- Deltakelse
- Valglovgivning
- Meninger
Utvalgte
Utvalgte
- Nylig
I framtidas demokrati er neste skritt at folket bestemmer mer til daglig
av Redaksjonen | sep 24, 2026 | 0
- Alt annet
- Om Oagal
- Begreper
Velg Side

Selv om noe gjentas mye, blir det ikke mer sant av den grunn – og Norge har aldri hatt to folkeavstemninger om EU.
Det europeiske fellesskapet (EF) som folk stemte nei til gjennom folkeavstemning i 1972 var hovedsakelig en økonomisk union, med fokus på handel og fellesmarked. I 1994 var Den europeiske union (EU) en langt mer omfattende politisk og økonomisk union, som inkluderte både felles utenriks- og sikkerhetspolitikk samt planer om en felles valuta (euro).
Forskjellen mellom EF og EU er derfor stor, og avstemningene i Norge i 1972 og 1994 gjaldt medlemskap i to ganske ulike organisasjoner. Det er til og med mulig å se for seg at folk som sa nei til EU kunne ha sagt ja til EF, som var uten den omfattende politiske integrasjonen og samarbeidet i EU i dag inkludert utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk.
Les også: Stortingsrepresentant Erlend Wiborg ønsket innbyggerinitierte folkeavstemninger
Utviklingen av dette europeiske samarbeidet er et eksempel på hvordan politikkindustrien ønsker mer og mer mak, slik vi også ser i Norge hvor forslag om innføring av mer rettferdig valgordninger og direkte demokrati blir avvist. Når valgkampanjer i USA handler om å redusere “Washingtons” makt, handler det også om at politikkindustrien har tatt seg til rette på bekostningen av innbyggerne.
Mange politikere som kjemper for unionsmedlemskap kan ha blitt forblindet av politikkindustriens maktmonopolisering og ønsker å videreføre denne selv om tilliten til demokratiet parallelt går ned.
For eksempel var flere av årsakene til at Storbritannia valgte å forlate EU gjennom Brexit i 2016 relatert til utviklinger som hadde skjedd i EU etter EF-tiden. Økt politisk integrasjon, fri flyt av personer, byråkratisering og innflytelsen fra EU-lovgivningen var ikke like fremtredende i EF. Mange i Storbritannia følte at EU hadde utviklet seg til noe som ikke lenger tjente deres interesser på samme måte som EF gjorde.
Les mer: De samme partiene ønsker ikke mer innbyggermakt men mer maktoverføring til EU
Dette førte til en følelse av at Storbritannia hadde mistet kontrollen over viktige aspekter ved sin nasjonale suverenitet, noe som ble avgjørende i Brexit-avstemningen.
Det er også et spørsmål om innbyggere i og utenfor EU vil støtte måten EU jobber i forhold til fred og stabilitet i dag. EU fikk Nobels fredspris i 2012 for sitt bidrag til å skape langvarig fred, stabilitet og forsoning i Europa etter andre verdenskrig. Organisasjonens arbeid for å fremme samarbeid mellom tidligere fiender, særlig Tyskland og Frankrike, ble trukket frem som et viktig grunnlag for fred i regionen.
Les også: Innbyggerforslag fra Minsak kommer aldri til behandling enda loven sier det
Men unionens raske ekspansjon østover, særlig med opptak av tidligere østblokkland, har bidratt til dagens spente situasjon i Europa. Utvidelsen mot Øst-Europa og Sentraleuropa har skapt nye maktbalanser og utfordringer, spesielt i forholdet mellom EU og Russland. For mange i Moskva ble EU-utvidelsen sett på som en del av en bredere vestlig innflytelsessfære som nærmet seg Russlands grenser, og sammen med NATO-ekspansjonen kan dette ha bidratt til økt geopolitisk spenning i regionen.
Oagal har bedt ChatGTP sette opp en sammenligningstabell mellom EF og EU.
| Tema | EF (1972) | EU (1994) |
|---|---|---|
| Navn | Det europeiske felleskap (EF) | Den europeiske union (EU) |
| Hovedmål | Økonomisk samarbeid og felles marked | Utvidet politisk, økonomisk og sosialt samarbeid |
| Grunnlag | Grunnlagt på Romatraktaten (1957) | Maastricht-traktaten (1992) |
| Medlemskap | Opprinnelig seks land: Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Vest-Tyskland | I 1994 hadde EU 12 medlemsland, inkludert Storbritannia, Danmark, Irland, Hellas, Spania og Portugal |
| Politisk integrasjon | Begrenset til økonomisk samarbeid, uten en sterk politisk union | Mer omfattende politisk samarbeid, inkludert utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk |
| Monetært samarbeid | Ingen felles valuta, men noen diskusjoner om økonomisk samarbeid | Planlegging for innføring av euro som felles valuta (ble introdusert i 1999) |
| Overnasjonal makt | EF hadde begrenset overnasjonal makt, og landene hadde mer nasjonal suverenitet | EU fikk mer overnasjonal makt, spesielt gjennom Maastricht-traktaten, som innførte felles utenrikspolitikk og justispolitikk |
| Rettigheter for borgere | Borgere av medlemslandene hadde rettigheter knyttet til det indre markedet (fri bevegelighet av varer, tjenester, kapital og personer) | Utvidede rettigheter for EU-borgere, inkludert retten til å stemme ved lokalvalg i andre EU-land, styrket EU-borgerrettigheter |
| Sosial dimensjon | Begrenset fokus på sosiale spørsmål | Økt fokus på sosialpolitikk, arbeidsrett, miljøvern og forbrukerrettigheter |
| Samarbeidsområder | Hovedsakelig økonomi og handel | Utvidet til utenrikspolitikk, justis og innenriks saker, miljø, og arbeidsrett |
| Beslutningsprosesser | Rådet var den mest innflytelsesrike beslutningstakeren, med nasjonale vetorettigheter i mange områder | Økt bruk av kvalifisert flertall i Rådet, mindre vetorettigheter; Europaparlamentet fikk utvidet innflytelse |
| Sikkerhet og forsvar | Ingen formell felles utenriks- eller forsvarspolitikk | Maastricht-traktaten innførte FUSP (Felles utenriks- og sikkerhetspolitikk) |
| Kulturell integrasjon | Ingen formell kulturell integrasjon, men noen kulturelle programmer | Økt vekt på kultur og utdanning, inkludert Erasmus-programmet for studenter |
| Folkeavstemning i Norge | 25. september 1972 - 53,5 % stemte nei | 28. november 1994 - 52,2 % stemte nei |
0 kommentarer