Det viser stikkprøver Oagal har gjort av innbyggerforslag generert fra Minsak.no.
Kommunelovens kapittel 12 omhandler innbyggerdeltakelse, fordelt på paragraf 12–2 om folkeavstemninger og paragraf 12–1 om innbyggerforslag, som lyder:
Innbyggerne i kommunen eller fylkeskommunen kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget hvis minst to prosent av innbyggerne står bak det. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv ta stilling til om det aktuelle forslaget gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet.
Innholdet er ikke til å misforstå. “Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget”.
Det er kanskje tvil om hva kommunestyret eller fylkestinget er? Fra Oagals stikkprøver er det klart at flere kommunestyrer fortolker “kommunestyret” til forretningsutvalg eller andre utvalg i kommunen. Stikkprøvene viser nemlig at mange saker aldri kommer frem til behandling, men får sin skjebne avgjort andre steder.
Les også: Stortingsrepresentant fikk nedstemt grunnlovsforslag om lavere sperregrense
Mange forslagsstillere får heller ingen beskjed om sakens utfall selv om lovens andre avsnitt tydelig beskriver at “forslagsstillerne skal informeres om vedtak som treffes, og om tiltak som gjennomføres som følge av forslaget.”
Forslagsstillerne skal informeres om vedtak som treffes, og om tiltak som gjennomføres som følge av forslaget
Tor Gaute Lien bor på Kolbu. Han samlet 666 av nødvendige 500 underskrifter via Minsak.no for å få behandlet forslag om kollektivtilbudet i Østre Toten i fylkestinget for Innlandet.
– Jeg klagde på manglende tilbakemelding. Da sendte de et brev, som sa at innspillet ble tatt med videre, forteller Lien til Oagal.
Han legger til: – Jeg synes det er synd at Innlandet Fylkeskommune ikke tar innbyggerne sine på alvor, og følger opp innbyggeriniativ i henhold til kommuneloven. Det er med på å underbygge fylkeskommunen og skape større avstand mellom innbyggerne og den unødvendige fylkeskommunen.
Kommunestyret eller fylkestinget skal selv ta stilling til innbyggerforslag senest seks måneder etter at det er fremmet. Denne tidsfristen gjelder imidlertid ikke hvis forslaget blir henvist til behandling i forbindelse med en pågående plansak etter plan- og bygningsloven, noe som har skjedd med saker Oagal har undersøkt.
Kari Forthun opplevde noe lignende variant sitt innbyggerforslag om opprustning av Øvsttunheimen lekeplass. Hun forteller at bymiljøetaten i Bergen kommunes svar på innbyggerforslaget var at innbyggerforslaget registreres og vurderes i forbindelse med det pågående arbeidet med ny handlingsplan for Naturstrategien, og/eller ny handlingsplan for Barnas Byrom.
Utsettelse eller avvist behandling grunnet arbeid med handlingssak er ikke “plansak etter plan- og bygningsloven” og dermed ikke lovmessig grunnlag for avvisning av innbyggerforslag.
– Men, vi har dialog med parkforvalteren og han har fått satt opp en ny klatrekarusell, sier Forthun.
Forslagsstiller Kai Jonny Thue Venøy oppnådde imidlertid enstemmig vedtak etter Minsak-innbyggerforslaget Full stopp i planlegginga av vindkraftutbygging i Vanylven. Saken er omtalt i Søndre Møre.
– Forslaget resulterte i eit einstemmig vedtak mot vindkraft. Men vi hadde jo i tillegg allereie eit vedtak i mot og, så den er litt spesiell den saka. Det var litt derfor det blei så stort oppstyr og, skriver Venøy til Oagal.
– Per i dag så har kommuna satt ned faggrupper for ulike energiløysningar, der vindkraft er ein av dei. Så ein kan vel sei eit vedtak er gyldig til eit nytt vedtak. Det kan fort blusse opp igjen vil eg tru, men planane som låg føre stoppa opp iallefall.
Les også: Ambisiøse innbyggere med politikerambisjoner må danne eget parti fordi direktevalg er umulig
Victoria Daae sitt forslag Våre barn, nei til kjønnsidentitet i læreverk fikk 88 av påkrevet 78 underskrifter og ble behandlet i Porsanger kommunestyre. Avisa Ifinnmark skriver at flere politikere tok avstand fra forslaget som ble nedstemt. Kommunen opptrådte likevel korrekt etter kommuneloven.
– Fikk ikke også kommunen debatt, slik det skal være i et demokrati med ytringsfrihet, spør vi forslagsstiller Victoria Daae.
– Jeg og Edith Flåten opplevde mye uvilje og måtte etterlyse behandling av saken flere ganger fra vi sendte den inn i august 2023 til den kom opp i desember samme år, sier Daae.
Les også: Å se på demokrati som bare valg er utilstrekkelig og truer demokratiet
Oagals gjennomgang av saker på Minsak.no viser at Oslo kommune mottar en stor strøm av innbyggerforslag via denne kanalen. En av hovedstadens innbyggerforlagsstillere er Martin Skaug Halsos med saken Endring av åpningstidsforskriften i Bjørvika nord.
Saken ble behandlet og ikke vedtatt av bystyret, men forslagsstilleren hadde ikke ventet noe annet fordi hele skulle opp til behandling senere. Halsos er likevel fullt av godord om innbyggerforsalg-ordningen.
– Det er en flott ordning som gjør det enkelt å nå kommunepolitikere og bli hørt og sett, særlig for oss som bor i en folkerik kommune. Ordningen er en gavepakke til folk som ikke har et partilag eller en lobbyorgnaiasjon i ryggen, skriver han til Oagal.
Innbyggerforslag-ordningen er en gavepakke til folk som ikke har et partilag eller en lobbyorganisjon i ryggen.
Martin Skaug Halsos, forslagsstiller i Oslo
Oagals redaktør ble oppmerksom på behandling av innbyggerforslag i strid med kommuneloven ved innsendelsen av forslag om utarbeidelse av «Bestemmelser for medvirkning i planprosesser for Oslo kommune». Forslaget ble avvist uten noen informasjon om dette av forretningsutvalget som mente at kommunen hadde behandlet en lignende sak. Heller ikke dette er “pågående plansak etter plan- og bygningsloven“.
Innbyggerforslagetet Ja til trygg skolevei for barna på Bogstad skole – nei til økt trafikk og økt fart kom opp, men fikk ingen stemmer i Oslos bystyre. Forslagsstiller Hege Yli Melhus Ask er likevel fornøyd fordi prosessen rundt førte til stopp i planer for en omdiskutert sykkeltilrettelegging ved skoleveien. Innbyggerforslaget medførte nemlig at bystyret fattet et annet vedtak som førte prosessen videre.
Det heter seg at når man er i tvil om hva folk virkelig mener så må man vurdere handlingene deres, ikke hva de sier. Da fremkommer det at norsk forvaltning og politikere har en sterke aversjoner mot direkte demokrati, som er den opprinnelige demokratiformen.
For eksempel har politikerne vedtatt at folkeavstemninger på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt bare skal være rådgivende, det vil si at innbyggerne ikke har beslutningsmyndighet selv ved flertall. Erfaringene med lovbestemt direkte demokrati er også at byråkrater og politikere fint klarer å finne argumentasjon for å sette loven til side. Ombud og tilsyn følger dårlig med og griper lite inn.
Les også: Stortingsdøra godt lukket for innblanding fra folket mellom valgene
Et annet eksempel er gjennomføring av lovbestemt medvirkning etter plan- og bygningsloven. Medvirkning gjennomføres i mange tilfeller dårlig eller mangelfull, og hensyntas i liten grad blant annet fordi den gjennomføres sent i prosessen hvor planleggingen i realiteten er ferdig.
Stikkprøvene Oagal har gjort om lovbestemt behandling av innbyggerforslag viser det samme når politikerne velger å ikke behandle saker uten hjemmel i loven.
Men, kommunene er også gode til å gjøre noe godt utav forslagene hvor noen er formulert på en slik måte at de kanskje ikke en gang kan vedtas. I to av stikkprøvene Oagal gjorde valgte for eksempel Oslo kommune-politikerne å behandle og nedstemme selve innbyggerforslaget, men parallelt gjøre andre vedtak tilknyttet saken. På den måten fikk innbyggerforslaget likevel den ønskede effekt.
Fra regjeringen foreligger det en veileder om innbyggerforslag som riktignok har utdaterte paragraf-referanser trolig etter endringer i kommuneloven.
I veilederen blir forslagsretten beskrevet som en viktig demokratisk rettighet:
I et demokratisk perspektiv er det viktig at innbyggerne aktiviseres og trekkes med i beslutningsprosesser. Rett til å fremme forslag til behandling i kommunestyret eller fylkestinget kan bidra til å bedre dialogen mellom de politiske partiene/de folkevalgte og velgerne i perioden mellom valg, samt å fremme interessen for de avgjørelser og den prosess som skjer i kommunestyret eller fylkestinget.
Det er gjerne stor mobilisering rundt enkelte saker lokalt. Tanken er at forslagsretten kan bidra til å kanalisere dette engasjementet inn i det politiske systemet. Ordningen er således ment å skulle fange opp det saksorienterte engasjementet og dermed først og fremst et middel til å ta opp nye saker. På denne måten synliggjøres også innbyggernes engasjement bedre.
Dette viktige bidraget til demokratiet passer likevel ikke herskere i kommuner og fylkeskommuner som avviser saker fra behandling.
Kommunal- og distriktsdepartementet opplyser til Oagel at departementet ikke fører statistikk på utfall av innbyggerforslag som blir oversendt fra Minsak.no.
Til Oagal skriver redaktør for Minsak.no Øyvind Kind Robertsen at i KDDs organisasjonsdatabase har bruken av innbyggerforslag blitt undersøkt, og om forslag har blitt realitetsbehandlet i kommunestyret, men ikke om forslag er tatt til følge eller ikke. I de nyeste tilgjengelige dataene for organisasjonsdatabasen (fra 2020/21), finner de dette: «I alt ble det fremmet 255 innbyggerforslag i perioden 2016-2019. Kommunene oppgir at de har behandlet 254 innbyggerforslag i samme periode – med andre ord, har så godt som alle forslagene blitt behandlet i kommunestyret.»
Alle data fra organisasjonsdatabasen finnes på denne siden: Kommunal organisering – organisasjonsdatabasen.
0 kommentarer