Vi ønsker at folket skal styre offentlig forvaltning og har valgt et representativt styresett for å oppnå dette. Men, dette betyr ikke at vi ønsker at politikere skal overstyre forvaltningen i for stor grad. I sin introduksjon til Norsk statsvitenskapelig tidsskrift utgave 4/2021 beskriver Idunn.no dette fint:
Politiseringen av forvaltningen kan knyttes til misforstått maktutøvelse blant politikere. Når fag, fakta og til og med lover og regler ikke samsvarer med politikernes synspunkter, er politisering åpenbart veien.
Les også: Slik unndro Oslos politikere og administrasjon lovpålagt medvirkning til Områderegulering Skøyen
Politiseringen har også den siden at forvaltningens orientering blir forsterket inn mot det politiske styret. De skal ikke bare søke støtte i sin utdanning, praksis og fag, men også være trygge på at de vil få politisk gjennomslag. Mange politikere får dessuten administrative stillinger og viderefører sitt politiske arbeid – en gang politiker, alltid politiker. “Vi kan da ikke gi politikere yrkesforbud”, er parolen. Men, vi kan da heller sette dem i posisjoner hvor de ikke har politisk makt, som for eksempel å ansette en mangeårige ordførere som rådmenn.
Les mer: Demokratiet drukner i politikk
Behandlingen av reguleringsplansaker er et område hvor planetater er ansvarlige for lovbestemt innbyggermedvirkning, behandle disse idemessig og faglig, og føre folkemeningen frem til politisk behandling. Når politikere går inn og overstyrer fagetaters arbeid med dette underveis, ødelegger for innbyggerne – velgerne deres – en dulgt og uredelig måte. Ved å la politisk overstyring fremstå som faglig arbeid bidrar de også til å skape mistillit til fagetater på feilaktig grunnlag.
Et tydelig, ikke-politisk grunnlag fra fagetater og en en tilsvarende politisk behandling er langt ærligere. Det tydeliggjør også kvaliteten på fagetatene og for velgerne hva ulike partier faktisk står for.
0 kommentarer