The analytical arm of EIU within The Economist Group—which also publishes the renowned magazine *The Economist*—annually releases its Democracy Index, available for download here. The Democracy Index is an important reference both nationally and internationally. When even the United Nations refers to the index, it says much about its standing.
The EIU Democracy Index 2023 once again places Norway at the very top among the world’s full democracies. As with other evaluations, the ranking is published the year following the index year, meaning in 2024. Nearly 200 countries are evaluated across five categories comprising a total of 60 indicators (see table), forming the basis for Norway’s score of 9.81.
Read also: V-Dem publishes an academically robust report on the world’s democracies
It is perhaps as close to “perfect” as one can get in such a survey, but the Norwegian democracy is not perfect, given the national parliament’s monopoly of power through representative governance without elements of direct democracy.
Read more: The Economist’s Democracy Index shows 2023 as an unfortunate year for the world’s democracies
The question is whether EIU has accounted for the new Electoral Act adopted on June 16, 2023, in the evaluation that awarded Norway first place. Admittedly, the law did not take effect until May 1, 2024. Since 2024 is not an election year, its impact will first be felt in 2025—and potentially only then be registered by EIU in its analysis for that year, to be published in 2026.
Another question is whether EIU has chosen a response scale that sufficiently reflects the nuances of respondents’ assessments. The chosen scale is yes (score 1), no (score 0), or intermediate (score 0.5), rather than, for example, a 1–5 scale. When evaluating a well-functioning democracy like Norway, it may be tempting to choose 1 rather than 0.5, which can feel overly negative, and Norway may therefore appear stronger than is warranted.
The same effect may influence other democracies in one direction or the other—up or down. EIU has chosen not to use a scale such as 1–5, but such a scale could have allowed respondents to nuance their answers in a way that might have made the Democracy Index more accurate and credible.
Read more: The new Electoral Act excludes small parties and weakens democracy
In the survey, the total score for each of the five categories is adjusted if countries do not score 1 on the following critical areas for democracy:
EIU states that if the scores for the first three questions are 0 (or 0.5), one point (0.5 points) is deducted from the index in the relevant category (either electoral process and pluralism or functioning of government). If the score for question 4 is 0, one point is deducted from the functioning of government category.
Given that Norway scores a full 10 out of 10 in Category I and 9.64 in Category II, no such deduction has been applied.
Read more: Oagal’s model with measures to strengthen democracy in Norway
The Electoral Law Committee pointed out that the four-percent threshold for leveling seats was not fair—during the period in which EIU conducted its analysis for the 2023 Democracy Index. This should have resulted in a 0.5-point deduction in Category I with respect to Question 2. Both the committee’s recommendation to reduce the threshold to three percent and MP Bjørnar Moxnes’ proposal for a two-percent threshold were rejected. This still qualifies for a deduction.
Read more: Parliament voted down constitutional proposals for citizen-initiated referendums
Furthermore, regardless of whether one supports or opposes the EU, the foreign power of the EU exerts significant influence over the government (Question 17). This entails that a steady stream of EU legislation must be implemented directly pursuant to the EEA Agreement. Many today also question the public administration’s ability to implement policy, although it likely performs well compared to many other countries. Still, taken together for Category II, should Norway have received a 0.5-point deduction?
Even though Norway deservedly scores at the top, it nevertheless appears questionable to award top scores on many of the other indicators. On this basis, it is well worth raising doubts about whether the sources EIU has used have been representative—whether in terms of survey participants, expert panels, or other inputs.
| Hovedkriterier | Underkriterier |
|---|---|
| I. Valgprosess og pluralisme | 1. Er valg til nasjonalforsamling og statsoverhode frie? |
| 2. Er valg til nasjonalforsamling og statsoverhode rettferdige? | |
| 3. Er kommunevalg både frie og rettferdige? | |
| 4. Er det allmenn stemmerett for alle voksne? | |
| 5. Kan borgere avgi stemme uten trusler mot deres sikkerhet? | |
| 6. Gir lovene like kampanjemuligheter for alle? | |
| 7. Er finansieringen av politiske partier transparent og generelt akseptert? | |
| 8. Er de konstitusjonelle mekanismene for overføring av makt fra én regjering til en annen klare, etablerte og aksepterte? | |
| 9. Er borgere frie til å danne politiske partier uavhengig av regjeringen? | |
| 10. Har opposisjonspartier en realistisk sjanse til å oppnå regjeringsmakt? | |
| 11. Er tilgangen til offentlige embeter åpen for alle borgere? | |
| 12. Er borgere tillatt å danne politiske og sivile organisasjoner uten statlig innblanding og overvåking? | |
| II. Myndighetenes funksjon | 13. Bestemmer fritt valgte representanter regjeringspolitikken? |
| 14. Er nasjonalforsamlingen det høyeste politiske organet med klar overlegenhet over andre grener av regjeringen? | |
| 15. Finnes det et effektivt system for kontroll og balanse i utøvelsen av regjeringsmyndigheten? | |
| 16. Er regjeringen fri fra urettmessig innflytelse fra militæret eller sikkerhetstjenestene? | |
| 17. Bestemmer utenlandske makter og organisasjoner viktige regjeringsfunksjoner eller -politikk? | |
| 18. Har spesielle økonomiske, religiøse eller andre mektige innenlandske grupper betydelig politisk makt parallelt med demokratiske institusjoner? | |
| 19. Er det tilstrekkelige mekanismer og institusjoner for å sikre regjeringens ansvarlighet overfor velgerne mellom valgene? | |
| 20. Strekker regjeringens myndighet seg over hele landets territorium? | |
| 21. Er regjeringens funksjon åpen og gjennomsiktig, med tilstrekkelig offentlig tilgang til informasjon? | |
| 22. Hvor utbredt er korrupsjon? | |
| 23. Er offentlig forvaltning villig til og i stand til å gjennomføre regjeringens politikk? | |
| 24. Folkelig oppfatning om i hvilken grad borgerne har frihet til å velge og kontrollere sine liv. | |
| 25. Offentlig tillit til regjeringen. | |
| 26. Offentlig tillit til politiske partier. | |
| III. Politisk deltakelse | 27. Valgdeltakelse/oppmøte ved nasjonale valg. |
| 28. Har etniske, religiøse og andre minoriteter en rimelig grad av autonomi og stemme i den politiske prosessen? | |
| 29. Kvinner i parlamentet. | |
| 30. Omfang av politisk deltakelse. Medlemskap i politiske partier og politiske ikke-statlige organisasjoner. | |
| 31. Borgernes engasjement i politikk. | |
| 32. Befolkningens beredskap til å delta i lovlige demonstrasjoner. | |
| 33. Voksenopplæringsnivå (lese- og skriveferdigheter). | |
| 34. Omfang av hvor stor del av den voksne befolkningen som viser interesse for og følger med på politikk i nyhetene. | |
| 35. Gjør myndighetene en seriøs innsats for å fremme politisk deltakelse? | |
| IV. Demokratisk politisk kultur | 36. Er det tilstrekkelig grad av samfunnsmessig konsensus og sammenheng for å understøtte et stabilt, fungerende demokrati? |
| 37. Oppfatninger om lederskap; andel av befolkningen som ønsker en sterk leder som går utenom parlamentet og valgene. | |
| 38. Oppfatninger om militærstyre; andel av befolkningen som ville foretrekke militærstyre. | |
| 39. Oppfatninger om styre av eksperter eller teknokratisk regjering; andel av befolkningen som ville foretrekke styre av eksperter eller teknokrater. | |
| 40. Oppfatning om demokrati og offentlig orden; andel av befolkningen som mener at demokratier ikke er gode til å opprettholde offentlig orden. | |
| 41. Oppfatning om demokrati og det økonomiske systemet; andel av befolkningen som mener at demokratier gagner økonomisk ytelse. | |
| 42. Grad av folkelig støtte til demokrati. | |
| 43. Er det en sterk tradisjon for adskillelse mellom kirke og stat? | |
| V. Sivile rettigheter | 44. Er det et fritt elektronisk media? |
| 45. Er det en fri trykkpresse? | |
| 46. Er det ytringsfrihet og rett til å protestere (bar generelt aksepterte begrensninger, som å forby oppfordring til vold)? | |
| 47. Er mediedekningen robust? Er det åpen og fri diskusjon om offentlige spørsmål, med rimelig mangfold av meninger? | |
| 48. Finnes det politiske restriksjoner på tilgang til Internett? | |
| 49. Er borgere frie til å danne profesjonelle organisasjoner og fagforeninger? | |
| 50. Gir institusjoner borgerne muligheten til å fremme klager til regjeringen? | |
| 51. Statens bruk av tortur. | |
| 52. Graden av domstolenes uavhengighet fra regjeringens innflytelse. | |
| 53. Graden av religiøs toleranse og frihet til religiøs ytring. | |
| 54. Graden av likebehandling av borgere etter loven. | |
| 55. Har borgere grunnleggende sikkerhet? | |
| 56. Omfanget av beskyttelse av privat eiendomsrett og frihet for privat næringsvirksomhet fra urimelig statlig innblanding. | |
| 57. I hvilken grad nyter borgerne personlige friheter. | |
| 58. Folkelig oppfatning om beskyttelse av menneskerettigheter; andel av befolkningen som mener at grunnleggende menneskerettigheter er godt beskyttet. | |
| 59. Finnes det betydelig diskriminering basert på rase, farge eller religiøs overbevisning? | |
| 60. I hvilken grad påberoper regjeringen seg nye risikoer og trusler som en unnskyldning for å innskrenke sivile rettigheter. |
De fleste av artiklene på Oagal er utarbeidet av redaksjonen. Innholdet fra redaksjonen er det fortløpende redaksjonelle arbeidet i Oagal. Redaksjonen driver undersøkende journalistikk, utvikler ideer til saker og utarbeider artikler ved hjelp av ulike tilgjengelige kilder og verktøy. Meningsbærende innhold og også reportasjer bærer skribentens navn.
0 Comments