Det norske valgsystemet favoriserer sterkt de store partiene som allerede dominerer Stortinget. Stortingets vedtak av den nye valgloven og avvisning av flere grunnlovsforslag tilknyttet borgerforslag og folkeavstemninger har sementert denne dominansen. Samtidig har nasjonalforsamlingen opprettholdt maktmonopoliseringen til det Oagal omtaler som et organisasjonsrepresentativt styresett.

Les også: Stortingsvalget er fiksa

Faktorer og mekanismer i valgordningen i USA

Her er en oversikt over faktorer og mekanismer i valgordningen i USA som kan ha en negativ innvirkning på valgresultatet der (kilde: ChatGPT):

1. Gerrymandering
   Forklaring: Gerrymandering innebærer manipulering av valgkretsgrenser for å favorisere et bestemt parti. Etter folketellingene hvert tiende år, får delstatene muligheten til å tegne nye kongressdistrikter basert på den oppdaterte befolkningsfordelingen.
   Effekt: I flere delstater kontrolleres delstatsforsamlingene av Det republikanske partiet, noe som gjør det mulig for dem å tegne distrikter på en måte som gir deres parti en fordel, ved å konsentrere Demokratiske velgere i noen få distrikter eller spre dem tynt utover mange distrikter.
   Eksempel: I delstater som North Carolina, Texas og Wisconsin har gerrymandering gitt Det republikanske partiet en overvekt av seter i forhold til deres andel av de totale stemmene i delstaten.
2. Valgmannskollegiet
   Forklaring: Presidentvalg i USA avgjøres ikke direkte av folket, men gjennom valgmannskollegiet. Hver delstat har et visst antall valgmenn, og det er ofte et «vinn-alt»-system i delstaten – kandidaten som får flest stemmer i en delstat, får alle valgmannsstemmene der.
   Effekt: Valgmannskollegiet kan til tider favorisere det republikanske partiet fordi små delstater, som ofte heller mot republikansk flertall, er overrepresenterte i forhold til befolkning. Hver stat har minst tre valgmenn uavhengig av befolkning, noe som gir mindre, republikanske delstater mer innflytelse per innbygger enn store delstater.
   Eksempel: I presidentvalget i 2016 fikk Donald Trump flertall i valgmannskollegiet og dermed presidentskapet, selv om Hillary Clinton hadde nesten 3 millioner flere stemmer på landsbasis.
3. Senatet
   Forklaring: Hver stat har to senatorer, uavhengig av befolkning. Dette betyr at stater med små befolkninger – som ofte er republikanske – har like mye makt i Senatet som store stater med store byer og flere demokratiske velgere.
   Effekt: Siden mange republikansk-dominerte stater har relativt liten befolkning, kan Det republikanske partiet ofte kontrollere Senatet med en minoritet av det totale antallet amerikanske innbyggere som støtter dem.
4. Valgregler og valgrestriksjoner
   Forklaring: I noen republikansk-styrte stater er det innført lover som begrenser tilgangen til stemmegivning, for eksempel ved å redusere antallet tidlige stemmelokaler, kreve spesifikke former for ID, eller begrense adgangen til poststemmer.
   Effekt: Disse tiltakene kan gjøre det vanskeligere for visse velgergrupper, som ofte støtter Det demokratiske partiet (f.eks. lavinntektsgrupper og minoriteter), å stemme, noe som indirekte kan favorisere Det republikanske partiet.
   Eksempel: Restriksjoner på stemmegivning har blitt innført eller styrket i republikansk-ledede stater som Georgia og Texas de siste årene.
5. Filibuster-regelen i Senatet
   Forklaring: Filibuster-regelen gjør at det kreves 60 av 100 stemmer for å avslutte debatt og gå til avstemning i Senatet. Selv om det ikke direkte favoriserer Det republikanske partiet, har denne regelen blitt brukt for å blokkere lovforslag fra demokratiske administrasjoner, ettersom Det republikanske partiet kan hindre vedtak uten flertall.
   Effekt: Filibuster-regelen gir minoritetspartiet (ofte republikanerne de siste tiårene) betydelig innflytelse til å blokkere lovgivning selv når de ikke har flertall.
6. Geografisk fordeling av velgere
   Forklaring: Demokratene har ofte sterk støtte i urbane områder, mens republikanerne har mer spredt støtte i rurale områder. Fordi kongressdistrikter er avgrenset til geografiske områder, kan den urbane konsentrasjonen av demokratiske velgere føre til at mange demokratiske stemmer “konsumeres” i distrikter de allerede vinner med stor margin, mens republikanske stemmer er spredt over flere distrikter.
   Effekt: Denne geografiske fordelingen kan føre til en innebygd fordel for republikanerne i valg til Representantenes hus.

Les også: Norsk folkestyre er svakt sammenlignet med USA og mange andre land