Oagal ser på valgloven gjennom en serie artikler.
Formålet med utredningsinstruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer. Regjeringen skriver at det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser.
Kapittel 3 Tidlig involvering, foreleggelse og høring viser en introvert, norsk offentlig forvaltning. Her fremgår det at berørte departementer skal involveres så tidlig som mulig i utredningsprosessen. Andre som er berørt av tiltaket, skal involveres tidlig så langt dette er hensiktsmessig.
Les mer; Innbyggernes organisasjoner utestengt fra forhåndsdialog om planprogrammer
Instruksen fortsetter med å liste opp betydningen av at offentlig forvaltning får delta i utredningene. Men, som kjent eies og drives en nasjon av innbyggerne – ikke deres forvaltning. Forvaltningen er viktig nok, men når innbyggere og innbyggeres organisasjoner involveres lite så skjer i realiteten utredningsarbeidet i den offentlige andedam – kanskje behagelig avskåret fra realiteten som innbyggerne opplever.
Høringsinstruksen sier at:
offentlige utredninger, forslag til lov og forskrift og forslag til tiltak med vesentlige virkninger skal normalt legges ut på høring. Høringene skal være åpne for innspill fra alle. Høringsfristen skal tilpasses omfanget av tiltaket og hvor viktig det er. Høringsfristen skal normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker.
Viktig og interessant er at høringsinstruksen sier ingenting om betydningen av relevans. Dersom en utredning skal oppfylle utredningsinstruksens formål om å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, er det naturligvis helt påkrevet at sterke og viktige ressurser som representerer innbyggere deltar. Uten at innbyggerne er representert er det vanskelig å se at grunnlaget for gode beslutninger er godt tilstede.
Samtidig er det slik, at det er lov i forvaltningen å tenke selv. I utredning tilknyttet en valglov må det være lett å se for seg at det er viktig å forhøre seg med innbyggernes representanter og tilstrebe representativitet – ikke bare at “det får bli som det blir”.
Les mer: En glipp fra arbeiderpartiet førte til at New Zealand nå viser vei med ny valgordning
Ekstra viktig er dette med utredninger tilknyttet valglovgivningen. All verdens valglover og valgordninger er helt avgjørende for å sette sammen representative folkeforsamlinger. Når slike lover skal formes er det naturligvis sentralt at en stor og representativ bredde av innbyggere involveres.
Politikere har samtidig en avgjørende ombudsrolle i å påse at dette skjer – og svikter rollen hvis det ikke skjer.
Høringene til valgloven er hjemmespikket i offentlig forvaltning. Til dette avgjørende dokumentet for norsk demokrati bidro 113 høringsinstanser. Bare ca. 20 prosent av disse var fra innbyggere eller deres representanter i form av innbyggerorganisasjoner, Det er også interessant å se at ingen forskningsmiljøer bidro i høringsrunden. Det er lett å tenke seg at det burde ha vært omvendt.
Les mer: Valgloven svekker demokratiet ved utestengelse av småpartier
Her kunne man lett ha sett for seg at for eksempel institutter med statsvitenskapelig kompetanse hadde bidratt med innspill til hva som former en god valglov, gode valgordninger og dermed også representativ sammensetning av folkeforsamlinger. Men fra professorene var det tyst denne gangen.
77 fra offentlig forvaltning fordelt på:
3 politiske partier inkluder lokallag (politikkindustrien)
9 bedrifter/næringsliv fordelt på:
24 innbyggerrepresentanter fordelt på:
0 kommentarer