Valgloven svekker demokratiet ytterligere ved utestengelse av småpartiene

SVEKKER DEMOKRATIET: Nestleder Leif. W. Erichsen og leder Anita Celin Nymark i Folkets Parti Oslo mener den nye valgloven bidrar til å svekke demokratiet hvor makten skal ligge hos befolkningen.

Demokrati er et politisk system hvor makten ligger hos befolkningen eller i en god representasjon av den. Slik er det ikke i Norge og enda verre blir det med den nye valgloven.

De siste ti årene har tilliten og troverdigheten til våre politiske strukturer vært jevnt nedadgående. Valglovutvalget fikk 2017 som mandat å snu trenden. Resultatene er alt annet enn lovende.

Valgloven adresser ikke dypere problemer

Etter fire års innsats fra tidligere politikere og høytstående jurister, kom NOU 2020:6 Frie og hemmelige valg. Utredningen skulle presentere løsninger for å gjenskape tillit og troverdighet, men fokuserte på marginale endringer som senkning av stemmerettsalderen til 16 år og fire prosents sperregrense.

Ingen forslag har adressert de dypere problemene i vårt allerede skadeskutte demokrati og 16. juni 2023 vedtok Stortinget blant annet nytt godkjenningsregime for nye politiske partier. Dette skjedde knapt uten debatt. 1. mai 2024 trådte loven i kraft og svekket demokratiet Norge ytterligere.

I Norge har vi et organisasjonsrepresentert styresett. Innad i politiske organisasjoner kjeppes personer om å få stå på toppen valglistene. Velgerne møtes ved urnene og stemmer på disse listene med personer viss fremste kompetanse er å kjempe seg til topps i partiorganisasjonene. Stortinget er fylt av disse organisasjonsmenneskene som nå har stengt døren for nye politiske initiativer.

Mektig regime beskytter seg selv

Dette mektige regimet krever nå at opptil én prosent av velgerne i et valgdistrikt må underskrive på at nye partier kan etablere valglister. Denne doble valgkampen gjør det nærmest umulig for mindre partier å delta i fremtiden. De etablerte syns nok kampen om sponsormidler (valgstøtte) som indirekte kjøper taburetter er hard nok som den er. Med renkespill og kameraderi beskytter de måten som passer dem best og demokratiet verst.

Velgere må underskrive på at nye partier kan etablere valglister. Denne doble valgkampen gjør det nærmest umulig for mindre partier å delta i fremtiden.

Vi har de siste årene opplevd hvordan organisasjonsrepresentantene i storting, regjering og kommuner jukser og bedrar med et kameraderi få innbyggere trodde var mulig. Kontroll- og konstitusjonskomiteen består av organisasjonsmedlemmer som kan møte seg selv i døra etter neste valg. Halve Gahr Støre-regjeringen har gått etter personlig grådighet og ren uredelighet.

Representanter for de minste partiene har imidlertid fungert som «vaktbikkjer» sammen med enkeltpersoner fra media, ikke minst i Oslo.

Nedtur hjulpet av medias unnfallenhet

Folkets Parti (FP) skal selv ta en stor del av ansvaret for sitt triste resultat i kommunevalget i 2023. Overgangen fra protestbevegelse (Folkeaksjonen mot bompenger) til et bredt politisk parti var utfordrende. Navnebyttet forvirret dessuten velgerne.

Likevel fikk partiet god hjelp til nedturen. Mediene spilte en betydelig rolle. For eksempel utelot NRK dekning av oppslutningen av FP i Oslo i statskanalens dekning av sin egeninnkjøpte Norstat-valgmåling 23. august 2023, enda FP da hadde fra forrige kommunevalg fire representanter i Oslo bystyre. Enda det var kommune- og fylkesvalg bygde TV2, Dagbladet og andre riksmedier valgomater som bare inkluderte stortingspartier fra 2021.

Gruppen «andre» tiltrakk mot slike odds likevel ca. 10 prosent av alle velgere. Media utelot dem enda flere hadde større oppslutning enn stortingspartiene i mange valgdistrikter. Noen lokale fikk 25 prosents oppslutning. Men media, som åpenbart er forblindet av sin nære sameksistens med politikere i den norske politikkindustrien, degraderte dem til «andre». At kun stortingsrepresenterte partier fikk delta i skoledebatter i Viken var heller ikke noe noen lot seg affisere av.

At kun stortingsrepresenterte partier fikk delta i skoledebatter i Viken var heller ikke noe noen lot seg affisere av.

På grunn av medias unnfallenhet kan vi forvente færre lokale initiativer i fremtiden.
Den nye valgloven bidrar ytterligere mot fornyelsen fremveksten av nye, mindre partier innebærer.

Tar vi demokratiet for gitt?

Vårt mest presserende politiske spørsmål i dag er: Tar vi demokratiet for gitt? Skal vi lære av historien er det lurt å ikke sove i timen. Demokrati er ingen selvfølge og det må tas på alvor av politikerne som er folkets ombudsmenn. Tilliten til demokratiet svekkes av upopulære politiske beslutninger på tvers av folkets vilje. Vi ser en stadig sterkere polarisering i en befolkning som opplever at makten definitivt ikke ligger hos dem: De står utenfor enda folket skal styre – ikke interesseorganisasjoner eller en perifer maktelite med mange likhetstrekk med fordums tiders adelige.

Folkets Parti Oslo ønsket å være en kraftfull stemme og utfordring til norsk politisk debatt. Vi har stått sterkt på en demokratisk prosess både i og utenfor partiet. Åpen, transparent og inkluderende ledelse og organisasjonskultur er avgjørende i alle partier for å styrke demokratiet. For å oppnå dette må grunnstener legges på nytt, holdninger endres og små partier få rettferdig spillerom på en rettskaffen arena.

Anita Celin Nymark
Leder at Folkets Parti Oslo
Leif W. Erichsen
Nestleder at Folkets Parti Oslo