I et godt demokrati er det viktig å tilrettelegge for nye, politiske røster. Tilknyttet den nye valgloven gjorde Stortinget det motsatte.

Les også: New Zealand viser vei med forandret valgsystem i moderne tid

Stortingspartiene nyter allerede godt av;

• offentlige økonomiske støtteordninger som nye partier ikke får samme utbytte av,
• fordelen ved å være godt kjent allerede med fast deltakelse i TV-overførte debatter,
• yrkespolitikere viss støtteapparat også har faste lønninger og reisegodgjørelser,
• innenfor sperregrensen på fire prosent som rikspolitikerne ikke ville senke i samsvar med Valglovutvalgets innstilling,
• godt etablerte partiorganisasjoner med rutinene klare for valgkampgjennomføring.

Stortingspartiene skaper problemer for småpartier

Likevel vedtok Stortinget i 2023 å gjøre det ekstra vanskelig å stille til valg for andre enn de allerede svært privilegerte stortingspartiene. Reglene for å kunne stille til valg er forsøksvis gjengitt i partiloven – forsøksvis fordi det er forordninger i tillegg.

Slik Oagal forstår det, må nye partier (partier som ikke stilte til stortingsvalget i 2021) i 2024 samle inn 5000 underskrifter på papir. Det nye Generasjonspartiet reiser rundt, gjør det mulig å få tilsendt skjema i posten og oppfordrer folk til å printe ut skjema for utfylling og retur.I 2025 skal det visst være mulig å samle underskrifter digitalt, men da er lista lagt på 10.000 signaturer.

Med underskriftene følger det ingen forpliktelse til å stemme på det aktuelle partiet. Men, i den polariserte virkeligheten til partistyrte regimer er det naturlig for mange velger å la være å underskrifter for å støtte de etablerte partienes kamp mot konkurrenter. Så må man da i tillegg få tilsendt eller skrive ut skjema, fylle ut, frankere (hvem har frimerker liggende eller gidder å bruke Postens digitale frimerker) og postlegge. Det er såpass mange steg og mas at de fleste umiddelbart avfeier tanken.

Partiloven paragraf 4 beskriver at det holder med noen få underskrifter fra egen partiorganisasjon for partier som fikk 5000 ved forrige stortingsvalg. Men på nettstedet til partiet Liberalistenes fremgår det at partiet oppnådde 4.520 stemmer ved stortingsvalget i 2021 – nærmere 5000 stemmer i en situasjon hvor velgerne vet at småpartier kjemper mot alle odds inkludert en urimelig sperregrense og ikke vil “kaste bort” stemmen sin på dem,

Liberalistene legger ned:  “Vi må spørre 400.000”

Partiet Liberalistene har nå besluttet å nedlegge seg selv – i protest. Det er trist for demokratiet og fordi partiet har hevet en røst for forbedring av flere sider ved det norske demokratiet. Partiet skriver:

Liberalistene skriver videre at av 27 partier som stilte til valg i 2021, vil hele 11 partier ikke lenger få lov til å stille, med mindre de fremskaffer underskrifter fra én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg sine valgdistrikter som altså i sum vil utgjøre 38.925 underskrifter, etter partiets beregninger.

Les mer: Valgmederarbeiderportalen med oppdatert oversikt over hvilke partier som kan stille

Brudd på retten til politisk deltakelse

“Dette er et klart brudd på prinsippet om ytringsfrihet og retten til politisk deltakelse,” uttaler partileder Arnt Rune Flekstad på nettstedet. NRK skriver at nedleggelsen ble vedtatt på et Liberalistenes ekstraordinært landsmøte 13. september 2024.