Velg Side

Demokratiindeksen 2024: Hvorfor fungerer ikke representativt demokrati som det skal?

Annonse for MyDayrate fra vår sponsor Viis
Fra vår sponsor Viis

EIU Demokratiindeksen 2024 plasserer Norge igjen på toppen av verdens beste demokratier. Kan EIU egentlig ha fått med seg landets innføring av "lukket liste" i vedtak av valgloven i fjor? (Kilde: EIU)

Demokratiindeksen for 2024 er ute og EIU stiller spørsmål sammen med demokratiforkjempere verden over: Hva feiler representativt demokrati? Nok en gang ligger Norge helt på topp med en poengsum som er fremkommet ved feilberegninger.

I sin “Democracy Index 2024” retter Economist Intelligence Unit (EIU) oppmerksomhet mot årsakene til at representativt demokrati feiler. Indeksen viser at den globale gjennomsnittsscoren har falt til 5,17 – det laveste nivået på flere tiår.

Årets rapport identifiserer sju svakheter ved moderne politiske systemer som bidrar til politisk fremmedgjøring og truer stabiliteten.

Les mer: Last ned EIU Demokratiindeksen 2024

Nok en gang plasserer demokratiindeksen Norge på førsteplassen blandet verdens ekte demokratier. Enten førsteplassen er fortjent eller ikke, så vil Norge uansett ligge helt på topp og er uomtvistelig blant verdens fremste demokratier. Norges poengsum for 9,81 for 2023 – nøyaktig det samme som i demokratiindeksen for 2024.

Feil i 2023 – feil i 2024

Det var vanskelig å se at poengsummen for 2023 kunne være korrekt blant annet med den fremmede makten EU som bestemmer mye lovgivning i landet. Oagal beskrevet dette i denne artikkelen som kastet et kritisk blikk på EIUs demokratiindeks og har uten hell forsøkt å oppnå dialog med redaksjonen om dette. Men, der har det vært like stengt som for nye partier på Stortinget. EIU lurer på hvorfor innbyggere er desillusjonerte i forhold til demokratiene sine. Én årsak er den samme som at folk blir desillusjonerte i forhold til demokratiindeksen: Det mangler reseptorer for innspill.

Enda vanskeligere er det å se at poengsummen holder for 2024. 2024 var et horribelt år for norsk demokrati med innføring av den nye valgloven som gir oss lukket liste-systemet ved høstens stortingsvalg, har opprettholdt sperregrensen på fire prosent som gir dårlig samsvar mellom antall stemmer og representasjon på Stortinget, og effektivt holder mindre partier ute av nasjonalforsamlingen ved et smålig regelverk.

En topplassering er fortjent, men selve topplasseringen er etter Oagals beregninger ikke korrekt – med mindre de øvrige landene har forkludret sine demokratier enda mer enn Norge.

“Demokrati fungerer ikke”

Når dette er sagt, retter EIU nådesløs kritikk mot verdens demokratier. “Demokrati fungerer ikke”, er den korte og kontante overskriften til rapportens innledning – uten spørsmålstegn bak.

Årets rapport fokuserer nemlig på hvorfor representativt demokrati ikke fungerer for store deler av verdens befolkning.

“Det er en økende enighet om at den demokratiske modellen som har utviklet seg gjennom det siste århundret er i trøbbel, men det er mindre klart hvorfor folk er så desillusjonerte overfor sine demokratier. I 2024, da mer enn halvparten av verdens befolkning gikk til valgurnene, kom den folkelige misnøyen med myndighetenes prestasjoner til uttrykk gjennom en motreaksjon mot sittende makthavere og økende støtte til populistiske utfordrere,” skriver redaksjonen, og fortsetter:

“Den utbredte misnøyen med hvordan demokratiet fungerer kommer tydelig frem i undersøkelsesdataene som indeksen bygger på, fordelt over flere kategorier. Det er avgjørende å ta disse dataene på alvor for å forstå kildene til den folkelige misnøyen – for dette har pågått over tid. I tillegg har mange etablerte partier og regjeringer reagert med å gjøre alt i sin makt for å holde populistene ute og fremstille dem som illegitime, eller til og med som en trussel mot demokratiet. Som en konsekvens har hovedproblemet for demokratiene ofte blitt fremstilt som populisme, heller enn svakhetene ved våre representativt organiserte systemer. Med enkelte unntak har mye av debatten om demokratiets utfordringer fokusert på å problematisere populisme, i stedet for å ta tak i de bakenforliggende årsakene som har gitt opphav til populistiske bevegelser.”

I tillegg har mange etablerte partier og regjeringer reagert med å gjøre alt i sin makt for å holde populistene ute og fremstille dem som illegitime, eller til og med som en trussel mot demokratiet. Som en konsekvens har hovedproblemet for demokratiene ofte blitt fremstilt som populisme, heller enn svakhetene ved våre representativt organiserte systemer.

Redaksjonen i EIU Demokratiindeksen 2024

EIU har neppe registrert Norges nye valgsystem

Norge scorer høyt i alle de fem kategoriene i indeksen og beholder dermed topplasseringen. EIU trekker spesielt frem Norge i forhold til politisk kultur, politisk deltakelse og valgprosess – noe som indikerer at EIU ikke har fått med seg at Norge får nytt valgsystem fra stortingsvalget i 2025.

 

 

0 kommentarer

Send inn en kommentar