Velg Side

Arkitekturopprøret-undersøkelse dokumenterer partienes direkte demokrati-villighet

Annonse for MyDayrate fra vår sponsor Viis
Fra vår sponsor Viis

Flere politiske partier flagget en nøytral holdning – avisende? – til direkte demomokrati i Arkitekturoppgjørets undersøkelse fra august 2021.

Arkitekturopprørets undersøkelse i august 2021 viser en sjelden sammenstilling av norske politiske partiers villighet til å la innbyggerne medvirke eller bestemme gjennom direkte demokrati. Rødt utpekte seg som mest åpen for direkte demokrati, mens Arbeiderpartiet tok jumboplassen.

Rundspørring blant partiene på Stortinget ble gjort frem til onsdag 11. august 2021. Her ligger partienes svar i sin helhet og her ligger en oppsummering gjort av svarene som Arkitekturopprøret mottok.

Selv undersøkelsen er gjort for tre år siden anser Oagal den som fortsatt relevant. Det er sjeldent de politiske partiene blir spurt og får sammenstilt svarene sine om sitt ståsted i forhold til direktedemokratiske virkemidler.

Les mer: Nettavisen om Arkitekturopprørets undersøkelse om stortingspartienes holdninger til blant annet direkte demokrati

Arkitekturopprøret hadde arkitektur som fokus, mens Oagal ser spesielt på spørsmåelen som vedrørte direkte demokrati inkludert medvirkning som er regulert i plan- og bygningsloven.

Les også: Slik ble innbyggerne på Skøyen ført bak lyset i forhold til lovbestemt medvirkning

Unnviker problemstillingen?

På spørsmål om “byer og lokalsamfunn fortsatt bør formes av utbyggere og arkitekter, eller gjennom demokratiske prosesser hvor innbyggerne får medvirke”, ga partiene bred støtte til demokratiske prosesser og medvirkning. Svarene fra Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Fremskrittspartiet ble oppsummert med en gul sirkel som betyr nøytral – eller kan bli sett som en unnvikelse av problemstillingen

I forhold til problemstillingen “ønsker partiet at det offentlige skal gå foran innen reell medvirkning i sine egne byggeprosjekter og når det bygges for offentlige leietakere?” ga alle positivt svar unntatt Arbeiderpartiet og MDG som inntok en nøytral posisjon.

Flere skeptiske til borgerjuryer

Bruk av folkejuryer er et område hvor innbyggere kan utøve direkte demokrati. Det er et område hvor problemstillingene som er fremme i liten grad konkurrerer med saker som partiene selv vil ha kontroll på – i motsetning til for eksempel folkeavstemninger med juridisk bindende resultat.

Likevel er flere partier nøytrale, en holdning Oagal fortolker som avvisende til borgerjuryer. På spørsmålet “Ønsker partiet at innbyggernes interesseorganisasjoner og representanter skal bli representert i arkitekturjuryer for offentlige arkitekturkonkurranser?” var SV, Arbeiderpartiet, Høyre og KrF nøytrale, mens de øvrige positive. Slike juryer er ofte populære, lønnede oppgaver for medlemmer av politikkindustrien.

 

0 kommentarer

Send inn en kommentar