Du vil se det om og om igjen. I møtet med innbyggerne innenfor plan- og bygningssaker ønsker politikere og planetater at begrepet «medvirkning» skal ha en annen betydning enn på alle andre områder. De vil argumentere for at «medvirkning og medbestemmelse ikke er det samme: Å bli hørt og få medhold er to forskjellige ting».
Ved å gjenta «medvirkning er ikke medbestemmelse» vil de belære sine undersåtter i at medvirkning bare innebærer å lytte – kanskje litt som en vennlig sosialarbeider – til klagesangen fra de uopplyste og fortapte. De vil forklare at den lovbestemte retten til medvirkning kort og godt handler om «å høre på». Noe mer kommer ikke på tale. De vil sende et signal om sin suverenitet over Planlovutvalget, den lovgivende forsamlingen Stortinget og en befolkning som er blant verdens høyest utdannete og frie.
Les mer: Slik unndro Oslo kommune medvirkning for innbyggerne på Skøyen
Det er herskernes egne idéer, kompetanse og erfaringer som gjelder. Dessverre har de stort sett all makt og er vanskelig å utfordre. Knapt noen bruke tid og penger på å bringe manglende medvirkning inn for retten – og hva utfallet blir der er vanskelig å forutsi. Det offentlige er stort sett enige med det offentlige – lov og rett-området er utfordrende i demokratiet
Det eneste gode med dette er at all elendigheten vi ser innenfor by- og stedsutvikling ikke er skapt av landets innbyggere, men av et organisasjonsrepresentativt styresett med tilhørende byråkrati. Når skylda skal plasseres er ansvaret klokkeklart politikkindustrien sitt.
Men, innenfor helse, skole, arbeidsliv og alle andre samfunnsområder er medvirkning lik….. medvirkning! Også i forarbeidene til plan- og bygningsloven vedrørende medvirkning er det helt klart hva lovgiverne ønsker. Det samme gjelder regjeringens juridiske veileder for medvirkning.
De som liker fakta bedre enn maktovergrep og propaganda, vil også verdsette en språklig forklaring. Ordbokforklaringen er “under medvirkning av, i samarbeid med». Når én part – særlig herskere som sitter med alle kortene på sine hender – bestemmer så har vi enevelde og ikke samarbeid. En prosess hvor to parter samarbeider er medvirkning.
En annen variant fra herskerne knyttet til planprosesser er at medbestemmelsesformen «å bli hørt» raskt blir tryllet om til «å bli hørt på». Igjen den selvgode snillheten hvor herskerne ofrer seg og nådigst bruker litt tid på å lytte til innbyggervrøvlet før de vender tilbake til sine egne, skjermede gemakker. Men, ikke ta for gitt at de lytter – eller tar seg brydderiet med å skrive notater:
Etter sommeren 2017, mens planen lå ute til offentlig ettersyn, hadde etaten åpen kontordag i et kveldsåpent lokale på Skøyen. Her kunne innbyggere stille spørsmål og få svar over en tredimensjonal modell av planområdet. Dette ble opplevd som nyttig. Innspillene som kom inn, ble ikke skrevet ned. Erfaringen i etaten var at åpen kontordag fungerte godt.
Oslo Kommune Kommunerevisjonen-Rapport nr. 16-2019 (s. 22) “Medvirkning i reguleringsplaner
Hvorfor er denne begrepsforståelsen så viktig?I plansammenheng er retten til medvirkning og dermed medbestemmelse tatt inn i plan- og bygningslovens formålsparagraf 1-1. Av medvirkningsparagrafen 5-1 fremgår det videre at enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Dette innebærer at innbyggerne helt eller delvis skal få medbestemme, dvs. få medhold for sitt i plansaker.
Noen er for små til å akseptere lovens bokstav og at andres ideer kan være bedre enn deres egne. De vil heller sette demokrati og faktum til side og gjøre medvirkningsprosesser til ikke-forpliktende skinnprosesser.
Les mer: Mangelfull medvirkning i plansaker utgjør i sum det største sviket mot demokratiet Norge
I alle skapende prosesser, inkludert planprosesser, er det mange mulige, gode utfall. Men, vi har alle møtt folk som elsker sine egne ideer. De vil verken ha andre, gode idéer opp til vurdering og dessuten bestemme selv. Litt som en unge i trassalderen, bare ikke like søte – men, mye vanskeligere.
Les også: Rælingen lovet medvirkning for Løvenstad, men kommune utformet ideene selv
Demokratiske medvirkningsprosesser kan dessuten være krevende å gjennomføre ikke minst fordi egen oppfatninger og eget ønske om å bestemme blir utfordret. Noen mener at medvirkning vil bremse progresjon, mens Oagal og planutvalget ser det annerledes:
“Klarere krav til medvirkning og innsats i en tidlig fase av planprosessen vil fort kunne bety store besparelser i senere faser, og medføre færre klager og innsigelser som i dag tar svært mye tid og kapasitet i de kommunale plan- og bygningsetater.”
Planlovutvalgets andre utredning med lovforslag (NOU 2003: 14, side 236): Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II
I plansammenheng kan manglende medvirkning medføre alvorlige feilskjær. Planene kan rett og slett bli fulle av dårlige idéer. De kan bli så introvert produsert at de ikke samsvarer med innbyggerne (demokratiet) sine oppfatninger. Slikt blir det dårlige planer og løsninger av.
Planfaglige medarbeidere og politikere – folkets fremste tillitsvalgte – klarer dårlig å skille på idé, innbyggerkunnskap og planfaglig kompetanse. Alle med kjennskap til profesjonelle kreative prosesser vet hvor viktig det er å investere tid og ressurser i idéfasen.
Les også: Egil Bakke om at valgsystemet må gi velgerne muligheter til å bli kvitt politikere
På ideologi, idé, formell breddekompetanse og erfaringsbasert kunnskap står innbyggere i sum mye sterkere enn motparten i politikkindustrien. Innbyggerne har dessuten tillit til at fagfolkene bruker sin fagkompetanse riktig inkludert å klare å skille på forarbeider og sin egen fagkunnskap. Fagfolk som ønsker å bestemme uten å ha grunnlag for det, omdefinere derimot feilaktig ideer til fag. De tror at kompetansen deres er eneveldig, mens de egentlig skal bruke fagkompetanse til vurderinger av hva som vil samsvare beste innenfor mulighetsrommet med medvirkning og høringer – og så beslutte hva som skal inngå i plandokumenter som går videre til politisk behandling.
I en slik virkelighet vil det å bestemme – ta beslutningen – for våre folkevalgte i by- og kommunestyrer bli mye lettere. De folkevalgte vil få bedre beslutningsgrunnlag når aktiv og reell medvirkning er gjennomført, kunne føle trygghet for de offentlige tjenestemennenes dedikasjon til innbyggerdemokratiet og ta beslutninger som i langt større harmoni med folkemeningen enn hva som er tilfelle i dag.
0 kommentarer