Organisasjonsrepresentativt styresett truer folkestyrt demokrati

IKKE DEMOKRATI: Får folket ikke direkte eller indirekte tar beslutninger, er styresettet ikke lenger demokrati

Demokrati er folkestyre. I dette politiske systemet er det folket selv som tar beslutningene. Når folket ikke direkte eller indirekte tar beslutningene, er det ikke lenger et demokrati.

Hvordan kan innbyggere ta beslutninger? De kan gjøre det direkte gjennom å votere på forskjellige måter over saker. De kan også utpeke representanter som på vegne av dem samles sammen med andre representanter for å ta beslutninger. Disse representantene er tillitsmennene til innbyggerne i noe som mange kaller representativt demokrati eller bedre; representativt styresett.

Tilliten innebærer at folket stoler på at de tar gode beslutninger. Det betyr ikke at hele folket – med det mangfoldet som er i befolkningen – alltid vil være enig. Det vil være ekstreme saker hvor tillitsmennene må gjøre vanskelige beslutninger som knapt noen er enige i. Det vil være saker hvor noen er enige og andre ikke. Og det vil være saker som stort sett alle er enige i.

Gjennomslag eller bred enighet

Vi sender representanter så de kan representere våre syn. I dette ligger det et element av at de skal få gjennomslag for våre syn fremfor andres syn. Det er i saker med uenighet – konflikt. Men, kanskje enda viktigere er at vi sender representanter så de sammen med andre kan komme frem til en god enighet som favner flest mulig.

Verdens demokratier er ikke likt rigget. Mange land sender representantene til parlamenter, andre til en kongress eller en samling. Uansett så ligger det en forventning om at politikerne er verdig tilliten. Det følger mye med å være representant enten det er for et enkeltoppdrag eller permanent for en periode. I demokratiene ser vi at det etterhvert er blitt andre motivasjoner som blir viktigere for representantene enn å representere innbyggerne. Spenning, makt til å ivareta grupper og egne interesser, lønn, karriere og andre fordeler.

For å bli representant spiller dessuten den direkte kontakten med innbyggerne knapt noen rolle. Bak representantene står grupperinger i form av politiske partier som plasserer representantene i ulike posisjoner som for eksempel en plassering på en valgliste, i en politisk støtteposisjon eller som medarbeider i politiske systemer. I denne sfæren blir det opparbeidet et stort nettverk som gjerne ser sine egne innplassert i offentlig forvaltning fordi det sikrer representantene et levebrød utenfor politikken og kan bidra til langsiktig oppnåelse av partiets politiske målsetninger ved at politikk kan utøves i forvaltningsposisjonene.

Organisasjoner utpeker personene vi stemmer på

De politiske organisasjonene er viktige for innbyggerne fordi de bidrar til en strategi som den enkelte kan ha sympati for og gi sin stemme til. Men, personene de stemmer på er utpekt av de politiske organisasjonene – ikke av folket selv.

Det tar mye tid for en representant å drive politikk. På alle nivåer av politikken fremstiller politikere det som at de har lite fritid. Dette er en situasjon som gjør at man må rette ressursene der det teller mest og det er ikke nødvendigvis i forhold til velgerne. Politikerne kan naturligvis møte velgerne fordi de tross alt putter stemmesedlene i valgurnene, men å ta deres innspill videre blir kanskje ikke like aktuelt som å jobbe for det som anses som sentralt i de politiske organisasjonene.

I denne situasjonen taper folkestyret. Når det ikke lenger er folkestyre er det ikke lenger et demokrati. Når folket har mangelfullt inngrep med styresettet er det et skakkjørt demokrati eller noe annet. Makten bak stemmeseddelen korrumperes av at de politiske organisasjonene mottar valgkampstøtte fra virksomheter, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner.

Makten korrumperes også av medias makt hvor journalistene levere i en nesten symbiotisk tilstand med politikerne og slipper ofte etablerte partier til, til forkleinelse for utfordrerne. Utfordrerne representerer ofte gryende folkemeninger, men har ikke profesjonaliteten til de etablerte organisasjonene – de oppfører seg ikke så korrekt, kanskje, og blir sensurert av media som mener at de store er de som representerer folket best.

Organisasjonsrepresentativt styresett

Vi har hatt adel, diktatorer, triumvirater og andre styringsformer som er distansert fra folket. Det er lett å se paralleller til dette i dagens demokratier. I realiteten er det representative styresett alvorlig svekket. Det vi kan kalle et organisasjonsrepresentativt styresett har overtatt for det folkerepresentative.

I dette organisasjonsrepresentative styresettet utpeker lederne i organisasjonene hvem som skal ha hvilke roller. Internt demokrati er ofte bare et spill for galleriet. Makten i mange organisasjoner ligger på et lite antall personer. Disse har også mye styring på hvor ulike valgte representanter skal plasseres. Har du som velger stemt på en person som representant innenfor et saksområde, så kan det meget vel hende at maktpersonene plasserer din kandidat innenfor et helt annet tema.

 

 | Website

Christian Sømme er demokratiaktivist og kitchblogger. Overalt møter han mennesker som ikke kan assosiere seg med og føler maktesløshet overfor beslutningene til politikere og offentlig administrasjon. Han har etablert Oagal som en mediekanal for å dekke disse problemstillingene; reelt demokrati. Sømme har vært tillitsmann, by- og stedsutviklingsaktivist i en mannsalder, og demokratiaktivist som Medvirkningsombudet (selvutnevnt og honorært) fra 2018 og med Oagal fra 2024. (Foto: Thomas Eckhoff)