Analysevirksomheten EIU til The Economist Group – som også utgir det anerkjente tidsskriftet Economist – publiserer hvert år sin demokratiindeks som kan lastes ned her. Demokratiindeksen er en viktig referanse nasjonalt og internasjonalt. Når til og med FN refererer til indeksen, sier det mye om posisjonen.
EIU Democracy Index 2023 plasserer Norge igjen på førsteplassen blandet verdens ekte demokratier. Som andre evalueringer så er plasseringen gjort det påfølgende året for indeksen, altså i 2024. Nærmere 200 land er evaluert gjennom fem spørsmål med til sammen 60 kriterier (se tabell) som danner grunnlaget for Norges poengsum på 9,81.
Les også: V-Dem publiserer rapport med akademisk tyngde om verdens demokratier
Det er så tett opp til “perfekt” som det kanskje er mulig å komme i en slik undersøkelse, men så perfekt er ikke det norske demokratiet med nasjonalforsamlingens maktmonopol gjennom representativt styringsrett uten innslag av direkte demokrati.
Les mer: Economists demokratiindeks viser 2023 som et uheldig år for verdens demokratier
Spørsmålet er om EIU har fått med seg den nye valgloven som ble vedtatt 16. juni 2023 i evaluering som ga Norge førsteplassen. Riktignok ble loven effektiv fra 1. mai 2024 Ettersom 2024 ikke er et valgår vil loven først slå inn i 2025 – og EIU potensielt først registrere følgene av dette i sin analyse for dette året som vil utkomme i 2026.
Et annet spørsmål er om EIU har valgt å bruke en respons-skala som på en tilstrekkelig nyansert måte reflekterer vurderingene til respondentene. Den valgte skalaen er ja (core 1), nei (score 0) eller midt-i-mellom (score 0,5) i stedet for en skala på for eksempel 1-5. Når man skal evaluere det gode demokratiet Norge kan det lett bli til å velge 1 fremfor 0,5 som kan være for negativt, og følgelig så seiler Norge kanskje mer opp enn reelt.
Samme utslag kan berøre andre demokratier i den ene eler andre retningen – opp eller ned. EIU har ikke ønsket å bruke en skala fra for eksempel 1 til 5, men en slik skala ville kunne gi respondentene mulighet for å nyansere sine svar på en måte som kunne ha gjort demokratiindeksen mer korrekt og etterrettelig.
Les mer: Ny valglov utestenger småpartiene og svekker demokratiet
I undersøkelsen blir samlet poeng for hver av de fem kategoriene justert dersom landene ikke scorer 1 på følgende kritiske områder for demokrati:
EIU skriver at dersom poengene for de tre første spørsmålene er 0 (eller 0,5), trekkes ett poeng (0,5 poeng) fra indeksen i den relevante kategorien (enten valgprosessen og pluralisme eller regjeringens funksjon). Hvis poenget for 4 er 0, trekkes ett poeng fra kategorien for regjeringens funksjon.
Ut fra at Norge corer 10 poeng av 10 mulig i kategori I og 9,64 i kategori II er det ikke gjort noe slikt trekk.
Les mer: Oagals modell med tiltak for styrking av demokratiet i Norge
Valglovutvalget påpekte at sperregrensen for utjevningsmandater på fire prosent ikke var rettferdig – i perioden hvor EIU gjorde sin analyse for demokratiindeksen for 2023. Dette burde ha gitt 0,5 poengs trekk i kategori I i forhold til spørsmål 2. Både valgutvalgets innstilling om å sette sperregrensen til tre prosent og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes’ forslag om sperregrense på to prosent ble avvist. Dette kvalifiserer fortsatt til trekk.
Les mer: Stortinget nedstemte grunnlovsforslag om innbyggerinitierte folkeavstemninger
Videre er det en realitet, at enten man er EU-motstander eller -tilhenger, så har den utenlandske makten EU stor innflytelse på regjeringen (spørsmål 17). Det medfører at en strøm av lover fra EU må implementeres direkte i henhold til EØS-avtalen. Mange stiller i dag også spørsmål ved offentlig forvaltnings evne til å iverksette politikk, dog er nok denne god sett i forhold til mange andre land. Men i sum for kategori II er burde det trekkes 0,5 poeng for Norge?
Selv om Norge velfortjent scorer på topp, fremstår det likevel som feil i å gi toppscore på mange av de øvrige spørsmålene. Med bakgrunn i dette er det vel verdt å reise tvil om kildene som EIU har brukt har vært representative enten det gjelder deltakere i spørreundersøkelse, ekspertpaneler eller andre.
| Hovedkriterier | Underkriterier |
|---|---|
| I. Valgprosess og pluralisme | 1. Er valg til nasjonalforsamling og statsoverhode frie? |
| 2. Er valg til nasjonalforsamling og statsoverhode rettferdige? | |
| 3. Er kommunevalg både frie og rettferdige? | |
| 4. Er det allmenn stemmerett for alle voksne? | |
| 5. Kan borgere avgi stemme uten trusler mot deres sikkerhet? | |
| 6. Gir lovene like kampanjemuligheter for alle? | |
| 7. Er finansieringen av politiske partier transparent og generelt akseptert? | |
| 8. Er de konstitusjonelle mekanismene for overføring av makt fra én regjering til en annen klare, etablerte og aksepterte? | |
| 9. Er borgere frie til å danne politiske partier uavhengig av regjeringen? | |
| 10. Har opposisjonspartier en realistisk sjanse til å oppnå regjeringsmakt? | |
| 11. Er tilgangen til offentlige embeter åpen for alle borgere? | |
| 12. Er borgere tillatt å danne politiske og sivile organisasjoner uten statlig innblanding og overvåking? | |
| II. Myndighetenes funksjon | 13. Bestemmer fritt valgte representanter regjeringspolitikken? |
| 14. Er nasjonalforsamlingen det høyeste politiske organet med klar overlegenhet over andre grener av regjeringen? | |
| 15. Finnes det et effektivt system for kontroll og balanse i utøvelsen av regjeringsmyndigheten? | |
| 16. Er regjeringen fri fra urettmessig innflytelse fra militæret eller sikkerhetstjenestene? | |
| 17. Bestemmer utenlandske makter og organisasjoner viktige regjeringsfunksjoner eller -politikk? | |
| 18. Har spesielle økonomiske, religiøse eller andre mektige innenlandske grupper betydelig politisk makt parallelt med demokratiske institusjoner? | |
| 19. Er det tilstrekkelige mekanismer og institusjoner for å sikre regjeringens ansvarlighet overfor velgerne mellom valgene? | |
| 20. Strekker regjeringens myndighet seg over hele landets territorium? | |
| 21. Er regjeringens funksjon åpen og gjennomsiktig, med tilstrekkelig offentlig tilgang til informasjon? | |
| 22. Hvor utbredt er korrupsjon? | |
| 23. Er offentlig forvaltning villig til og i stand til å gjennomføre regjeringens politikk? | |
| 24. Folkelig oppfatning om i hvilken grad borgerne har frihet til å velge og kontrollere sine liv. | |
| 25. Offentlig tillit til regjeringen. | |
| 26. Offentlig tillit til politiske partier. | |
| III. Politisk deltakelse | 27. Valgdeltakelse/oppmøte ved nasjonale valg. |
| 28. Har etniske, religiøse og andre minoriteter en rimelig grad av autonomi og stemme i den politiske prosessen? | |
| 29. Kvinner i parlamentet. | |
| 30. Omfang av politisk deltakelse. Medlemskap i politiske partier og politiske ikke-statlige organisasjoner. | |
| 31. Borgernes engasjement i politikk. | |
| 32. Befolkningens beredskap til å delta i lovlige demonstrasjoner. | |
| 33. Voksenopplæringsnivå (lese- og skriveferdigheter). | |
| 34. Omfang av hvor stor del av den voksne befolkningen som viser interesse for og følger med på politikk i nyhetene. | |
| 35. Gjør myndighetene en seriøs innsats for å fremme politisk deltakelse? | |
| IV. Demokratisk politisk kultur | 36. Er det tilstrekkelig grad av samfunnsmessig konsensus og sammenheng for å understøtte et stabilt, fungerende demokrati? |
| 37. Oppfatninger om lederskap; andel av befolkningen som ønsker en sterk leder som går utenom parlamentet og valgene. | |
| 38. Oppfatninger om militærstyre; andel av befolkningen som ville foretrekke militærstyre. | |
| 39. Oppfatninger om styre av eksperter eller teknokratisk regjering; andel av befolkningen som ville foretrekke styre av eksperter eller teknokrater. | |
| 40. Oppfatning om demokrati og offentlig orden; andel av befolkningen som mener at demokratier ikke er gode til å opprettholde offentlig orden. | |
| 41. Oppfatning om demokrati og det økonomiske systemet; andel av befolkningen som mener at demokratier gagner økonomisk ytelse. | |
| 42. Grad av folkelig støtte til demokrati. | |
| 43. Er det en sterk tradisjon for adskillelse mellom kirke og stat? | |
| V. Sivile rettigheter | 44. Er det et fritt elektronisk media? |
| 45. Er det en fri trykkpresse? | |
| 46. Er det ytringsfrihet og rett til å protestere (bar generelt aksepterte begrensninger, som å forby oppfordring til vold)? | |
| 47. Er mediedekningen robust? Er det åpen og fri diskusjon om offentlige spørsmål, med rimelig mangfold av meninger? | |
| 48. Finnes det politiske restriksjoner på tilgang til Internett? | |
| 49. Er borgere frie til å danne profesjonelle organisasjoner og fagforeninger? | |
| 50. Gir institusjoner borgerne muligheten til å fremme klager til regjeringen? | |
| 51. Statens bruk av tortur. | |
| 52. Graden av domstolenes uavhengighet fra regjeringens innflytelse. | |
| 53. Graden av religiøs toleranse og frihet til religiøs ytring. | |
| 54. Graden av likebehandling av borgere etter loven. | |
| 55. Har borgere grunnleggende sikkerhet? | |
| 56. Omfanget av beskyttelse av privat eiendomsrett og frihet for privat næringsvirksomhet fra urimelig statlig innblanding. | |
| 57. I hvilken grad nyter borgerne personlige friheter. | |
| 58. Folkelig oppfatning om beskyttelse av menneskerettigheter; andel av befolkningen som mener at grunnleggende menneskerettigheter er godt beskyttet. | |
| 59. Finnes det betydelig diskriminering basert på rase, farge eller religiøs overbevisning? | |
| 60. I hvilken grad påberoper regjeringen seg nye risikoer og trusler som en unnskyldning for å innskrenke sivile rettigheter. |
0 kommentarer