By- og kommunestyrer kan regulere estetikkrav blant annet med grunnlag i plan- og bygningslovens paragraf 29-2.
Likevel velger de få – som i det hele tatt velger å forsøke å styre estetikk og utforming av by- og stedsplaner – å lage veiledere. De kan se vakre ut og du finner en hel bunke av formingsveiledere her i denne dropboxen. Men pengesterke folk, mektige kommunepolitikere og saksbehandlere med forvokst selvbilde ønsker ofte å sette sitt eget preg på prosjekter. Derfor blir veilederne alt for lett satt til side.
Dette burde være godt kjent for profesjonelle aktører som steller med reguleringsplaner og estetikk. I Bygningslovutvalgets NOU 2005: 12 Mer effektiv bygninglovgivning IIBygningslovutvalgets NOU 2005: 12 Mer effektiv bygninglovgivning II fremgår det under 25.4.6 Vurderinger (side 430) en anbefaling om at kommunen i større grad bør bruke reguleringsplan og andre planer som juridisk verktøy for å fremme estetiske hensyn. Dette vil styrke forutberegnelighet og gi estetikkravene en bredere lokaldemokratisk forankring.
Så godt kjent er dette at det er lett å mistenke saksbehandlere og kommunepolitikere for å humre litt i skjegget og legge pannen i alvorlige, rynkede former når de bevisst velger å lage veiledere.
Les også: Gjør direkte demokrati til smart demokrati
Veien å gå etter Bygningslovutvalgets anbefaling er å etablere byplaner og design|formingssbestemmelser i kommunedelsplaner eller i kommuneplanens arealdel. Disse kommuneplanene inneholder juridisk bindende bestemmelser i form av reguleringsbestemmelser. Reguleringsbestemmelser er ofte bare tekst og tekst kan være riktig presis, men i vår tid er det enkelt å inkludere illustrasjoner for både det store bildet og små detaljer.
Ved å fortsette med å lage veiledere blir steds- og byutvikling i realiteten overdratt til utbyggere, saksbehandlere og politikere. Ettersom det ligger i politikernes og ingen andres verktøykasse å få utarbeidet og vedtatt reguleringsplaner, er ansvaret udiskutabelt politikernes. Dermed er det også politikerne som svekker lokaldemokratiet når de går veilederveien.
Politikerne må våge å stå opp mot umodne utbyggere som hevder at de vil investere et annet sted dersom de ikke får viljen sin. Kommuner må dessuten vise solidaritet med hverandre ved å inkludere estetikk i kommuneplaner (arealdel) og kommunedelplaner. Gevinsten er stor: Demokratiet får styre utviklingen av byer og tettsteder i stedet for utbyggere som i mange tilfeller ikke en gang har lokal tilhørighet eller langsiktig interesse av prosjektet inkludert dets omgivelser.
Les mer: Er stygge, dårlige byer og steder egentlig utbyggernes feil?
0 kommentarer