Teknisk sett kombinerer Mixed Member Proportional (MMP) flertallsvalg i enkeltpersonkretser med forholdstallsvalg. Systemet kompenserer for valgsystemer hvor vinneren i en enkeltpersonkrets går av med seieren og levner ingenting til taperen. Dette systemet med flertallsvalg i enmannskretser kalles First Pass the Post (FPP). Det blir brukt i land som Storbritannia og Canada, og ble forlatt av New Zealand som nå bruker MMP.

Det norske valgsystemet er forholdstallsvalg innad i valgkretser (fylker/regioner) med utjevningsmandater som fordeles for å sikre en mer proporsjonal representasjon av partiene i Stortinget. Utjevningsmandatene hjelper med å rette opp i situasjoner hvor et parti har fått mange stemmer nasjonalt, men kanskje har få eller ingen representanter valgt direkte fra fylkene.

Les mer: Stortingspartiene sperrer for konkurranse fra småpartier ved å opprettholde sperregrense på 4 prosent

Det norske parlamentet Stortinget vedtok nylig en ny valglov som innebærer at partiene har monopol på å utpeke personer som skal stå på valgsedler til stortingsvalget. Gjennom dette har Stortinget etablert et system partistyre – et organisjonspresentativt system til forskjell fra et representativt system hvor innbyggere kan påvirke personstemmer direkte. Innbyggerne stemmer nå på partier til nasjonalforsamlingen, men har noen – riktignok smale – muligheter til å påvirke peronsammensetningen ved fylkes- og kommunevalg.

MMP lar innbyggerne velge personer direkte

Det er ikke til å komme bort i fra at politiske partier har en fin og viktig funksjon. Politiske partier er garantister for en retning i politikken – iallfall på papiret og uttalt i valgkamper – når den blir utøvd av enkeltpersoner. Like fullt har det aldri vært intensjonen at små, indre og i praksis oligarkiske kretser i politiske partier skal bestemme hvem som skal sitte i Stortingssalen.

Les mer: Erfaringer med direkte demokrati sett fra ståstedet til redaktør Cimini Cole i newzealandske Mahurangi magazine

Et MMP-valgsystem kombinerer styrken både ved partienes indre kandidatmaktkamper og folkets frihet til å velge personer til å representere lokalmiljøet deres. Hver velger får nemlig to stemmer:

1. En stemme på en lokal kandidat: Denne kandidaten representerer en spesifikk valgkrets (eller distrikt). Dette valget fungerer som et tradisjonelt flertallsvalg, hvor kandidaten som får flest stemmer i kretsen vinner et sete i nasjonalforsamlingen.
2. En stemme på et politisk parti: Denne stemmen brukes til å bestemme hvor mange seter hvert parti skal ha i nasjonalforsamlingen, basert på prosentandelen av stemmene de mottar nasjonalt. Partiene fyller disse setene fra partilister, noe som sikrer at den samlede fordelingen av seter reflekterer andelen partistemmer.

MMP kombinerer det beste fra to verdener

MMP kombinerer det beste fra to verdener:

• Den lokale representasjonen fra flertallsvalg gir velgerne en direkte forbindelse til en kandidat som representerer deres valgkrets.
• Samtidig sikrer forholdstallsdelen av systemet at partiene får en rettferdig fordeling av seter i nasjonalforsamlingen basert på hvor mange stemmer de mottar nasjonalt. Dette betyr at selv om et parti ikke vinner mange valgkretser, kan det fortsatt få en betydelig stemmeandel og derfor en rettferdig representasjon.

MMP kan lett bli overført til Norge

Raske søk i Valglovutvalgets innstilling gir ingen treff verken på New Zealand og MMP. Det er overraskende ettersom New Zealand (Aotearoa) både tar andreplassen på Economist EIUs sin diskutabelt presise Democracy Index 2023 og utpeker seg som et demokratier som faktisk har maktet å legge om valgsystemet kraftig sitt i moderne tid.

Like fullt kan MMP systemet lett bli overført til Norge og redusere utfordringen hvor demokratiet drukner i politikk fra en oligarkisk partisfære. Norge har allerede godt definerte valgkretser, noe som forenkler implementering av MMP her. De lokale valgkretsene kunne fortsette å velge representanter som i dag, og la MMP sikre at personvalg og også partier en mer proporsjonal representasjon nasjonalt. Dette vil gi bedre balanse mellom lokal og nasjonal representasjon og kunne hindre at mindre partier blir underrepresentert. Dermed åpner MMP muligheter for å fjerne sperregrensen.

Dagens valgsystem i Norge

Det norske valgsystemet er i dag forholdstallsvalg med en sperregrense for utjevningsmandater. Systemet skal sikre at fordelingen av seter i Stortinget gjenspeiler partienes andel av stemmene på nasjonalt nivå.

Representanter blir valgt fra flere valgkretser (fylker), og hvert fylke blir tildelt et visst antall stortingsplasser basert på befolkning og geografi. Partiene får representasjon i Stortinget i forhold til hvor mange stemmer de mottar i fylkene. Hver velger stemmer på en partiliste, og partienes kandidater blir valgt inn basert på stemmeandelen de oppnår.

En sperregrense på fire prosent gir tilgang til utjevningsmandater. Sperregrensen innebærer at et parti må få minst fire prosent  stemmene nasjonalt for å være kvalifisert for disse mandatene, som fordeles for å sikre en mer proporsjonal representasjon av partiene i Stortinget. Utjevningsmandatene hjelper med å rette opp i situasjoner hvor et parti har fått mange stemmer nasjonalt, men kanskje har få eller ingen representanter valgt direkte fra fylkene.

Totalt 19 utjevningsmandater (ett per fylke) blir fordelt på partier som har passert sperregrensen, men som ikke har fått en andel av stortingsplassene som er proporsjonal med stemmetallet.