I praksis innebærer det norske valgsystemet at velgerne kun stemmer på partilister. Partiene avgjør selv hvilke kandidater som skal stå på partilistene og rekkefølgen på disse. Ved stortingsvalgene kan velgerne ikke gi tilleggsstemmer, stryke eller oppføre kandidater utenfra inkludert fra andre partilister.

Les mer: Stortinget takker nei til personstemmer for seg men tillater for fylker og kommuner

Lukket partilistesystem

Valgsystemet var langt på vei slik før den nye valgloven ble vedtatt. Velgerne kunne gi tilleggsstemmer, men dette hadde i praksis knapp effekt. I stedet for å følge Valglovutvalgets innstilling om å forbedre ordningen, valgte Kommunal- og distriktsdepartementet å innstille på å fjerne den helt. Dette ble senere vedtatt av Stortinget.

Les mer: Her kan du lese og se Stortingets behandling av valgloven

Men, gjennom dette tok Stortinget det siste skrittet som gjorde valgordningen til et lukket partilistesystem. Når folket ikke har direkte innvirkning på personvalget, men bare indirekte ved sitt valg av partiliste som er diktert av et politisk parti, er dette ett godt nivå ned for et demokrati.

Stortinget tok det siste skrittet som gjorde den norske valgordningen til et lukket partilistesystem. Utfallet er like trist enten politikerne visste eller ikke visste hva de gjorde.

Det må være lov å lure på om stortingspolitikerne egentlig visste hva de gjorde. Svaret er nitrist enten det er “ja” eller “nei”.

Les mer: 

Stortinget villeder innbyggerne etter valglovens fjerning av personstemmer