Oagal har tatt stikkprøver for å se hvordan det gikk med innbyggerforslag fra Minsak.no. En av sakene vi undersøkte skapte mye debatt og faktisk tårer. Saken het “Våre barn, nei til kjønnsidentitet i læreverk“. Innsendernes forslag til Porsanger kommune var at “Læreverket om barns kjønnsidentitet aldri kjøpes inn eller iverksettes i vår kommune”.
Les også: 2024 et horribelt år for norsk demokrati
Oagal har ingen meninger om temaet for forslaget. At vi i det hele tatt føler det nødvendig å skrive dette eksplisitt understreker hovedpoenget i denne artikkelen. Det er forbundet stor risiko ved å ha visse meninger i samfunnet vårt. Selv om de fleste vet hvor viktig det er å kunne skille sak og person, tyr mange til nettopp å sette likhet for å gjøre det ekstra vanskelig for andre å inneha et legitimt standpunkt. Skyld og skam blir brukt som våpen.
Standpunkter kan være kontroversielle. Likevel ønsker vi bred ytringsfrihet i samfunnet for å slippe til en stor bredde av ytringer. Det er likevel grenser for dette også. Et eksempel er saken som ble gjenstand for Høyesteretts dom HR-1997-75-B på rettspraksis.no. Høyesterettsdommen underkjente retten til å ytre seg med ekstreme integritetskrenkelser og grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd. Men, selv her var ikke Høyesterett enstemmig. Mindretallet støttet neppe innholdet i ytringene, dog retten til å ytre selv det ekstreme innholdet.
I Porsanger kommune var det tilstrekkelig med 78 underskrifter for at kravet om to prosent av stemmeberettigete innbyggere måtte stille seg bak. 88 personer underskrev for å fremme saken.
Så startet bruduljene. Forslaget gikk på at innbyggerne mente innhold i lærebøker som var i bruk var feil og skulle formidles til skolebarna. Fortolkningen ble raskt at innsenderne og underskriverne hadde holdninger som mange mener at ikke hører hjemme i vår tid.
Trolig som følge av mediedekning fikk mange av underskriverne kalde føtter, ringte til ordføreren og hevdet seg lurt til å signere. Minsak.no viser nemlig navnene på alle som underskriver slik at hvem som helst kan se. Hele listen skal også ha vært publisert i en lokalavis. Til spot og spe?
Dette er uheldig for ytringsfriheten. Det kan være mange grunner til at noen ønsker en sak behandlet, uten at dette vil fremgå fra en slik navneliste. For eksempel kan det tenkes at noen ønsker å sette sluttstrek for et tema de er i disfavør av en gang for alle og derfor underskriver. De stiller seg da altså ikke bak forslaget, men bak at forslaget skal behandles i kommunen eller fylkeskommunen.
Både i store og små samfunn som Porsanger vil det med andre ord innebære en stor personlig risiko å underskrive for behandling av en sak. Det gjelder kontroversielle saker i og utenfor ytringsfrihetens rammer. Det gjelder dersom “ektefellen sitter i kommunestyret” og den andre ønsker behandlet noe kommunerepresentant-ektefellen er i mot. Det gjelder dersom noen signerer for behandling av et innbyggerforslag som virker helt greit og hvor underskriverne ikke forutser at de kan bli tillagt holdninger som de ikke har, med stempling av dem som dårlige mennesker hvor det settes likhetstegn mellom sak og person. Det gjelder enten forslagsstiller er for eller i mot forslag.
Saken i Porsanger kommune ble ingen udiskutabel seier for ytringsfriheten. Minsak.no bidro til dette ved å eksponere underskriverne. Lavterskeltanken bak har skapt en høy terskel for deltakelse.
I vårt demokrati er det anerkjent at anonymitet er viktig. Derfor gjennomføres valgene anonymt. Verken barn, foreldre, ektefeller eller andre får se hvilken stemmeseddel vi legger i valgurnene. I debatter i for eksempel sosiale medier kan anonyme være viktige røster. For varslere er anonymitet avgjørende. Å opptre åpent vil i enkelte regimer medføre fengsel og kanskje død. I svært mange spørreundersøkelser og kundeundersøkelser får vi mulighet til å svare anonymt nettopp fordi upåvirkete tilbakemeldinger er av stor verdi.
Les mer: Anonymitet er en gode og en viktig forutsetning for ytringsfriheten
Det blir nok lenge til Minsak.no samler underskrifter til forslag om behandling av potensielt kontroversielle saker i Porsanger kommune når underskriverne risikerer å få navnene sine listet opp i kommunestyret og lokalavisa. Brent barn skyr ilden. Også andre steder i landet besinner folk seg for å skrive under på Minsak.no-forslag av samme grunn. For saker kan være riktig kontroversielle og da er det bedre å la være å støtte offentlig i øyeblikket, enda ettertiden viser deres berettigelse. Det gjelder for eksempel legfolkets inntog i kirken, stemmerett for kvinner, rom for brennevinssalg i Norge og tillatelse til åpent homofili.
Innbyggerforslag er én av få muligheter det norske folk har for direkte demokrati og Minsak.no er et viktig hjelpemiddel. Derfor er det på tide at Kommunal- og distriktsdepartementet videreutvikler tjenesten til å tillate anonymitet, for eksempel ved å bruke ID-porten for å identifisere at anonyme oppfyller kriteriene for å underskrive.
Dersom departementet fortsatt velger å ikke tillate anonymitet kan det motvirke direkte demokrati og frie ytringer.
Christian Sømme er Oagals redaktør og demokratiaktivist. Overalt i Norge og internasjonalt møter han mennesker som ikke kan assosiere seg med og føler maktesløshet overfor beslutningene til politikere, offentlig administrasjon og domstoler. Han har etablert Oagal som en uavhengig mediekanal for å dekke disse problemstillingene, oppsummert som «reelt demokrati». Sømme har vært tillitsmann, by- og stedsutviklingsaktivist i en mannsalder, og demokratiaktivist som Medvirkningsombudet (selvutnevnt) fra 2018 og med Oagal fra 2024. (Foto: Thomas Eckhoff)
0 kommentarer