Det sier Pål Trælvik, for tiden avtroppende generalsekretær i Bækkelagets sportsklubb. Bækkelaget driver en omfattende virksomhet hvor den mest kjente delen i Norge og internasjonalt er Norway Cup.
I sivilsamfunnet inngår frivillige organisasjoner, interessegrupper, NGO-er (ikke-statlige organisasjoner), fagforeninger og andre sosiale grupper som opererer uavhengig av staten. Sivilsamfunnet er et rom hvor mennesker kommer sammen for å fremme felles interesser og delta i samfunnsaktiviteter. Det redder liv og miljø, og skaper kultur, samhold, prestasjoner og store verdier i demokratiet vårt.
Les også: Fylkesadministrasjonen er det doble glavalaget i norsk forvaltning mener Pål Trælvik
Dette inkluderer å ivareta folk og fe i alle aldre på en måte som verken den enkeltes familier eller offentlig forvaltning kan klare.
Opprinnelsen er nettopp nordmenns ønske om å stå sammen for å hjelpe hverandre utover det den enkelt eller dens familie kan klare. For eksempel har sosialtrygden sine røtter i grupper som gikk sammen om å hjelpe kolleger som måtte være hjemme fra jobb uten lønn. Norsk folkehjelp ble tuftet på felles innsats for å gi helsehjelp til folk uten tilstrekkelige ressurser.
– Overalt har folk stått sammen for å hjelpe altruistisk, det vil si uten å sette egen vinning foran, forteller Trælvik. – Om frivillighet bruker jeg mantraet «omsorg også for dem du ikke kjenner».
Frivillighet er omsorg også for dem du ikke kjenner
Pål Trælvik
Sportsklubben som Trælvik har ledet er for eksempel helt avhengig av frivillighet for å utføre oppgaver og skaffe inntekter til innkjøp og lønninger.
– Gevinsten ved å støtte frivilligheten kan oppsummeres med at det er bedre å trene og se dem, enn å belaste velferdsbudsjettet med å reparere dem, sier Trælvik.
– Støtte til frivillighet er viktig politikk i vårt demokrati. Jeg har sett politiske partier tape lokalvalg på grunnlag av manglende forståelse og ignorante holdninger til de frivillige og deres organisasjoner. Tatt i betraktning hvor mye frivilligheten skaper og betyr, bør folk være oppmerksomme på dette når de velger stemmeseddel.
Les også; Ville “pushe høyhusene igjennom” være mulig i et ekte demokrati
Han mener omsorgskompetansen frivilligheten bidrar til er en kjerne i norsk kultur og er bekymret for at den kan forsvinne. Han nevner votten på fortauet som den ene etter den andre har tråkket på, men hvor også en eller annen sjel har ytt omsorg for en vilt fremmed ved å henge den lett synlig opp i et tre.
– Idrett og frivillighet skaper enormt mye mer enn topprestasjoner. Jeg har ikke nøyaktige tall, men si at bare rundt én promille gjør seg bemerket på toppnivå med prestasjonene sine. Har innsatsen til alle de andre og deres pårørende da vært bortkastet? Selvfølgelig ikke. De har minst like store gevinster målt i annet enn pokaler og sponsorsstøtte.
Han påpeker at frivilligheten går hånd i hånd med offentlig forvaltnings egne enheter. Når leteaksjoner pågår eller oversvømmelser inntreffer har offentlige etater som NVE, Politiet, redningssentraler og brannvesen også frivillige å trekke på i tillegg til sine egen medarbeidere.
Les også: Demokratiet drukner i politikk
Men sivilsamfunnets organisasjoner og innsatsvilje er utfordret. Folk betaler seg bort fra trappevask, malingsarbeid og vårdugnaden i hyttefeltet. Trælvik har stor forståelse for at noen organisasjoner taper sin aktualitet med tiden når nye tilbud kommer til, samt at enkelte arenaer blir mindre aktuelle. Som eksempel nevner han vellenes forsamlingshus i en verden hvor folk har mange andre muligheter til å samles.
– Vi trenger likevel at folk bruker kreftene sine på å fylle en kontainer med skrot fra kjelleren i borettslaget i stedet for å løfte jern på gymmen. Ikke bare én gang hvor du på en måte «shopper» deg fri fra senere innsatser, men gjentagende, sier han.
– Frivilligheten skaper anledning til å bidra til fellesskapet. Våre fremste tillitsmenn gjør mye større skade enn de forstår når de er ignorante i forhold til dette.
Les også om forskning på Kommunikativ planlegging og demokrati
Trælvik forteller om erfaringer med politikere som bidrar til nedtur for frivilligheten på en måte som rammer hele sivilsamfunnet. Som eksempel trekker han frem en episode i Brønnøy kommune, hvor han selv har vært rådmann, hvor det frivillige redningsbåtmannskap valgte å dra sine egne kredittkort for å betale diesel etter en voldsom prisstigning.
– Ingen diesel, ingen redningsaksjon. Det ble mediesak av dette og regjeringens talsmann responderte «dette skal vi se på». Hva betød en slik uttalelse? Det betød likegyldighet overfor folk som lar skiene, ferieplaner og ølflaska ligge til fordel for fellesskapet. Når du blir tatt for gitt faller motivasjonen. Det gjelder enten du går igjennom weekenden i vaktberedskap med mobiltelefonen i lomma eller som «byens store sønn» har betalt redningsskøyta som nå kan bli liggende av noe så marginalt som penger til drivstoff.
Han forteller om møter med politikere på alle nivåer som gjerne soler seg i glansen av frivilligheten, for eksempel under Norway Cup. – Men dette har en pris som politikerne må legge inn i budsjettene. Til gjengjeld får de mer igjen for pengene her enn på de fleste andre områder.
Les også: Direkte demokrati løsning på gapet mellom demokratisk ideal og virkelighetens oligarkier
Som et annet eksempel trekker han frem idrettshallen på Ekeberg som Oslo kommune bygde uten pølsebod eller tribune for foreldre og besteforeldre. Dermed forsvant viktige muligheter for familien til å følge opp fra småbarnsalder av, inntekter som idrettslaget er avhengig av og en frivillighetskultur som også inkluderer å gjøre en innsats fra helt ukjente mennesker i form av utøver, pårørende og trenere fra andre klubber.
– Idretten blir bedre med vafler, pølser og brus, slår Trælvik fast. – Den trenger alltid rammer. Idrett krever anlegg og investeringer. Selv orienteringsløpere trenger spesiallagde, detaljerte kart enda skogen ligger der gratis.
Trælvik forteller også om mulighet til å søke om midler hvor det følger med krav om ekstern dokumentasjon på at midlene ikke er blitt misbrukt. – For å skaffe slike eksterne rapporter må vi trekke inn revisorer eller andre som naturlig nok må ta betalt. Dette spiser av bevilgningene. Selv om noen få vil svindle så ville det gått helt fint å vise tillit til at midlene ble brukt på riktig måte.
Krav om dokumentasjon medfører også behov for millimeternøyaktighet anvendelsen av midlene. Frykt for å gjøre noe feil gjør at mange frivillige ikke vil påta seg slike oppgaver. Trælvik nevner mva-regnskap som et relatert eksempel.
– Feil i mva-regnskapet kan bli skatterettslig forfulgt. Mange klubber velger derfor å ta mva som en kostnad. Slik taper frivillige organisasjoner mye penger.
– Knapt noen sier at alt er galt i landet vårt. Politikken og forvaltningen dens blir stadig inngripende. Fra kontorene sine tar de beslutninger i tiltagende volum uten den nødvendige nærheten til virkeligheten vi opplever i sivilsamfunnet eller som er i folks interesse.
– Jeg er ikke alene om å se at folk går lei av dette og går i opposisjon mot et system som egentlig skulle hjelpe dem. Folk blir apatiske eller må bli aktivister for å forsøke å få ryddet opp i dette.
Les også: Sør-Afrikas storparti beholdt posisjon selv med gunstig valgsystem for småpartier
Christian Sømme er Oagals redaktør og demokratiaktivist. Overalt i Norge og internasjonalt møter han mennesker som ikke kan assosiere seg med og føler maktesløshet overfor beslutningene til politikere, offentlig administrasjon og domstoler. Han har etablert Oagal som en uavhengig mediekanal for å dekke disse problemstillingene, oppsummert som «reelt demokrati». Sømme har vært tillitsmann, by- og stedsutviklingsaktivist i en mannsalder, og demokratiaktivist som Medvirkningsombudet (selvutnevnt) fra 2018 og med Oagal fra 2024. (Foto: Thomas Eckhoff)
0 kommentarer