Slik unndro byråkratiet og folkevalgte medvirkning for innbyggerne på Skøyen

Skal vi la innbyggerne på Skøyen få medvirke i samsvar med plan- og bygningsloven? Herskere i Oslos plan- og bygningsetat, byråd og bystyre falt aldri ned på et "ja" på spørsmålet.

Ved milepæl etter milepæl i Skøyen områderegulering-prosessen valgte herskerne i Oslos plan- og bygningsetat, byråd og bystyre ikke å gjennomføre medvirkning i samsvar med Norges lover og folkekrav. Da planetaten lyttet til innbyggere om høyder ble etaten overkjørt av byråden.

Denne omfattende casebeskrivelsen omhandler medvirkning i henhold til plan- og bygningsloven tilknyttet Skøyen Områderegulering. Casebeskrivelsen inneholder få navn på personer da det demokratisk-prinsipielle er det redaksjonelle grunnlaget for Oagal fremfor parti- og person-fokus. Beskrivelsen inneholder mye kunnskap og referanser for lokalmiljøer, universitets- og høgskolestudenter, forskere uten partibok og folkevalgte som tar reelt demokrati på alvor.

Bakgrunn for utarbeidelse av casebeskrivelsen

Christian Sømme i Oagal er aktør i saken. Som leser må du legge dette til grunn. En part i saken kan vanskelig være objektiv. Men Sømme trår til med denne omfattende casebeskrivelsen av Skøyen-reguleringen fordi saken har vært noe av grunnlaget for etableringen av Oagal. Aftenposten, NRK Brennpunkt og Dagsavisen er blant mediene underveis som ikke har villet se på det demokratisk problematisk i denne saken. Mange medier tror de dekker demokrati, men skriver stort sett om politikk-delen av det, derav behovet for Oagal med demokrati som kjerne i sin redaksjonelle plattform.

Honnør for øvrig til Akersposten som har dekket innbyggerkerspektivet hele veien og Kommunal-Rapport som har tatt inn debattinnlegg.

Litt mer nødvendig bakgrunn om  Sømme som har vært steds- og byutviklingsaktivist fra da Oslo kommune Plan- og bygningsetaten (PBE) på 1990-tallet forsøkte å administrativ å snike inn en omregulering av Astrids vei i Oslo som en del av et helt annet mandat fra politikerne. Forsøket ble stoppet med støtte av Peter Batta som da ledet Huseiernes landsforbund (Huseierne). Etterpå ble Sømme i mange år styreleder i Skøyen vel.

På oppfordring fra lokalbefolkningen tok Sømme initiativ til Folkeaksjonen for human Skøyen områderegulering i ca. 2018.Skøyen-folkeaksjonens Facebook-gruppe hadde 800 medlemmer som mål og har nådd 1400. På gruppen har aksjonistene omtalt og gjort tilgjengelig et stort antall av sakspostene i PBEs saksinnsyn, Gruppen har også vært en viktig debattarena for lokalbefolkningen og er flittig observert av sentrale aktører. Tidlig i prosessen etablerte folkeaksjonen nettstedet skoyen.no, men etterhvert ble Facebook-gruppen den mest oppdaterte.

I 2018 igangsatte Sømme også demokratiaktivist-tiltaket Medvirkningsombudet (selvutnevnt) med nettsted medvirkning.no fordi statsforvaltere (som før het fylkesmenn), Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen), byråkrater og politikere ikke ivaretar sine ombudsroller på planreguleringsområdet. Medvirkningsombudet (selvutnevnt) utviklet seg til et demokratiaktivistisk tiltak som etterhvert førte til etableringen av Oagal. Begge tiltak er pro bono samfunnsengasjement gjennom Sømmes firma Viis.

Sømme har brukt mye tid på å skrive casebeskrivelsen fordi han mener at referansen er av stor verdi i demokratisk forstand og for andre i møtet med kommune-Norge i plansaker. I skrivende stund er Sømmes klage på medvirkningen til behandling hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus – som sender den videre til Kommunal- og distriktsdepartementet. Casebeskrivelsen blir bare enda mer interessant dersom statsforvalteren avviser klagen. Det vil vise en lei side av det norske demokratiet når så mange inkludert Oslo kommune Kommunerevisjonen har påpekt lovbrudd og mangelfull gjennomføring av medvirkningen.

Men, tilbake til saken.

Fakta og mer informasjon

Oslo Kommune Plan- og bygningsetaten (PBE) kunngjorde oppstart av planarbeidet for områderegulering Skøyen 14. april 2015 og Oslo bystyre vedtok planen onsdag 27. september 2023.

Sakspapirer er tilgjengelig i saksinnsyn for Skøyen Områderegulering del 1, S-5193 med 1810 poster og flere underliggende dokumenter for hver post. Saken fortsetter etter bystyrets vedtak som Skøyen – Områderegulering – S-5193 – Del 2 av 2. Mange dokumenter ligger også for nedlasting i denne Dropbox-mappen.

Demokratiets posisjon stadfestet i plan- og bygningsloven

I lokaldemokratisk forstand er reguleringsplaner ekstra interessante. Demokrati er per definisjon et politisk styresett hvor folket bestemmer, noe som sjeldent følges opp.

Men, innenfor plan-saker er dette gjort vanskelig å komme unna. Folkets bidrag står ekstra sterkt ved at plan- og bygningslovens formålsparagraf 1–1 sier at «alle berørte skal få medvirke». Formålsparagrafen ble tilført dette elementet etter et omfattende forarbeid som viste at medvirkningen faktisk ikke fungerte.

Les mer: Lovfestet krav om medvirkning har hjulpet lite

I den store «ikke-greenfield» Skøyen områderegulering tok herskerne på Oslo kommune rådhus og plan- og bygningsetat beslutninger som på en måte med som minner om tidligere tiders totalitære regimer.

Forarbeidet om medvirkning til pbl

Den «nye» plan- og bygningsloven (pbl) erstattet fra 2008 den tidligere loven fra 1985. Av de mange endringene som ble gjort var at adgangen til dispensasjon ble begrenset. Det samme er skjedd i Sverige og bakgrunnen er at politikere i for stor grad tilsidesatte lange planprosesser ved å gi dispensasjoner som tilsidesatte grunnlaget for prosessene inkludert innbyggermedvirkning. Medvirkning ble dessuten tatt inn allerede i plan- og bygningslovens formålsparagraf.

Lovprosesser er omfattende, relaterer seg til andre lover inkludert Grunnloven og inkluderer gjerne erfaringer fra internasjonale samarbeid, forpliktelser i forhold til internasjonale avtaler, forskning og filosofi. Ved å følge loven vil makthaverne opptre i samsvar med alt dette. De som ikke følger loven – i plansammenheng ofte tillitsvalgte politikere og offentlige tjenestemenn med høyere utdanning og gode heltidsjobber – setter man ikke bare loven, men også fundamentet for den til side.

Beslutningstakere som opptrer i strid med demokratiets lovgivende forsamling blir kalt herskere av Oagal.

Herskere har få lover og demokrati å forholde seg til. Mange planetater og kommunestyrer opptrer på måter som minner om dette. De tror øyensynlig at deres arbeid og vedtak kan tilsidesette  lov og forarbeid.

Mens innbyggerne har tillitsfull forventning til at byråkrater er deres offentlige tjenestemenn, har mange etater og byråkrater sin egen, administrative og ikke-politiske dagsorden. Dette resulterer i at de møter innbyggere med en overlegen holdning til sin egen kunnskap og faglighet – mange ganger også med en argumentasjon som er basert på føleri og fattigere innsikt enn hva de erfarne og høyt utdannete innbyggerne kan stille med.

Dog er det en viktig forskjell: Tjenestemennene sitter med makten og det blir slik som de bestemmer. Folket har ikke en sjans og ender opp med å tjene tjenestemennene. Tjenestemennene sitter med makten og kan argumentere i filler innbyggernes innsigelser og protester. Innbyggere blir såpass utkjørt av kampen at det å skaffe penger til og ta seg tid til å saksøke den mektige motparten er helt utenkelig – og utfallet i det blå fordi politikkindustrien står så sterkt også overfor domstolene.

Når loven og dens intensjoner blir argumentert i filler har vi et også et eksempel på hvordan byråkratiets produksjon er bortkastet. Byråkratiet bruker da store ressurser på noe det allerede er brukt ressurser på og som ikke skal brukes ressurser på fordi arbeidet er oppsummert i lovgivning. Slik blir mye nødvendigvis større og dyrere, på innbyggernes bekostning.

Forarbeid og lovforslag er fint grunnlag for å forstå Skøyen områderegulering-prosessen

Forut for loven avla Planlovutvalget og Bygningslovutvalget sitt arbeid tilknyttet endringer i loven. Planlovutvalget hadde spesiell fokus på arealplanlegging og Bygningslovutvalget på byggesaksbehandling. Odelstingsproposisjonen bygde videre på utvalgenes arbeid.

 

Kollasj lagd av Oagal av forarbeids-dokumenter plan- og bygningsloven
 

Veldig mye av argumentasjon og lovfortolkning til innbyggere tilknyttet Skøyen områderegulering ligger tett opptil konkrete formuleringer av intensjonen med loven som forarbeidet viser. Det er mye for innbyggerne i Norge å hente på at loven og dens intensjoner faktisk blir fulgt. Noen syns loven trengs å bli enda strammere for at herskerne skal følge den. Men, inntil det eventuelt skjer så kan mye oppnås ved at herskerne tenker demokrati og følger loven.

Noen punkter fra Planlovutvalgets første delutredning: Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven (NOU 2001: 7).

  • Mandatet: Særlig vektlegges hensynet til at planleggingen skal være helhetlig, demokratisk og desentralisert, og sikre informasjon, innsyn og offentlighet slik at alle som blir berørt skal kunne delta i planprosessen. (side 6)
  • I mange tilfeller er dispensasjonspraksisen unødvendig omfattende. Den kan i verste fall undergrave selve planen og de hensyn den skal ivareta. Dette utfordrer også viktige verdier ved selve plansystemet – ikke minst den folkelige medvirkningen. (side 120)
  • Når planleggingssystemet skal vurderes, er planprosesser og saksbehandling et meget viktig tema. Plan- og bygningsloven er i stor grad en lov om planprosesser. Tanken er at lovens regler om planleggingen også vil gi sikkerhet for kvalitativt gode og realistiske planer og løsninger. Gode prosesser har også en verdi i seg selv, ved at de muliggjør deltaking og engasjement fra befolkningen. Å gi befolkningen muligheter til innsyn og medvirkning i viktige beslutningsprosesser er et sentralt punkt i Lokal Agenda 21, og ligger til grunn for den omfattende FN-konvensjonen om retten til medvirkning og informasjon i miljøsaker som ble vedtatt i 1998 («Århus-konvensjonen»). […] Planleggingen bør baseres på et godt og lett tilgjengelig kunnskapsgrunnlag, gode prosesser og klare spilleregler for medvirkning og deltaking fra berørte private og offentlige aktører. (om mandatet, side 126)
  • Til tross for at loven [den gamle, red. anm.] inneholder et sett av regler om medvirkning, ser vi at medvirkningsprosessen i en del tilfeller ikke fungerer slik lovgiver tenkte seg. En del interesser som burde ha vært representert kommer ikke alltid til med sine synspunkter, eller de kommer inn for sent. Det kan være fordi de ikke får kunnskap om planprosessen, fordi de ikke har sterke nok representanter, eller fordi de har problemer med å formulere sine egne synspunkter (side 128).
  • Den utbredte privatiseringen av detaljplanleggingen har endret en del av forutsetningene for reglene om saksbehandling og ansvarsfordeling. Vi ser for eksempel at lovens regler om medvirkning ikke er klare nok for slike prosesser (side 128).
  • 10.3 Åpenhet og medvirkning (side 130 og utover)
    • Med medvirkning menes enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i og påvirke beslutningsprosesser. Medvirkning betyr at innbyggerne i et samfunn er med på selv å planlegge sin framtid
    • Åpenhet innebærer at alle skal ha tilgang til den informasjonen som er nødvendig for at de skal kunne ivareta sine interesser
    • Utvalget mener det ikke er nok at loven fokuserer på innbyggernes adgang og rettigheter, slik som dagens ordlyd. Det bør komme klart fram at planforvaltningen har plikt til å gå aktivt ut for å skape et engasjement i befolkningen når det gjelder plantemaer som har direkte betydning for folks hverdag. Dette bør også gjelde grupperinger som normalt har vanskelig for å fremme sine interesser i planprosessen, som barn og unge, eldre, grupper med fremmedkulturell bakgrunn, funksjonshemmete med videre. Etablering av lokale arenaer i form av grendeutvalg eller områdeutvalg som kommunen kan samhandle med, er i en del sammenhenger en forutsetning for å få kontinuitet i samarbeidet. Planmyndighetene bør opptre som en mer aktiv pedagogisk veileder slik at innbyggerne forstår viktigheten av å delta og muligheten for innflytelse. Som en del av dette bør kommunen også bestrebe seg på å gi tilbakemelding til private personer og grupperinger som kommer med innspill i planprosessen.
    • […] utvalget foreslår at det tas inn en eget bestemmelse [i loven, red. anm.] om at den som står ansvarlig for planleggingen skal presentere et opplegg for medvirkning samtidig med varsling av oppstart av planarbeidet.
    • Norsk forvaltningsrett er basert på et grunnleggende prinsipp om at den enkelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, og skal ha mulighet til å forutsi sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. […] Saksforberedelsen skal være forsvarlig, [at] saksbehandlingen foregår uten ugrunnet opphold, og [at] tjenestemenn og politikere er habile.
  • «Transaktive» planleggingsteorier knyttes først og fremst til John Friedmann og fokuserer i stor grad på planprosessen […]. Folk blir ikke sett på som anonyme mottakere av et resultat – en plan, men som viktige bidragsytere i utformingen av planer. Planlegging består etter denne tradisjonen mer av dialog mellom mennesker (Hudson 1979:389). Det er ikke snakk om å forlate det representative demokratiet som utgangspunkt for planleggingen (side 462).

 

Planlovutvalgets andre utredning med lovforslag: Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II (NOU 2003: 14).

  • Avsnitt 6.5: Konsekvensutredning for sektorplaner og tiltak etter andre lover (kapittel 17). […] Det skal utarbeides et program for plan- og utredningsarbeidet, tilsvarende bestemmelsene om planprogram etter § 1-8. Programmet skal gjøre rede for formålet med plan- eller søknadsarbeidet, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger. Et slikt program må også, for å gi tilstrekkelig grunnlag for innspill fra berørte myndigheter og allmennheten […] (side 137)
  • Planlovutvalget mener at barn og unge må gis større muligheter for påvirkning og utvikling av sitt oppvekstmiljø. Styrking og bedre tilrettelegging for medvirkning fra barn og unge vil derfor være sentralt i all planlegging. (side 168)
  • Erfaringer viser at over 60% av kommunene ikke har systematisk lagt tilrette for medvirkning fra barn/unge. […] om medvirkning, framheves at barn og unge skal ha rett til medvirkning i planarbeidet, og at kommunen tillegges et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. Videre skal kommunestyret oppnevne en representant med særlig ansvar for å stimulere og organisere barns og unges medvirkning. (side 169). […] Det gis uttrykk for at barn og unge bør nevnes spesielt. (side 170)
  • 7.10 Funksjonshemning og tilgjengelighet. Medvirkningen i de tidlige planleggingsfasene viser seg dessuten å være lav. Utviklingen er positiv, men undersøkelsen viser at det er vesentlige skritt igjen før situasjonen kan betegnes som tilfredsstillende i planprosess, plandokumenter og i praksis. (side 171). Sosial- og helsedepartementet (SHD) spør [i høringssvar, red. anm.] om ikke plan- og bygningsloven bør ha mer presise medvirkningsbestemmelser som inkluderer funksjonshemmete. Erfaringer med praksis i nåværende plan- og bygningslov viser at loven ikke ivaretar funksjonshemmetes interesser i tilstrekkelig grad. Medvirkningsbestemmelsene i plan- og bygningsloven har ikke ført til en praksis som i særlig grad inkluderer funksjonshemmete. (side 172)
  • […] grupper og interesser som ikke er i stand til direkte medvirkning skal gis muligheter for medvirk- ning på annen måte, i den grad det er mulig. (side 182)
  • Klarere krav til medvirkning og innsats i en tidlig fase av planprosessen vil fort kunne bety store besparelser i senere faser, og medføre færre klager og innsigelser som i dag tar svært mye tid og kapasitet i de kommunale plan- og bygningsetater. (side 236)
  • Et slikt antall parallellprosesser vil imidlertid gi gode muligheter for de som har ressurser og kompetanse til utstrakt lobbyvirksomhet i flere plan, mens øvrige interessenter kan miste reell innflytelse selv om de etter loven vil ha innsikts-, medvirknings- og uttalerett. (side 237)
  • Forslag til lovparagraf (senere justert, «demokratisk», «styring av folkevalgte organer» og «innflytelse» er bl.a. tatt ut): Planleggingen skal være demokratisk. Planleggingen styres av folkevalgte organer. Alle berørte interesser og myndigheter, og allmennheten, skal sikres mulighet til medvirkning og innflytelse. Planbehandlingen skal vareta den enkeltes rettssikkerhet, og skje innenfor frister som loven og planmyndighetene setter. Planene vedtas av politiske myndigheter.
  • Om medvirkning og høring, side 250 og utover:
    • Planleggingen skal være demokratisk. Planleggingen styres av folkevalgte organer. Alle berørte interesser og myndigheter, og allmennheten, skal sikres mulighet til medvirkning og innflytelse. Planbehandlingen skal vareta den enkeltes rettssikkerhet, og skje innenfor frister som loven og planmyndighetene setter. Planene vedtas av politiske myndigheter. (side 250) […] God medvirkning kan derfor også virke forenklende. Derfor er både planmyndigheter og utbyggere generelt sett tjent med god og aktiv medvirkning. (side 251)
    • Områdeplaner og detaljplaner er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. […] Etter den viktige bestemmelsen i forvaltningsloven § 17 første ledd er planmyndigheten ansvarlig for at enhver sak er «så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Dette vilkåret krever bred medvirkning gjennom høring og andre tiltak. Samtidig vil det være slik at dette vilkåret normalt er oppfylt dersom medvirkningen og høringen er gjennomført i tråd med de regler som gjelder om dette etter denne lov. (side 251)
    • Bestemmelsen i første ledd innebærer en plikt for planmyndighetene til aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkning. De formelle skritt som beskrives i reglene om behandlingen av de enkelte plantypene er å anse som minstekrav til saksbehandling og medvirkning. Planmyndighetene skal tilstrebe reell medvirkning. (side 251)
    • I alminnelighet bør det bestemmes tidlig i planprosessen hvordan det skal legges til rette for en aktiv medvirkning. For de plantyper hvor det skal utarbeides et planprogram, jf. § 1-6, skal opplegget for medvirkning så vidt mulig fastsettes i planprogrammet.

 

Bygningslovutvalgets første delutredning: Mer effektiv bygningslovgivning II. NOU 2003:34. Grunnprinsipper og veivalg. Utbyggingsavtaler.

  • (Refererer til:) [Plan]Utvalget har også ønske om å øke medvirkningen
    og forbedre kvaliteten i planprosessen. (Side 38)
  • Et reelt lokaldemokrati krever at samfunnet aksepterer og respekterer lokale beslutninger og lokale verdier. I tillegg er det viktig at beslutningsprosessene når frem til lokalbefolkningen. Et av målene bør være at oppgave og myndighetsfordelingen i størst mulig grad ivaretar lokalsamfunnets behov og engasjement. (side 74)
  • Hensynet til allmennheten/tredjemann må for øvrig også ivaretas særskilt ved utformingen av regler om saksbehandlingen – offentlighet, medvirkning og klagerett mv. (side 141)
  • (Om forhåndsbinding:) I tillegg må det under avtaleforhandlingene legges til offentlighet og medvirkning i nødvendig utstrekning. (side 146)

Bygningslovutvalgets andre delutredning med lovforslag: Mer effektiv bygningslovgivning II. NOU 2005:12. Denne NOU-en akkumulerer det tidligere arbeidet og tilfører ikke så mye nytt av prinsipiell art i forhold til de tre forutgående NOU-ene.

  • Helt grunnleggende hensyn og verdier som bærekraftig utvikling, universell utforming, forsvarlige bygninger, åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning foreslås likevel synliggjort i formålsbestemmelsen. (side 45)
  • Det er imidlertid politisk enighet om at arealbruk/arealplanlegging skal være undergitt en bred demokratisk og åpen planleggingsprosess, som nødvendigvis må ta en viss tid. Den som ønsker å bebygge/utnytte et område der arealdisponeringen ikke er avklart på forhånd, bør derfor ikke kunne for vente raskere saksbehandling enn hva for eksempel en forsvarlig planleggingsprosess krever. (side 196)
  • Bygningslovutvalgets hovedsynspunkt er at kommunen i større grad bør oppfordres til å bruke reguleringsplan og andre planer som juridisk verktøy for å fremme estetiske hensyn. Dette kan bidra til å styrke hensynet til forutberegnelighet og gi estetikkravene en bredere lokaldemokratisk forankring. Bruk av plan styrker også kommunenes evne til en overordnet estetisk utvikling. (side 430)
  • I tredje ledd foreslår Bygningslovutvalget en bestemmelse tilsvarende siste ledd i begge forslag til formålsbestemmelse, som ble fremsatt i Planlovutvalgets første delutredning, NOU 2001: 7. Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning i nødvendig utstrekning, og i samsvar med grunnleggende demokratiske og rettssikkerhetsmessige prinsipper, er ment å skulle være vesentlige elementer både ved plan- og byggesaksbehandling etter loven. (side 488)

Til sist i rekken kom lovforslaget, den gang før Odelstinget var nedlagt og dermed i form av Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven (plandelen). Den bygger på NOU-ene og tilfører ikke så mye nytt, dog et konkret forslag til lov.

  • Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer i planene ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter regler som er fastlagt for endring av planer. (side 135)
  • Statnett SF: Utvalget beskriver dagens planprosesser for energianlegg på en måte som vi ikke kjenner oss igjen i. […] Det er plan- og bygningsloven, -både lovformulering og praksis, som henger etter. Dette gjelder alle faser. Ikke bare legges det som regel fram flere konkrete alternativer i meldingsfasen, – også under konsesjonsbehandlingen legges det ofte fram flere alternativer og ytterligere alternativer kommer til i prosessen. Dette er et viktig fundament for reell medvirkning […] Verken i kommuneplaner eller i reguleringsplaner har det vært tradisjon for behandling av flere alternativer og reell medvirkning synes ofte å ha begrenset seg til dem som selv har interesser i utbyggingen. (side 164)
  • Som et minimum skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. (side 186)
  • 6.5 Medvirkning i planleggingen (side 189 og utover):
    • Det dreier seg her om den særlige utfordringen som ligger i å oppnå medvirkning fra interesser og hensyn som ikke har klare talspersoner gjennom etablerte organisasjoner, og andre grupper som krever spesiell tilrettelegging. Dette kan f.eks. gjelde barn i et område, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med fremmedkulturell bakgrunn, eller andre personer eller grupper med særlige behov. For personer med nedsatt funksjonsevne vil tilgjengeligheten til møtelokaler og informasjon være viktig. Det kan også gjelde grupper av den samiske befolkningen som ikke bestandig har samme tilgang til aviskunngjøringer og annen planinformasjon som den øvrige befolkningen i kommunen. Det særlige ansvaret for å sikre en aktiv medvirkning for grupper av den samiske befolkningen følger også av ILO-konvensjon nr. 169. Ansvaret for å sikre aktiv medvirkning kan videre gjelde f.eks. interessen for friluftsliv og naturvern i nærmiljøet. Dette kan gjelde mange mennesker, men som ikke alltid er organisert. Det er viktig at det er bevissthet om slike forhold, slik at ikke de organiserte interessene blir urimelig dominerende i planprosessene i forhold til de som ikke er organisert. For grupper og interesser som ikke kan delta direkte, må forslagsstilleren og kommunen finne andre måter som sikrer god medvirkning innenfor de muligheter som foreligger. Dette kan f.eks. være psykisk utviklingshemmede, mennesker som ikke kan norsk språk mv.
    • Oagals replikk til «høring og offentlig ettersyn» er at omtalen i proposisjonen vektlegger i det vesentlige virksomheter som høringsinstanser, slik at medvirkning i kontrast til dette fremstår som det primære for innbyggerkontakten.
  • Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner.  (side 242)

 

Les mer: Ville medvirkningen ha spilt noen rolle? Herskerne finner nødhavn i forvaltningsloven

 

Kommuner kan vel ikke gjøre feil med så gode veiledninger i lovbestemt medvirkning?

I tillegg til loven og det omfattende forarbeidet har flere regjeringer stilt seg bak hva medvirkning skal bidra med i henhold til plan- og bygningsloven og flere veiledninger på regjeringens.no.

En veileder er utviklet for å formidle prinsipper og gode eksempler for medvirkning i planprosessene etter plan- og bygningsloven, foreligger også på engelsk og inkluderer en omfattende metodeoversikt for medvirkning. Her blir ikke minst «tidlighetsprinsippet beskrevet» (side 11). Tidlighetsprinsippet beskrives slik:

  • Lokale organisasjoner opplever manglende muligheter for tidlig medvirkning. De medvirker i høringene, men opplever at høringene kommer for sent – i en fase hvor de viktigste premissene allerede er lagt.
  • I plansaker med større berøringsomfang og/eller hvor sannsynligheten for spenninger mellom viktige interesser og hensyn kan oppstå, viser erfaringer at tidlig innsats er vesentlig for å sikre best mulig samordnende og effektive planprosesser.

Det foreligger også veiledning om enkeltbestemmelsene for medvirkning i planlegging etter plan- og bygningsloven.

Alt dette var lett tilgjengelig før Skøyen områderegulering ble påbegynt. Det interessante er at man som legmann ved 2-3 timers lesning kan sette seg inn i intensjonene med loven, loven og hva som er lurt for virkelig å få til god medvirkning. Det fremgår tydelig (side 11) at studier viser at det ikke foregår omfattende medvirkning utover lovens minstekrav med blant annet Oslo-medvirkning som dokumentasjon, og at det for mange er viktig at politikerne er synlige og tar eierskap.

Regjeringen byr også på en omfattende litteraturliste tilknyttet medvirkningsveilederen.

Når de ansvarlige for Skøyen-planen i tillegg faktisk er høyt utdannete offentlige tjenestemenn og ikke legmenn, så burde vel alt være være duket for et meget godt medvirkningsarbeid?

Nei, slik ble det ikke. I stedet kom en prosess hvor det å komme befolkningen i møte var lite aktuelt. Dette er et viktig poeng i rasebeskrivelsen. Det har vært mange anledninger til å innrømme befolkningen medvirkning. Ved hver vurdering kom Oslo til at så ikke skulle skje.

 

Satte andre politiske ønsker og vedtak Skøyen-innbyggerne sjakk matt før planarbeidet startet?

Før arbeidet med Skøyen områderegulering var det vedtatt å bygge Fornebubanen. Tilknyttet dette hadde kommunen innkrevd utbyggerbidrag. Ettersom tomter ikke kan vedtas utvidet, så må slike bidrag nødvendigvis finansieres ved å utnytte tomtearealer mer. Det betyr i praksis ofte i høyden.

Fornebubane-prosjektet er dessuten preget av voldsomme kostnadssprekker som har medført behov for å skaffe tilleggsfinansiering. Dette ligger trolig bak kommunens ønske om å selge ut tomter i Bestumkilen fremfor å utnytte kilen til båt- og friluftsområde.

Statens knutepunktstrategi sier i korthet «høyt og tett» i knutepunkt. Mange steder i landet inkludert Skøyen kommer strategien inn som en joker i ermet for tilhengere av å bygge høyt.

Slike politiske ønsker og vedtakt kan i realiteten ha satt Skøyen-innbyggerne sjakk matt før planarbeidet startet.

 

Startet med Byplangrep Skøyen – en reguleringsplan utenfor loven

Og for en start!

I april 2015 ble Skøyen-befolkningen varslet om oppstart av en ny områdereguleringsplan for Skøyen. Enda loven sier at alle berørte skal få medvirke, valgte Oslo kommune Plan- og bygningsetaten å avholde informasjonsmøte. Det skjedde 1. juni 2015 i Skøyen kirke. Fagmiljøer regner informasjonsmøter som viktige nok, men som enveis kommunikasjon og ikke som et medvirkningstiltak.

Det som var ukjent for mange da var at daværende byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen  den 17. mars 2015 bestilte «Byplangrep Skøyen». Byrådsavdeling for byutvikling (BYU) fikk byplangrepet oversendt 25. juni 2015 «til orientering».

Uten politisk behandling i bystyret ble byplangrepet benyttet som en reguleringsplan uten å være det.

Fem år senere skulle det vise seg at statseide Bane Nor, som da sto midt i tvister om planen med kommunen, reagerte sterkt på dette:

Vi mener generelt at det bør være enighet om de overordnede premissene før man går videre med så detaljert planlegging som kommunen her har gjort. Kommunens praksis med bruk av uformelle planer som grunnlag for områderegulering er etter vår erfaring uheldig, og vi mener at prosessen med utarbeiding av byplangrep utenfor rammene av plan- og bygningsloven i dette tilfellet har bidratt til å skyve helt sentrale avklaringer med sektormyndigheter altfor sent ut i planprosessen. Bane Nor

Med andre ord hadde byrådsavdelingen – bare 25 dager etter informasjonsmøtet – skaffet seg et byplangrep utenfor loven som den kunne benytte for Skøyen. Byplangrepet ble dessuten lagt til grunn for arbeidet med Skøyen områderegulering, så hva befolkningen egentlig måtte ha av innspill og meninger ville da ikke spille noen videre rolle – stikk i strid med forarbeidet, intensjonene og veiledningen til plan- og bygningsloven. Fra første stund var befolkningen tatt ved nesen.

Hva statlige forvaltningsorgan som Bane Nor og Statens vegvesen måtte mene var, jamfør Bane Nors observasjon, heller ikke noe kommunen ønsket å invitere til medvirkning om ved å utarbeide byplangrepet.

Plan- og bygningsloven skal ivareta mange interesser. Mange statlige virksomheter skal alltid høres i plansaker og flere av dem har innsigelsesrett.

To av dem er Bane Nor og Statens vegvesen. Bane Nor er ansvarlig for infrastrukturen på jernbanen i Norge og Statens vegvesen for riksveinettet. Skøyen er allerede et tett bebygget område – langt fra noe «green field» – og blant landets største trafikknutepunkt med varslede utredninger og planer for utviklingen av kommunikasjonsårene. Noen nye tomter for tog og motorvei vil ikke dukke opp her og å regulere feil i forhold til dette var noe som ikke kunne godkjennes.

Så mens offentlige virksomheter i mange tilfeller kommer inn med sin innsigelsesrett i strid med lokalbefolkningens interesser, har situasjonen på Skøyen vært omvendt med manglende dialog og medvirkning for alle parter. Konsekvensen er i skrivende stund at Oslo kommunes vedtak 27. september 2023 av Skøyen områderegulering er påklaget til departementet og ikke anses som gjeldende av Statsforvalteren.

Statsforvalteren velsignet Byplangrep Skøyen som Bane Nor fastslår som ulovlig

Da Byplangrep Skøyen kom hadde Skøyen allerede (Revidert) Kommunedelplan Skøyen 1994, men så ble Oslos kommuneplan for 2015 vedtatt 23. september 2015. Med grunnlag i denne og Byplangrep Skøyen vedtok Bystyret i hovedstaden detaljreguleringen av Drammensveien 149 «Orkla-blokka» den 15. juni 2016 (sak nr. 160/16).

Dette vedtaket ble altså fattet mens arbeidet med områdereguleringen pågikk. Skøyen vel påklaget vedtaket av Orklas nye hovedkontor. Med følgebrev fra plan- og bygningsetaten gikk klagen til Fylkesmannen i Oslo og Akershus som har en rolle som ombud for innbyggerne. Fylkesmennene heter nå statsforvaltere og er stort sett ledet av folk som har vært politikere i hele sitt liv.

Fylkesmannen avviste klagen fra Skøyen vel og følgende var sentralt i begrunnelsen:

  • Fylkesmannen finner å kunne slutte seg til kommunens vurdering.
  • Fylkesmannen vurderer at reguleringen ikke vanskeliggjør påfølgende regulering/utbygging, og vurderer at den er i samsvar med kommuneplanens bestemmelser/retningslinjer jf. kommuneplanen § 3.1 nr. 3. Fylkesmannen presiserer at «Byplangrep Skøyen» er vektlagt ved vurderingen av hvorvidt reguleringen vanskeliggjør påfølgende regulering/utbygging. Fylkesmannen kan ikke se at det fremkommer forhold ved «Byplangrep Skøyen» som tilsier at den ikke kan vektlegges ved vurderingen.
  • Klagerne viser for øvrig til at det er svært uheldig at saken fremmes før den nye områdeplanen for Skøyen er behandlet og vedtatt. Fylkesmannen bemerker at kommuneplanen åpner for en slik prosess, herunder at en plan kan vedtas før en områderegulering er vedtatt når bestemte vilkår er oppfylt. Vilkårene er oppfylt i dette tilfellet, og planen kan derfor vedtas jf. kommuneplanen
  • § 3.1 nr. 3. Klagerne peker på risikoen for presedens som prosjektet kan få når det gjelder høyde på bygg i området. Fylkesmannen bemerker at denne må anses å være liten, ettersom hver plan vurderes konkret.

I ettertid er det på det rene at høydene på Orklas hovedkontor (et såkalt signalbygg) i høyeste grad er blitt selve referansen i arbeidet med Skøyen områderegulering. At bygget skulle bli referansen samsvarer ikke med Fylkesmannens vurdering, men hvor helt åpenbart for lokalmiljøet.

Mens Bane Nor reagerer kraftig på prosessen med bruk av byplangrep utenfor plan- og bygningsloven, syns Fylkesmannen at slike omgåelser av loven er i orden.

Etter fylkesmannens vedtak ble det så fritt frem også for detaljreguleringer av iallfall Harbitzalléen 1-7, Drammensveien 145-147, Drammensveien 126 (enda et signalbygg) og Prinsessealléen 8. Hvert av prosjektene er omfattende og i sum setter de et stort preg på Skøyen. Det er vanskelig å komme forbi at prosjektene vil innvirke på Skøyen områderegulering som Statsforvalteren i Oslo og Viken (tidligere fylkesmannen) per 7. juni 2024 legger til grunn at fortsatt er uten rettsvirkning.

Christian Sømme valgte 9. august 2018 å påklage vedtaket til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen (nå Sivilombudet) påpekte at fristen for å klage er ett år fra forvaltningens endelige avgjørelse, men at ombudsmannen likevel hadde anledning til å ta saken opp av eget tiltak. «Vi har vurdert klagen din og de mottatte dokumentene, og ikke funnet grunn til å ta saken opp uten hensyn til klagefristen».

Ergo kunne Sivilombudsmannen. Men, ville ikke.

Dette Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen har som oppgave å føre kontroll med den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste for å hindre at det øves urett mot den enkelte, og for å bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Også ombudet er ledet av politiker.

 

Innbyggere og bydelspolitikere måtte skape egne medvirkningsarenaer

At Kommuneplandel Skøyen i det hele tatt eksisterte skyldes et stort engasjement for nærmiljøet. Bydelpolitikerne i Ullern bydel gjorde dessuten noe så sjeldent som å lage sine egne mulighetsstudier i forkant av reguleringsarbeidet for Skøyen.

Årsaken var at kommuneplanen for Oslo frem mot 2030 hadde avsatt området Skøyen og Bestumkilen, samt området Vækerø, Sollerud og Lilleaker, til utviklingsområde med krav til felles planlegging.

Bydelsutvalget ønsket å komme planetaten i forkant og har stått samlet gjennom hele arbeidet med Skøyen  områderegulering, unntatt i forhold til Bestumkilen som folkeparken. Bydelspolitikerne har stilt seg sammen med de ca. 35.000 innbyggerne i bydelen og alle som i tillegg bruker Skøyen som arbeidsplass og fra andre bydeler. Selv ikke dette har gitt inntrykk i planetat og hos rådhuspolitikere, og viser ytterligere hvor vanskelig det har vært å oppnå medvirkning i saken.

 

Prosessesen og medvirkningen for Skøyen områderegulering

Første forslag til Skøyen områderegulering gikk til politisk behandling 29. juni 2018 og var signert av plan- og bygningsetatens etatsdirektør  og avdelingsdirektør for byutvikling.

Et av de foreslått tiltakene ville medføre riving av boligkvartalet Amalienborg. Plan- og bygningsetaten hadde ikke valgt å ta et forhåndsmøte om dette med beboerne, som fikk kjennskap til en uviss skjebne for sine hjem gjennom media. Dette gir også innsyn i etatens null-holdning til dialog med innbyggere.

Det er lite empatisk og dårlig moral å fortelle folk gjennom media at de foreslår å rive hjemmene deres.

På side 38 i forslaget var en oversikt over medvirkningstiltak, som blir gjennomgått nedenfor:

 

Tabell over medvirkningstiltak Skøyen områderegulering

 

  1. Oppstart av områderegulering, høringsperiode: Det er bred forskning på at høringer ikke er velegnet som medvirkning. Det ligger implisitt i proposisjonen forut for vedtaket av plan- og bygningsloven at høringer er for de profesjonelle og medvirkning er for innbyggerne. Høringen ble like fullt en kanal for innbyggerdialog hvor plan- og bygningsetaten hadde ansvaret for at lovens bestemmelser ble fulgt om at «planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser». I prosessen ble det på ingen måte sikret at alle berørte interesser fikk medvirke. Det kom inn 47 innspill, mens det bare i Ullern bydel er over 30000 innbyggere. Verken høringer i seg selv eller måten denne ble gjennomført på kan kalles medvirkning for alle berørte.
  2. Workshop for grunneiere/utbyggere, byplangrepet. Et medvirkningstiltak for en liten gruppe. Noe lignende ble ikke gjort for innbyggerne eller deres interesseorganisasjoner.
  3. Åpent informasjonsmøte i Skøyen kirke, oppstart Skøyen OR: Informasjonsmøter anses som én-veis informasjonsformidling. Dette er bredt anerkjent og dokumentert, blant annet i «Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen (KS, UniRokkansenteret og NIBR side 18, punkt 1.2». Det er viktig nok med informasjon, men informasjon er enveis og derfor per definisjon ikke medvirkning.
  4. Rådet for byarkitektur, Skøyen områderegulering: Dette er byrådets egenoppnevnte råd, en intern instans. Tiltaket er derfor ikke innbyggermedvirkning.
  5. Orienteringsmøte om byplangrepet, byrådsavdelingen for byutvikling. Man har frekkhetens nådegave som kalle dette for medvirkning.
  6. Dialogmøte om Bestumkilen med småbåtutvalget. Småbåtutvalget har per juli 2024 fem representanter fra båtforeningene og tre representanter oppnevnt av byrådet. Et dialogmøte er medvirkning, men utfordringen i dette tilfellet er at det er med Småbåtutvalget og ikke med styrer og medlemmer i de berørte båtforeningene
  7. Deltakelse på informasjonsmøte for Ullern velforeninger. Å delta i andres fora er ikke rt medvirkningstiltak fra kommunen.
  8. Medvirkningsseminar for barn- og unge på Skøyen. Tiltaket er medvirkning, men populasjonen/antall deltakere var langt fra representativt og dermed også i strid med Grunnlovens paragraf 104 hvor det heter at «[barn] har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget». Medvirkningsseminarene er et typisk tiltak for å kunne krysse av på en sjekkliste i forhold til plan- og bygningsloven § 5–1. Paragrafen lyder blant annet «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge». Paragrafen feiltolkes ofte, trolig med hensikt, til at man har gjennomført dersom man sørger for litt medvirkning for barn og unge. I forhold til dette konkrete medvirkningspunktet er omfanget så lite at tiltaket blir skinnmedvirkning og ikke kan regnes som gyldig medvirkning.
  9. Offentlig ettersyn, høringsperiode. Høringer er ikke medvirkning og tiltaket ble gjennomført uten at alle berørte interesser fikk delta. Denne høringen ble gjennomført under og etter at Oslo kommune Bystyret vedtok at Oslo kommune skal være en foregangskommune på medvirkning
  10. Åpent folkemøte. Informasjonsmøter er enveis og ikke medvirkning. . Også dette tiltaket skjedde etter bystyrets vedtak om at Oslo kommune skal være en foregangskommune på medvirkning.
  11. Samarbeid med masterstudenter NTNU-arkitektur og design. Man må ha frekkhetens nådegave for å kalle dette innbyggermedvirkning
  12. Begrenset høring. Høringer er ikke et innbyggermedvirkningstiltak. Slik høringen ble gjennomført, ble det heller ikke sikret at alle berørte interesser fikk medvirke. Kategori B. Også denne høringen skjedde etter at Oslo kommune vedtok å være foregangskommune på medvirkning
  13. Begrenset høring/orientering (mindre endring av bestemmelse). Høring er ikke medvirkning og det er heller ikke orienteringer som av natur er enveis. Det ble ikke sikret at alle berørte interesser fikk medvirke i tiltaket i regi av medvirkningsforegangskommunen Oslo.
  14. Til politisk behandling. Å sende en plan til politisk behandling kan neppe anses som medvirkning og et grelt eksempel på hvordan kommunen beskriver tiltak som medvirkning enda de ikke er det.

Det kan virke som om tjenestemennene bak forslaget mener at kravet om medvirkning er innfridd i og med at det er gjennomført medvirkning – et ja- eller nei-spørsmål hvor svaret er ja. Men, medvirkningen er ikke gjort etter loven eller intensjonen med loven som fremgår av forarbeidet. Verken de berørte eller noe som kunne ligne på et representativt utvalg har fått medvirke. Til tross for omfattende veiledning og metodeverk tviholdt etaten på at høringer og informasjonsmøter var tilstrekkelige.

En oppdatering av planen kom 28. august 2018.

Å oversende til politisk behandling innebærer at saken går i fra administrasjonen til den politiske ledelsen i kommunen, i dette tilfellet Byråd for byutvikling Hanna Marcussen. Marcussen er medvirkningstilhenger og under overskriften Medvirkning er nøkkelen til bedre byutvikling uttalte hun 14. januar 2018 til Magasin.Oslo.Kommune.no:

Vi må motivere flere til å engasjere seg i planene for byen vår tidlig i prosessene. Folks lokalkunnskap er nøkkelen politikerne trenger til å ta gode avgjørelser, medvirkning er demokrati i praksis. Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling i Oslo, 14. januar 2018

Byutviklingsråd Marcussen var ikke tilfreds med forslaget til områderegulering og sendte det i retur til plan- og bygningsetaten for videre arbeid.

Ettersom medvirkningstiltakene fra kommunen var så mangelfulle, samlet lokale krefter seg igjen slik bydelspolitikerne hadde samlet innbyggere til dialogmøter tilknyttet Ullern bydels mulighetsstudie. Denne gangen var det utbyggerne som gjennomførte Kafédialog Skøyen i samarbeid med Folkeaksjonen for human Skøyen områderegulering. Saksbehandleren for Skøyen områderegulering opplevde at hensikten med møtet var at resultatene fra kafedialogen primært skulle brukes av utbyggere som innspill til sine reguleringsforslag. Kafédialog Skøyen ble gjennomført i to omganger med en egen sluttrapport som ble utgitt 12. februar 2019.

Like før dette ønsket Oslo kommune Kontrollutvalget å se nærmere på medvirkning i planprosesser og vedtok 29. januar 2019 (sak 11) at Oslo kommune Kommunerevisjonen skulle foreta en undersøkelse. Skøyen områderegulering var én av reguleringsplansakene som ble satt under lupen.

Andre forslag til Skøyen områderegulering kom så 8. november 2019 med høringsperiode frem til 6. januar 2020. Like etter kom Kommunerevisjonens Rapport 16/2019 Medvirkning i reguleringsplaner som de lokale aksjonistene sørget for at inngikk i saksgrunnlaget etter som det er ingen automatikk i slik anvendelse av kommunerevisjonens arbeid.

Les mer: Medvirkning på Skøyen må skje ordentlig etter kommunerevisjonens rapport

Oversikten over medvirkningsarrangement på side 44 i andreutkastet var slik:

 

Det mest interessante med den nye tabellen vil nok være at det ikke var funnet anledning til å gjennomføre nye medvirkningstiltak fra den første versjonen ble sendt til politisk behandling 29. juni 2018 og frem til den andre versjonen kom 8. november 2019.

I tabellen er det nå imidlertid tatt inn Åpen kontordag på Skøyen kl. 12-18 den 15. august 2017 når de fleste arbeidstakere er på jobb eller steller med middagen. I Kommunerevisjonens rapport ble kontordagen omtalt på side 22. Kontordagen ble gjennomført ved at innbyggere kunne stille spørsmål og få svar, men revisorene slår fast at innspillene som kom inn ikke ble skrevet ned. Det fremgår av revisjonsrapporten at plan- og bygningsetaten syns åpen kontordag fungerte godt, men å oppgi kontordagen som medvirkning når innspill ikke ble notert er å lede offentligheten bak lyset i Oslo kommune som skal være en foregangskommune på området.

Høringsperioden som fulgte andreversjonen ble listet som medvirkning enda intensjonene med loven er at medvirkning er for folk og høringer i hovedsak for profesjonelle. Igjen ble det avholdt åpent møte som anses som enveiskommunikasjon.

Men, noe meget signifikant i denne høringsperioden var at kommunerevisjonens rapport ble en del av saksgrunnlaget. Rapporten var sterkt kritisk til medvirkningen på Skøyen. Svært alvorlig var at kommunerevisjonen ikke kunne se at etaten hadde gjennomført en tilfredsstillende kartlegging og vurdering av eventuelle grupper med behov for særskilt tilrettelegging, noe som er direkte i strid med pbl § 4–1 hvor det fremgår at:

planprogrammet skal gjøre rede […] opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt … pbl § 4–1, 2. ledd

Så sterk var kritikken at etatsdirektør Siri Gauthun Kielland, som tiltrådte stillingen mens Skøyen områderegulering pågikk, i et nettmøte arrangert av Oslo Velforbund 13. april 2021 oppsummerte Kommunerevisjonens evaluering med at «Skøyen-[medvirkningen] fikk stryk».

Skøyen-planen har fått mye kritikk for medvirkningen, og her kan vi bare si at hastverk er lastverk når det kommer til medvirkning. Plan- og bygningsetaten hadde svært stramme tidsfrister for å levere planforslaget og det ble gjort et valg om at medvirkningen skulle skje ved offentlig ettersyn av planen, altså høringsperioden. I etterkant kan vi si at det var en feil beslutning og at resultatet ikke ble en raskt levert plan, kanskje på grunn av manglende medvirkning.

Etatsdirektør Siri Gauthun Kielland, 13. april 2021 på Oslo Velforbund-møte

Så uttaler etatsdirektøren noe som er sjelsettende, fordi hun stiller spørsmål høyt om hvordan man skal gjennomføre medvirkningen. Uttalelsene til direktøren reflekterer at plan- og bygningsetaten ikke kjenner forarbeidet til loven eller de mange veilederne – inkludert at alle berørte skal få medvirke og at det skal tilrettelegges spesielt for svake grupper. Uttalelsene vitner imidlertid om at den nye etatsdirektøren tar tak i kultur og kunnskap i etaten, men viderefører avsporingen knyttet til at «medvirkning ikke er medbestemmelse». Medvirkning er medvirkning og tydelig definert.

[..] Den største utfordringen er kanskje hvem som deltar når i prosessen og hvor. Får vi med oss alle aldersgrupper? Får vi med oss mindre ressurssterke grupper? Betyr demografiske forskjeller i byen at prosessene må designes ulikt for at det skal bli bedre medvirkning. Hva med de som ikke har til og kapasitet til å å sette seg inn i store og tunge plandokumenter. Hva med de som ikke vet hva de kan gi innspill til og hvordan de kan gjøre det.[..]

Etatsdirektør Siri Gauthun Kielland, 13. april 2021 på Oslo Velforbund-møte

Til tross for disse erkjennelsene til etatsdirektøren for plan- og bygningsetaten så kom tredje forslag 19. april 2021  – revidert som et fjerde forslag 22. november 2022 som ble sendt byrådet– uten at den kritikkverdige medvirkningen ble korrigert. I dette nå vedtatte dokumentet ser vi ingen ydmyk planetat. Det betyr at planntaten heller ikke aksepterer vedtaket i bystyret som ble fattet på grunnlag av kontrollutvalgets innstilling av kommunerevisjonens rapport. Etaten svarer ut lovbruddet, hvor det skulle gjøres rede for medvirkningsopplegget og så gjennomføre medvirkning, med

Vi har tidligere sendt høringsuttalelsen til bydelene sentralt, men har nå også tatt direkte kontakt med lederne av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i bydel Ullern og bydel Frogner. De hadde ingen kommentarer til planarbeidet.

 

Seminar i byutviklingsutvalget med oppsummering fra Akersposten

Byutviklingsutvalget inviterte til seminar 11. mai 2023 i Oslos rådhussal. Seminaret er tilgjengelig som TV-opptak.

Journalist Vidar Bakken i Akersposten valgte å dekke saken med et debattinnlegg fremfor en redaksjonell sak. Akersposten og Bakken har fulgt hele plansaken og inntatt innbyggernes perspektiv, mens større medier i det vesentlige dekket saken med glansbilde-illustrasjoner og innhold når planetaten eller utbyggere har sendt pressemeldinger.

Bakken fastslo at mangelen på medvirkning og dialog i planprosessen var sentralt i alle innleggene fra en rekke aktører som ville bli berørt av planen.

«Det medførte ikke mye selvkritikk, verken fra Byrådet eller Plan- og bygningsetatens side. Snarere tvert imot», skriver Bakken.

Han skriver at det haglet med kritikk fra representantene for båtfolket, bydelsutvalget i Bydel Ullern, Skøyen Miljøforum, Folkeaksjon for human Skøyen områderegulering [ved Christian Sømme, red. anm.] og fire representanter for de største grunneierne på Skøyen. Bakken forteller at det også ble presentert en slags «skryteliste» for plan- og bygningsetatens rolle i medvirkningsprosesser.

Akerspostens journalist påpeker også at byråd Hanna E. Marcussen tidligere hadde instruert etaten om å få byggehøydene opp, etter at innspillene til planen ga grunnlag for lavere byggehøyder.

Oagal trekker dette frem som et eksempel på at medvirkning blir satt til side politisk mens fagetaten står for noe annet, noe som er uheldig ettersom de som ikke kjenner de faktiske forhold kan forstå det slik som om at etaten heller ikke på dette punkt har lyttet til medvirkningen.

Summen blir uansett; ingen lytting.

Stille fra kontrollutvalget

Folkeaksjonen for human Skøyen områderegulering reagerte også på den store mangelen på ydmykhet fra både byrådspolitikere som har vært ansvarlige for prosessen og fra plan- og bygningsetatens medarbeidere fra etatsdirektør via avdelingsdirektør for byutvikling til saksbehandler.

Aksjonen tok derfor kontakt med kommunens kontrollutvalg — som jamfør etatdsdirektør Gauthun Kjelland hadde gitt medvirkningen på Skøyen «stryk» – for å orientere om det konstitusjonelt problematiske i at den nedlatende holdningen som ble vist overfor kontrollutvalget og bystyret som vedtok utvalgets rapport og kritikk.

Kontrollutvalget fulgte tilsynelatende ikke opp henvendelsen, noe som gir inntrykk av at utvalget fungerer mangelfullt som medvirkningsombud for innbyggerne.

Les mer: Her kan du bestille Sømmes brev til Kontrollutvalget

Vedtatt av bystyret

Skøyen områderegulering ble til slutt – mer enn åtte år siden prosessen startet med initiering av reguleringsplanen-utenfor-loven Byplangrep Skøyen – vedtatt på det siste bystyremøtet til det avgående bystyreflertallet som sto hovedansvarlig også for de kritikkverdige medvirkningsprosessene. Opposisjonen – som straks skulle i posisjon – argumenterte sterkt for utsettelse av vedtaket. Årsaken var en rekke mangler ved planen hvor også medvirkning var tema. Vedtaket ble like fullt presset igjennom onsdag 27. september 2023.

Les mer: Oslo kommune bryter lover og tvinger Skøyen-planen igjennom 

Statsforvalteren: «Uten rettsvirkning»

Siste ord er ikke sagt i saken. I brev til Oslo kommune Bystyrets sekretariat skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken «Vi forstår det [..] slik at hele planen er vedtatt uten rettsvirkning».

Bakgrunnen er flerdelt.

Fem bystyrerepresentanter har sendt krav om lovlighetskontroll.

Statens vegvesen og andre har innsigelse til områdereguleringen. Når En plan vedtas med innsigelse fra virksomheter med innsigelsesrett må den sendes departementet for stadfesting. Dette går via statsforvalteren for videre oversendelse til Kommunal og distriktsdepartementet for stadfesting.

Også Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) har påklagd saken og mener at vedtakt må kjennes ugyldig. Som innbygger på Skøyen og Medvirkningsombudet (selvutnevnt) har Christian Sømme klag og mener at reguleringen er ugyldig når medvirkningen ikke er i samsvar med plan- og bygningsloven.