Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen behandler saker som vedrører endringer i Grunnloven og valgordninger. Komitéen avga en grundig og meget interessant innstilling (Innst. 114 S (2022-2023)) om saken.
Innstillingen er vel verdt å lese for tilhengere av demokratier som kombinerer både direkte demokrati og representativt styresett, enda konklusjonen er nitrist for det norske demokratiet. Denne viktige komitéen som er alene om å kunne sette sin egen dagsorden og som skal sørge for et kritisk blikk på nasjonalforsamlingen vår, valgte nemlig å innstille på avvisning av alle de tre forslagene.
Stortinget fulgte opp og vendte også tommelen ned forslagene.
Les mer: Hva er folkestyre?
Stortingspolitiker Bjørnar Moxnes ønsket i Dokument 12:1 (2018–2019) endring Grunnlovens i § 75 og ny § 79 a (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget). Forslagstilleren viser til at det norske demokratiet har blitt utviklet med trinnvis utvidelse av stemmeretten og innføring av parlamentarisme som viktige milepæler.
I forslaget blir det påpekt at en rekke steder i verden har mekanismer for mer direkte folkelig deltakelse, som et supplement til det representative demokratiet som er det eneste Norge har i dag. Ordninger som tillater befolkningen å fremme forslag til behandling i nasjonalforsamlingen kan bidra til økt folkelig deltakelse i demokratiet.
“Det vil minke avstanden mellom folket og de folkevalgte og sikre at saker som er viktige for befolkningen, ikke forbigås av de folkevalgte. Flere land har innført slike ordninger for behandling av innbyggernes forslag i sine respektive folkevalgte forsamlinger. I Norge har en slik utvidelse av demokratiet blitt innført på kommunalt nivå og fylkesnivå, men det finnes ingen etablert ordning for at befolkningen fremmer forslag til behandling på Stortinget, ” står det i forslaget.
Politikeren Erlend Wiborg fremmet i Dokument 12:17 (2019–2020) forslag om ny § 85 a (om innbyggerinitierte folkeavstemninger). Forslagsstilleren viser til at demokrati som styreform kjennetegnes ved at folket direkte eller indirekte har innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. I tidligere tider var det gjerne snakk om direkte demokrati hvor de som hadde stemmerett, deltok på tingmøter. I dag har vi et indirekte representativt demokrati hvor representanter blir valgt hvert fjerde år.
“Moderne demokratier har i tillegg et varierende innslag av direkte demokrati i form av folkeavstemninger, der folket blir bedt om å ta stilling i avgrensede saker, og der innbyggerne påvirker sine valgte representanter før, under og etter utformingen av et politisk vedtak,” står det i forslaget fra Wiborg. Videre står det:
“Folkeavstemninger kan ses på som en sikkerhetsventil for at folkets vilje skal bli hørt. Særlig gjelder dette i saker som kommer opp i perioden mellom valg.”
Folkeavstemninger kan ses på som en sikkerhetsventil for at folkets vilje skal bli hørt. Særlig gjelder dette i saker som kommer opp i perioden mellom valg.
Stortingspolitikere Erlend Wiborg
Stortingspolitikerne Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson ønsket endring i Grunnlovens paragraf 49 og ny paragraf 75 a (om folkeforslag og folkeavstemninger).
I forslaget til nye bestemmelser i Grunnloven ønsker forslagsstillerne å åpne for et mer deltakende folkestyre som supplement til det representative styresettet. Forslaget innebærer at borgerne kan fremme forslag til behandling i Stortinget, samt at borgerne kan foreslå rådgivende folkeavstemning i saker til videre behandling i Stortinget.
“Det representative demokratiet står sterkt i Norge. Likevel har valgdeltakelsen i stortingsvalg gått noenlunde jevnt nedover fra 85,4 pst. i toppåret 1965 til 78,2 pst. i 2017. Samtidig har andelen medlemmer og aktive medlemmer i politiske partier gått ned de siste 20 årene. Tilsvarende trender finnes i en rekke vestlige demokratier, hvor også den målte tilliten til politiske institusjoner går ned over tid- Samtidig er likevel trenden når det gjelder oppslutningen om demokratiske idealer, motsatt: Oppslutningen styrkes. Dette kan derfor tyde på at borgernes demokratiske forventninger ikke innfris, og at det er institusjonene og systemene som ikke er demokratiske nok”, fremgår det av forslaget.
Forslagsstillerne mener at den beste måten å møte en slik farlig følelse av avmakt i befolkningen på er å gi mer makt. Utfordringer mot demokratiet må møtes gjennom et styrket demokrati. Dette kan løses gjennom et mer deltakende folkestyre som supplement til det representative demokratiet for å gi borgerne flere måter for selv å delta i demokratiet.
Utfordringer mot demokratiet må møtes gjennom et styrket demokrati. Dette kan løses gjennom et mer deltakende folkestyre som supplement til det representative demokratiet for å gi borgerne flere måter for selv å delta i demokratiet.
Stortingspolitikerne Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson
Forslagsstillerne ønsker å åpne for to nye former for folkelig deltakelse i det politiske demokratiet. Den første er borgerforslag. Slik som ved innbyggerinitiativ til kommunestyrer og fylkesting vil forslagsstillerne at borgerne skal kunne reise sak til behandling for Stortinget ved tilstrekkelig folkelig tilslutning til forslag.
Les også: Sveits styrer gjennom folkeavstemninger og konsensus
Den andre formen for ny folkelig deltakelse er folkeavstemninger nedenfra. Ved tilstrekkelig tilslutning til et forslag skal det avholdes folkeavstemning om forslaget, hvor resultatet behandles av Stortinget som sak. Folkeavstemningen vil være rådgivende for videre beslutning i Stortinget.
Enden på visa ble at Stortinget behandlet innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende Dokument 12:1 (2018-2019) Grunnlovsforslag fra Bjørnar Moxnes om endring i § 75 og ny § 79 a (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget), Dokument 12:17 (2019-2020) Grunnlovsforslag fra Erlend Wiborg om ny § 85a (om innbyggerinitierte folkeavstemninger og Dokument 12:24 (2019-2020) Grunnlovsforslag fra Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om endring i § 49 og ny § 75a (om folkeforslag og folkeavstemninger).
Ingen av forslagene oppnådde grunnlovsmessig flertall ved voteringen i Stortinget 12. januar 2023. Dermed sørget nasjonalforsamlingen et fortsatt skjevdelt maktfordelingsprinsipp i Norge ved å sikre sitt representative styringsmonopol i landet.
Nasjonalforsamlingen sørget for et fortsatt skjevdelt maktfordelingsprinsipp i Norge ved å sikre sitt representative styringsmonopol.
Dette monopolet er i realiteten organisasjonsrepresentativt ettersom innbyggerne ikke selv kan påvirke personvalg til Stortinget etter endring av valgloven med virkning fra mai 2024. Dette betyr at det er mektige ledere i politiske organisasjoner som avgjør hvem som skal bestemme i Norge – organisasjoner som jamført informasjonen i innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen har sviktende oppslutning
Les også: Stortinget sperret for ambisiøse politikere – må lage egne partier for å bli stemt inn
Det er langt fra første gang Stortinget avviser forslag om tilbakeføring av makt til innbyggerne.
Ett eksempel er grunnlovsforslaget fra stortingspolitikerne Carl I. Hagen og Fridtjof Frank Gundersen i 2000 om ny paragraf 82 i Grunnloven om bindende – alternativt rådgivende – folkeavstemning og initiativrett.
Forslaget stortingspolitkerne fremsatte beskrives som i realiteten identisk med paragraf § 42 i den danske grunnloven.
“Det er således presedens for en ordning med avgjørende folkeavstemninger og ankeadgang for et mindretall i nasjonalforsamlingen i et av våre nordiske demokratier,” fremgår det av forslaget.
“Demokrati betyr egentlig folkestyre, og det er derfor naturlig med den sikkerhetsventil som et system med ankeadgang og endelig avgjørelse av folket selv innebærer. Et system som foreslått i dette forslag vil også stimulere interessen for politikk og samfunnsstyring fordi det gir den enkelte velger mulighet for å medvirke direkte i avgjørelsen av større konkrete saker,” skrev Hagen og Gundersen.
0 kommentarer