Norge og andre land for umodne for unioner som EU

Når folkevalgte og offentlig administrasjon i Norge og andre land ikke klarer å opptre skikkelig hjemme kan vi forvente at det blir enda verre ved et unionshovedkvarter langt unna innbyggerne. (Foto: Simon Schmitt. Copyright European Union 2024)

Norge er umodent for EU. Det gjelder også andre land og også andre unioner. Umodenheten viser seg i hvordan folkevalgte ikke en gang i lokalstyrer eller nasjonale folkeforsamlingen klarer å representere innbyggerne godt og holde seg i skinnet i forhold til gunstige ordninger for seg selv og flørting med fristende pengesekker.

Veileder i selvsagt oppførsel

Korrupsjon er fristende og et godt etablert fenomen i norske kommuner og kommunestyrer. Et håndfast dokument for dette, i begrepets rette forstand, er Transparency International Norge sin utgivelse av Håndbok i antikorrupsjon for kommuner som også kommunesektorens egen interesseorganisasjon KS formidler.

Evnen til å skille snørr og barter er ikke særlig mer videreutviklet på nasjonalt nivå.

Et eksempel er at stortingspolitikerne med støtteapparat som gruppe og den etterhvert enorme stortingsadministrasjonen har vist et ansikt som har vekket forakt blant nordmenn flest. Landets fremste tillitsmenn og deres administrasjon har vist seg uten den type evner som offentlig administrasjon nådeløst forventer av norske arbeidsgivere og arbeidstakere, nemlig å ikke utnytte offentlige støtteordninger til egen vinning og ha kontroll på hvordan støtteordningene fungerer. Riksrevisjonen har betegnet dette som «sterkt kritikkverdig». Den som leser kritikken kan lett oppleve at folkene til Riksrevisoren – som i hele sin yrkeskarriere som politiker har vært nær kollega med yrkespolitikere som berøres i rapporten og hvorav flere har begått straffbare handlinger – ikke tar videre hardt i.

Gir sponsor statsrådposter

En annet eksempel er hvordan en stor partiorganisasjon blander kortene ved å slippe utenforstående organisasjon og pengesponsor inn i sitt eget hovedstyre, valgkomité og statsrådposisjoner. At det handler om fagforeninger er ekstra ille fordi frihet og uavhengighet er viktig for denne type virksomheter som spiller en viktig rolle i arbeidslivet. Ironisk nok presenterer nettstedet «Fri Fagbevegelse» status for denne umodne, ufrie og vedvarende forurensningen av politikernes rolle som folkets representanter.

Det er mange flere eksempler på umodenheten til det norske parlamentet. Ett av dem er  hvordan stortingsdirektøren i sin tidligere rolle som leder av Statens lånekasse var nådeløs overfor studenter som «jukset seg til stipendpenger som man ikke har rett til», men var langt mer tilgivende overfor mektige og høyt gasjerte stortingsrepresentanter som innehar rollen som våre aller fremste tillitsmenn. Så lempelig overfor makten var verken politiet eller Riksrevisjonen, og det hele endte med at stortingsdirektøren måtte gå av. En stortingspresident (politiker) måtte gå av etter å ha blitt svært høy på sin herskerrolle og innvilget seg privatsjåfør 700 ganger hvorav de fleste turene var hjem.

Det vi ser er konsekvensene av at politikkindustrien er utenfor folkets kontroll og hvordan dette utnyttes på en måte som får mannen i gata til å rødme eller anse det for greit å ikke være dårligere enn landets lovgivende forsamling.

Demokratisk umodne organisasjoner

Mange partiorganisasjoner er i tillegg preget av demokratisk umodenhet og det er denne umodenheten vi ser forplante seg videre. Ikke bare til politiske forsamlinger, men også til offentlig administrasjon og kontrollorganer som har utstrakt rekruttering fra politikkindustrien.

De som har fulgt litt med på valgkampanjer i unionen De forente amerikanske stater (USA) har merket seg den enorme pengebruken slik som NRK beskriver. Mange kandidater til senatet, representantenes hus og presidentvervet mottar så betydelig støtte fra enkeltpersoner og bedrifter at det er vanskelig å tro at de ikke vil møte denne generøsiteten med gjenytelser dersom de kommer i posisjon.

Klarer ikke hjemme – vil ikke klare borte

Denne ukulturen i Washington D.C. – landets unionhovedstad slik Brussel anses å være for Den europeiske unionen – har sine paralleller i EU. Ukulturen viser en stor umodenhet hos de ansette i politikkindustrien. Når vi erkjenner dette, ser hvordan Transparency International Norge må utarbeide veiledere i kommunal antikorrupsjon og noterer oss hvordan vår lovgivende forsamling bryter lover og god folkeskikk i å tilegne seg goder, så havner Norge som helhet i gruppe med andre land som ikke er modne for unionsdeltakelse – også fordi unionenes hovedbøl er enda lengre unna innbyggerne og dermed enda mer skjermet for innsyn i en politikkindustri som har en stor agende for seg selv.