Stortinget trives best uten innblanding fra bindende folkeavstemninger

Stortinget mener at det kan gå fri fra bindende folkeavstemninger fordi grunnloven ikke sier noe om det. Stortinget kan selv forandre Grunnloven, men ville da miste makt til folket.

Når de folkevalgte i Norge vil forhøre seg ordentlig om hva innbyggerne mener så handler folkeavstemningene mest om alkohol, suverenitet og kommunegrenser. Politikerne mener å finne støtte i Grunnloven for at de egentlig ikke behøver å bry seg om avstemningene som noe annet enn rådgivende.

Mens innbyggerne i andre land er vant med regelmessige folkeavstemninger hvor resultatet er bindende, står det ingenting om dette i Grunnloven. Derfor mener Stortinget at grunnloven bestemmer at folkeavstemninger bare er rådgivende,

Det står ingenting om folkeavstemninger i Grunnloven, og avstemningene er derfor ikke bindende. De er kun rådgivende, og det betyr at politikerne ikke er nødt til å ta hensyn til avstemningsresultatet. Det er allikevel tradisjon for å lytte til folket og ta hensyn til flertallets standpunkt. (Fra Stortingets nettsted)

Det er naturligvis bare tøys. Stortinget kan vedta at en folkeavstemning skal være bindende eller gjennomføre grunnlovsendringer for å få til dette. Flere ganger uten gjennomslag har det vært foreslått å omtale folkeavstemninger i Grunnloven. Når folkesavstemninger ikke er bindende er det rett og slett fordi Stortinget ikke ønsker at de skal være det

Sjeldent Stortinget lurer på hva folket mener

At vi i Norge i såkalt «moderne tid» – det vil si rundt 120 år – bare har hatt seks folkeavstemninger viser hvordan de folkevalgte ikke syns det trengs eller våger å sjekke folkets mening på denne måten. Folkevalgte skal også ta vanskelige beslutninger som mange vil være uenige i, men det betyr ikke at det alltid skal være slik. «Utenlandske strømkabler», «bombe Libya»  og «EØS-avtalen» er saker hvor folket helt klart burde fått bestemme.

Politikerne syns nok det er skummelt å spørre folk.

«All makt i denne sal» er i henhold til SNL en stor og viktig arv etter landets første statsminister, Johan Sverdrup. Uttalelsen kom i en brytningstid hvor norske politikere kjempet for medvirkning i forhold til militæret, kirken og svenskene i union-okkupasjonen deres.

Folkeavstemninger for bedre takt mellom folk og folkevalgte

I den brytningstiden er vi ikke lenger. Den nye brytningstiden er at tilliten til politikerne er fallende hvor en del av grunnen er at de ikke er i takt med befolkningens ønsker. For å komme i takt kan politikerne gjennomføre regelmessige folkeavstemninger.

Da vil nok mange av dem tro at de taper makt, så mange vil kjempe i mot det. Man aner jo ikke hva folk i et demokrati kan finne på å mene.