Plansmie er det norske begrepet for charrette som er en intensiv, samarbeidsbasert designprosess som involverer flere interessenter for å utvikle løsninger på komplekse problemer, ofte innen byplanlegging, arkitektur eller samfunnsutvikling. Plansmier er vanligvis kortvarige og blir organisert som forsamlinger hvor fagfolk, lokale myndigheter, innbyggere og andre relevante aktører kommer sammen for å diskutere og utarbeide forslag i sanntid.
Charrette-prosessen fokuserer på idegenerering, samarbeid, og rask videreutvikling av ideer. Ofte kan flere perspektiver bli representert i den endelige løsningen. Metoden er spesielt nyttig for å skape felles forståelse og oppnå konsensus i saker som krever både teknisk og sosial innsikt.
Eksempler på bruk av charrette inkluderer utvikling av nye byområder, offentlige rom, transportplanlegging, og bærekraftsprosjekter.
Allgrønn-bevegelsen har gått i bresjen for gjennomføring av plansmier i Norge og står også bak det norske begrepet. Erling Okkenhaug, Audun Engh og Arne Sødal har gjennomført flere plansmier og beskriver behovet slik på Allgrønns nettsted:
Klager, protestaksjoner og rettssaker er ofte utløst av en planlegging der man ikke i tide trekker inn alle som bør ha et ord med i laget når omgivelsene endres. Fornuftige utbyggere garderer seg mot forsinkelser, ekstrakostnader og negativ publisitet ved å lytte til nærmiljøet og finne frem til optimale løsninger som samler bred støtte. Plansmier organiserer denne prosessen på en effektiv måte.
Såkalte “mini publics” refererer til mindre, representative grupper av borgere som kommer sammen for å diskutere og ta avgjørelser om et spesifikt tema, ofte innenfor en deliberativ demokratisk ramme – konsensusdemokratisk ramme. Slike deliberative utvalg er ment å speile befolkningen i samfunnet de representerer, og kan bli brukt for å inkludere flere stemmer i politiske prosesser. Med en riktig sammensetning ut i fra deliberative kriterier kan plansmier bli gjennomført på denne måten.
Innenfor steds- og byplanlegging blir det lagd mange forskjellige typer reguleringsplaner inkludert kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, områdereguleringer og detaljreguleringer.
Kommunedelplaner kan for eksempel bli brukt til å lage byplaner. Slike planverk kan bære komplekse og ta lang tid å utvikle med tanke på å innhente informasjon, gjennomfører lovbestemt medvirkning og høringer før oversendelse til politisk behandling.
Plansmier er spesielt godt egnet for å bli brukt som element i slike planprosesser eller for å lage alternative kommunedelplaner eller detaljreguleringer.
Mange retter også kritikk til at overordnede planer som kommuneplanens arealdel og områdereguleringer er blitt for komplekse og detaljstyrende på en måte som bør skje i detaljreguleringer tilknyttet konkrete byggeprosjekter. Med utgangspunkt i å bryte dette mønsteret og lage mer overordnete planer, er deliberativtdemokratiske plansmier et spennende konsept.
0 kommentarer