er opplevelsen av økonomisk innflytelse på politikken. Nordmenn er ofte skeptiske til det amerikanske systemet, hvor kampanjer kan kreve store økonomiske ressurser. Men, i Norge påvirker også økonomiske aktører – som fagforeninger, næringsliv og sivilsamfunnets organisasjoner – politiske beslutninger, Dette skjer riktignok i mindre målestokk også dersom man multipliserer med antall ganger større innbyggertallet i USA er (ca. 60). Den norske modellen kan uansett ikke sees som helt fri for påvirkning fra økonomiske krefter, og forskjellene er kanskje ikke så store som mange liker å tro.
En vesentlig kulturell forskjell mellom Norge og USA er måten valg blir oppfattet på. Mens norske valg er preget av partistrukturer og en viss nøkternhet, er amerikanske valg en arena for personlige kandidater og omfattende debatter. For mange nordmenn kan det amerikanske valgsirkuset virke fremmed og showpreget, men det gir likevel velgerne større innflytelse over hvilke personer som faktisk styrer landet. I Norge har velgerne ingen slik direkte påvirkning til nasjonalforsamlingen ettersom det er partiorganisasjonene som bestemmer hvem som får plass på Stortinget.
Avskaffelsen av Lagtinget har medført en svakere riksrettsordning i Norge. Nå er det Riksretten en særdomstol.
Norge har gjennom EØS-avtalen en juridisk forpliktelse til å implementere EU-lover og -reguleringer uten å ha stemmerett i EU-institusjonene. Dette innebærer at Norge er bundet av beslutninger som tas utenfor landets grenser, ofte uten reell innflytelse.
Selv om Norge har mulighet til å reservere seg mot direktiver (vetoretten), brukes denne svært sjelden, noe som forsterker opplevelsen av redusert suverenitet. Dette representerer en svakhet i demokratisk kontroll, ettersom store deler av lovgivningen blir bestemt av en utenforstående makt.
Les mer: Kritisk blikk på demokratiindeksen til Economist Intelligence Unit (EIU)
Tatt dette i betraktning blir det naturlig å spørre seg om hva det egentlig betyr at Norge rangerer høyt på demokratiindekser som den fra Economist Intelligence Unit (EIU)? Kan dette anerkjenne en ikke-eksisterende realitet som medfører at noen soler seg i glansen av topplasseringen og ikke initierer nødvendig forandring? Kan vi egentlig hevde at Norge er et forbilde, når flere grunnleggende trekk ved folkestyrer mangler?
Det norske systemet kan gi stabilitet, men kanskje på bekostning av reelt folkestyre hvor borgerne får en tydelig stemme i beslutningsprosessene. Sammenlignet med land som USA, Sveits og andre med sterke mekanismer for folkelig deltakelse, fremstår Norge som mindre dynamisk og mindre representativt. Kanskje er det på tide å revurdere hva vi mener med demokrati – og hva vi kan lære av andre.
Les også: FNs generalsekretær oppfordrer til aktiv og reell demokratisk deltakelse
Er Universitet i Sør-Norge egentlig på ballen når det arrangerer møte om at demokratiet er i krise, med illustrasjon av “the Hill” i USAs hovedstad Washington D.C?
0 kommentarer