Oagal har også tidligere omtalt innføringen av permanent borgerdialog i form av en deliberativ forsamling. Øst-Belgias parlament vedtok i februar 2019 å innføre en permanent borgerdialog – et fast system for deltakende demokrati i det tysktalende samfunnet i Belgia.

Hensikten med initiativet er å bidra til:

• involvere borgerne aktivt
• gjøre politiske prosesser mer transparente
• styrke støtten til offentlige beslutninger

Kjent kulturhistoriker deltatt i utformingen

Den belgiske kulturhistorikeren og forfatteren David van Reybrouck har deltatt i utformingen og er kjent for essayet “Against Elections: The Case for Democracy”. I essayet påpeker han at dagens demokrati – med parlamentsvalg med representanter for ulike politiske partier – er i ferd med å forvitre og trøtte ut velgerne.

Les også: Erik Solheim: Når demokratiet ikke leverer kommer legitime krav om forandring

Oagal har i dialog med vår utrøttelige, redaksjonelle medarbeider ChatGPT utarbeidet denne punktvise gjennomgang av ordningen.

Hovedpunkter for den deliberative modellen i Øst-Belgia

1. Modellen i Øst-Belgia
   Borgerrådet:
   – Består av et mindre antall borgere (ofte valgt tilfeldig) som fungerer som en slags styringsgruppe
   – Rådet bestemmer hvilke saker som skal diskuteres av borgerforsamlingen, basert på hva som er aktuelt eller hva som har kommet opp fra offentligheten.
   – Det har en kontinuerlig funksjon og sikrer kontinuitet mellom ulike borgerforsamlinger.
   Borgerforsamlingen:
   – Denne består av et større og tilfeldig utvalg borgere som inviteres til å delta i en spesifikk periode (for eksempel noen uker eller måneder).
   – Forsamlingen mottar omfattende informasjon, får møte eksperter, og diskuterer grundig før de utarbeider anbefalinger.
   – Etter arbeidet overleveres anbefalingene til politikerne, som må gi et offentlig svar – dette sikrer en form for ansvarlighet.
2. Hvorfor modellen fungerer
   – Kontinuitet: Borgerrådet fungerer som en bro mellom borgerne og politikerne, og sørger for at arbeidet ikke stopper opp mellom borgerforsamlingene.
   – Troverdighet: Det tilfeldige utvalget sikrer representasjon på tvers av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer.
   – Informert deltakelse: Borgerforsamlingen får tilgang til eksperter og data, noe som sikrer at anbefalingene er godt fundert.
3. Hvordan strukturere lignende deliberative forsamlinger?
   Tilfeldig utvalg:
   – Sørg for at deltakerne reflekterer befolkningen i alder, kjønn, geografi og bakgrunn.
   – Bruk lotteri eller andre metoder for å sikre mangfold.
   Tydelig mandat:
   – Definer klart hva forsamlingen skal oppnå, og hvilken rolle deres anbefalinger skal spille.
   Informasjonstilgang:
   – Inviter nøytrale eksperter til å presentere fakta.
   – Sørg for at deltakerne har tid til å stille spørsmål og fordøye informasjonen.
   Facilitering:
   – Profesjonelle fasilitatorer kan sikre en balansert diskusjon, der alle får komme til orde.
   Offentlig respons:
   – Politikerne må forplikte seg til å svare på anbefalingene innen en bestemt tidsramme.
4. Overførbart til andre land?
   – Modellen fra Øst-Belgia kan tilpasses andre kontekster, men nøkkelen er å sikre at systemet er godt forankret i både den politiske kulturen og offentligheten.
   – For eksempel i Norge kunne en slik modell brukes på nasjonalt nivå for spørsmål som klimahandling, eller på lokalt nivå for byutvikling.

Les også: Formingsveiledere svekker lokaldemokratisk forankring av steds- og byutvikling