Oagal ser på valgloven i en serie artikler. 

“Dagens ordning ved stortingsvalg er problematisk fordi den gir inntrykk av at det er mulig å påvirke hvem som blir valgt, selv om dette bare er en teoretisk mulighet,” skriver utvalget i punkt 1.2.1.3 Innføre personvalg, side 23.

Nordmenn stemmer på organisasjonenes lister

Realiteten i Norge i dag er at det er politiske organisasjoner som utpeker hvem som skal stå på valglistene. Valglovutvalget beskriver helt presist konsekvensen: Stortingsvalgordningen gir inntrykk av at vi påvirker personvalget.

Spørsmålet er om disse politiske organisasjonene også bare gir inntrykk av at personene blir plassert på listene etter gode, interne, demokratiske prosesser.

Les også: Norge og andre land for umodne for unioner

Å komme høyt på listene til sikre posisjoner i mange valgdistrikter er  i praksis forbeholdt velkjente kandidater. Dette medfører at enkelte kandidater flytter fra den delen av landet de representerer til andre valgdistrikt for å sikre seg plass. I Norge står geografisk tilhørighet så sterkt at Stortingssalen er inndelt etter fylke, ikke etter partitilhørighet. Kandidater flytter like fullt til andre valgdistrikt for å sikre seg plass og da samtidig skvise ut lokale kandidater.

Lite demokratisk ved maktkampene i partiene

Kandidater har også sine egne spinndoktorer som driver påvirkningskampanjer innad i partiorganisasjonen. Dette er i realiteten lobbyvirksomhet på samme måte som aktører med mye penger og ressurser bruker for å skaffe seg selv fordeler på bekostning av andre fra politikkindustrien. Forslag om å skape oversikt over lobbyistene i et lobbyregister er blitt avvist. Noe register over spinndoktorene som bygger posisjoner på bekostning av kandidater uten tilsvarende ressurser finnes heller ikke.

Hva gjør disse spinndoktorene for politiske kandidater? De og kandidatene jobber over lang tid for å innynde seg hos personer og grupper med makt slik at kandidatens posisjon på listene skal være sikret lenge før partiorganisasjonenes påståtte demokratiske forsamlinger foretar valgene. I realiteten er det derfor små makteliter i politiske partier som avgjør hvem som skal stå på toppen av valglistene – mange ganger i et skittent spill.

Les også: Demokratiet svekket under partiorganisasjoners ledelse

Det er disse listene som innbyggerne i Norge stemmer på. Disse organisasjonene er så viktige at media er full av reportasjer om deres indre liv og maktkamper.

Stortinget i Norge velger derfor ikke politiske representanter, men organisasjoner. Systemet kan derfor beskrives som organisasjonsrepresentativt. Sammensetningen av parlamentet er en representasjon av organisasjonene.

Valglovutvalget ønsket personstemmer

Dette fremgår av NOU-en om Frie og hemmelige valg.

Les også: 2024 et horribelt år for norsk demokrati

Selv om det offentlige utvalget fastslår at velgerne bare har en teoretisk mulighet til å påvirke hvem som er valgt, formidler sentrale offentlige institusjoner løgnen om at innbyggerne utpeker politikerne.

Stortinget villeder innbyggerne

Stortinget skriver på nettstedet sitt: “Gjennom valg utpeker folket politikere som deretter fatter beslutninger på folkets vegne.” Dette er direkte feil.

Som en konsekvens av dette er også påstanden feil om at “det norske politiske systemet er et representativt demokrati: Folket stemmer direkte ved valg, og de representantene som velges inn i storting, fylkesting og kommunestyrer, styrer på vegne av folket. ”

Det er ingenting direkte ved folks valg av stortingspolitikere.

Det er ingenting direkte ved folks valg av stortingspolitikere, kun indirekte og prisgitt organisasjonskulturen i politiske organisasjoner.