Jurytjenester kan minne om dette, forklarer Ashley Hodgson på sin YouTube-kanal. Oagal har også tidligere skrevet om demokratiske metoder basert på Hodgsons pedagogiske forklaringer inkludert om metoden flytende demokrati.

– Juryer blir i all hovedsak tilfeldig valgt fra befolkningen for å ta viktige beslutninger knyttet til rettferdighet. Tanken med loddtrekningsstyring er å utvide dette juryprinsippet til andre deler av styringen, ikke bare i rettsvesenet, sier hun,

Loddtrekningsstyring også for konfliktløsning

Hodgson mener at det er lett å forestille seg denne typen styringsmekanisme på nasjonalt nivå, men at deb også kan brukes på andre nivåer for å løse konflikter.

Les mer: Studentrepresentanter ønsket loddtrekning ved styrevalg

– For eksempel, hvis det er en konflikt mellom en lokal myndighet og en entreprenør som er engasjert til å bygge en skole, kan en tilfeldig valgt gruppe fra befolkningen ta en avgjørelse om hvordan konflikten skal avgjøres mellom disse partene.

Fordeler ved loddtrekningsstyring:

• Demokratisering av makt: Alle har lik sjanse til å bli en del av styringsorganene, noe som kan redusere korrupsjon og maktmonopoler.
• Mindre elitisme: Reduserer gapet mellom folket og deres representanter ved å fjerne profesjonelle politikere.

Ulemper ved loddtrekningsstyring:

• Mangel på ekspertise: Tilfeldig utvalgte borgere har kanskje ikke den nødvendige kompetansen eller kunnskapen til å ta komplekse politiske avgjørelser.
• Manglende ansvarlighet: Uten valg kan det være vanskelig å holde de styrende ansvarlige overfor folket.

Les også: Valglovutvalget ønsket å senke sperregrensen men EU-tilhengerpartier sa nei

Flere land bruker loddtrekningsstyring

Mens ingen land har loddtrekningsstyring – sortition – som sin primære styringsform, blir loddtrekning brukt for å øke borgerdeltakelse og redusere politisk elitisme i bestemte prosesser. Her er eksempler fra ChatGPT:

Her er noen eksempler:

1. Sveits, kantoner og lokalnivå: Sveits bruker en variant av sortition på lokalnivå, spesielt i enkelte kantoner, til å velge medlemmer av borgerkomiteer som tar beslutninger om lokale saker. Sveits er også kjent for sitt sterke direkte demokrati, men enkelte lokalsamfunn har eksperimentert med loddtrekning som en del av demokratiprosessen.
2. Irland, borgerråd (Citizens’ Assembly): Irland har brukt sortition som for sine borgerråd, hvor et tilfeldig utvalg av borgere blir valgt for å diskutere og gi råd om komplekse samfunnsspørsmål. Dette ble spesielt brukt i forbindelse med spørsmål om abortlovgivning og ekteskapslikestilling, hvor folkeavstemninger senere ble holdt basert på anbefalingene fra disse rådene.
3. Canada, British Columbia og Ontario: Disse provinsene har brukt sortition til å velge borgere til borgerpaneler som har vurdert endringer i valgordninger i stedet for å nedsette et valglovutvalg slik som i Norge. Borgerpanelene ble satt sammen tilfeldig av borgere som diskuterte og foreslo endringer i hvordan valg skulle gjennomføres
4. Frankrike, Climate Citizens’ Convention: Frankrike implementerte en borgersamling gjennom loddtrekning for å håndtere spørsmål knyttet til klimaendringer. Forsamlingen er kjent som Convention Citoyenne pour le Climat og besto av 150 tilfeldig valgte borgere som diskuterte og foreslo tiltak for å redusere landets karbonutslipp.
5. USA, Oregon Citizens’ Initiative Review: Delstaten Oregon bruker en sortition-basert mekanisme for å velge et borgerpanel for å gjennomgå og evaluere forslag til folkeavstemninger. Panelet presenterer deretter sine vurderinger for velgerne for å hjelpe dem med å ta informerte beslutninger.

Les også: Utfordringer ved borgerforsamlinger – citizens’ assemblies