Dette stemmer. Du må være annerledes for å ha annerledes tanker. Det vil se rart ut. Grunnlegger Anders Lange av Anders Langes parti fremsto som en gærning som drakk eggelikør på TV. Partiet hans ble til Fremskrittspartiet og selv så stueren som arvtakeren Carl I. Hagen er blitt så var han rar nokså lenge. For ikke å snakke om hans kones frisyre! Selv møtte jeg MDG-politikere i valgkamp på Karl Johans gate før partiet var i noen som helst posisjon – og de folka var temmelig rare.

I USA kan det hende at en i norsk målestokk rar person vinner presidentvalget for andre gang. Han er rar utover frisyren! Men, en stor mengde av befolkningen i Amerikas forente stater elsker presidentkandidaten som er mye som dem selv. De syns ikke at han er det minste rar.

Ved forrige kommunevalg fikk samleposten “andre” ca. 10 prosent av velgeroppslutningen. Jeg kan love deg at mange på partilistene bak “andre” var veldig rare i forhold til politikerne i de etablerte partiene. Mens politikerne i de etablerte partiene kanskje startet i partiskolen parallelt med barnehagen og posisjonerte seg gjennom hele livet for å nå til topp på stemmesedler, er politikerne på “andre”-listene vanlige folk som velger å bruke tid og energi for å bli tillitsvalgte som kan utfordre yrkespolitikerne.

Les også: Studievalg.no presenterer “alt av informasjon om utdanning til yrket politiker” inkludert 258 relaterte studier

Disse “andre” bringer inn nye idéer. Mange av dem tar sterkt til orde for å innføre folkestyre igjen, med direkte demokrati i balanse med representativt demokrati. De har ikke en fremferd som er like glatt og gjennomtenkt som de etablerte politikerne, og heller ikke de sistnevntes store apparat av rådgivere og lønn som politiker i NGO-er, offentlig administrasjon, politiske organisasjoner, regjering, kommune og nasjonalforsamling.

Det er en større ikke-rar-risiko enn rar-risiko knyttet til nye folk som stiller til valg. I det øyeblikket de ikke er rare mer, har de sunket inn i Stortingets irrganger og blitt en del av den ugjennomtrengelige politikkindustrien.

Alle som ønsker et ekte demokrati med direkte demokrati må nødvendigvis se på disse andre partiene med raringer De bør også studere  hvilke partier som tilknyttet behandlingen av valgloven inkludert grunnlovsforslag faktisk har tonet flagg i favør av demokratiet. Også her er det verdt med et kritisk blikk. Noen stortingspolitikere som vil endre valgordninger kan være mer opptatt av å få et opplegg som favoriserer dem selv ved neste valg – akkurat som partiene som går i mot endringer vil beskytte seg selv. Oagal mener imidlertid at Norge er tjent med en grunlog som tillater innbyggerinitierte folkeavstemninger, borgerforslag og valgordninger som gir et riktigere forhold mellom antall stemmer og partirepresentasjon til Stortinget i dag.

Vi må våge å la folkets vilje styre – selv om både det og folka vil se rare ut i forhold til den triste maktmonopoliseringen nasjonalforsamlingen har fått i dag.