Slik var det nemlig ikke før. Da måtte du ha abonnement på lovdata.no til betydelige beløp for å få tilgang til rettspraksis.

I henhold til Wikipedia er rettspraksis en samlebetegnelse på tidligere avgjørelser i de ulike domstolene og en sentral rettskildefaktor, det vil si argumentkilde til å løse rettslige problemstilling.

Les mer: Håkon Wium Lie om hva Landsloven kan lære oss

Lov og rett forbeholdt pengesterke

For å vite hva som er rett og galt, må vi kjenne innholdet i dommer. Men, i praksis var dette ikke for mannen i gata, men forbeholdt store lommebøker.

Slik Oagal kjenner historien, foreligger det et etablert samarbeid som innebærer overføring og lagring av rettsavgjørelser fra myndighetene til Stiftelsen Lovdata. Myndighetene har selv ikke hatt en slik lagret og tilgjengeliggjort avgjørelsene. Lovdata ønsker på sin side betalt for å dele rettsavgjørelsene fordi stiftelsen har hatt kostnader med å administrere dataene.

Lovdata deler imidlertid prisverdig selve lovene gratis for alle.

Les mer: Fullverdige demokratier dekker under ti prosent av verdens befolkning viser demokratiindeksen

Det er ikke et demokrati og rettssamfunn verdig at allmennheten bare kjenner “halve rettsgrunnlaget”; loven. Digi.no skriver at rettspraksis.no grep fatt i dette ved publisere 44.000 høyesterettsdommer. Da fikk de to ildsjelene Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie Lovdata på nakken. Ikke på grunn av publiseringen, men fordi de krenket databasevernet ved å hente fra Lovdata.

Høyesterett dømte sine egne rettsavgjørelser bort fra nettet

Rettspraksis-saken havnet til slutt i Høyesterett. Det var et interessant skue.

Vår øverste rettsinstans skulle naturligvis i rettferdighetens navn selv og i samarbeid med for eksempel Domstolsadministrasjonen ha gjort høyesterettsdommer lett tilgjengelig for allmennheten. Høyesterett er ikke noen hvilken som helst del av offentligheten, men øverste rettsinstans i det tredelte maktfordelingssystemet. Maktfordelingssystemet er nedfelt i Grunnloven og fundamentet for Norges og mange andre lands demokratier.

Også rettsavgjørelser i lavere rettsinstanser burde være tilgjengelig, men helt rett frem er det ikke da mange saker er av så smertefull privat art at de ikke uten videre kan være tilgjengelig på nettet.

Men, høyesterettssaken handlet ikke om tilgjengeliggjøring, men om databasevern. Hva kjennelsen ble vet vi takket være rettspraksis.no har gitt alle tilgang på den. Ildsjelene ble dømt for å ha brutt åndsverksloven ved å publisere innhold fra Lovdata. Rettsavgjørelsen medførte at flere av Høyesteretts egne dommer ikke kunne offentliggjøres på rettspraksis.no ettersom Lovdata var eneste kilde.

Norges Høyesterett

Ikke lenge etter ble de fire regjeringspartiene i justiskomiteen på Stortinget tirsdag 26. november 2019 enige om å gjøre alle rettsavgjørelser tilgjengelige for alle, skriver Aftenposten. Høyesterett gjør nye dommer tilgjengelig og har arkiv på nett for noen år bakover i tid.