Selv om noe gjentas mye, blir det ikke mer sant av den grunn – og Norge har aldri hatt to folkeavstemninger om EU.

EF og EU veldig forskjellige

Det europeiske fellesskapet (EF) som folk stemte nei til gjennom folkeavstemning i 1972 var hovedsakelig en økonomisk union, med fokus på handel og fellesmarked. I 1994 var Den europeiske union (EU)  en langt mer omfattende politisk og økonomisk union, som inkluderte både felles utenriks- og sikkerhetspolitikk samt planer om en felles valuta (euro).

Forskjellen mellom EF og EU er derfor stor, og avstemningene i Norge i 1972 og 1994 gjaldt medlemskap i to ganske ulike organisasjoner. Det er til og med mulig å se for seg at folk som sa nei til EU kunne ha sagt ja til EF, som var uten den omfattende politiske integrasjonen og samarbeidet i EU i dag inkludert utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk.

Les også: Stortingsrepresentant Erlend Wiborg ønsket innbyggerinitierte folkeavstemninger

Utviklingen av dette europeiske samarbeidet er et eksempel på hvordan politikkindustrien ønsker mer og mer mak, slik vi også ser i Norge hvor forslag om innføring av mer rettferdig valgordninger og direkte demokrati blir avvist. Når valgkampanjer i USA handler om å redusere “Washingtons” makt, handler det også om at politikkindustrien har tatt seg til rette på bekostningen av innbyggerne.

Politikkindustrien ønsker mer makt

Mange politikere som kjemper for unionsmedlemskap kan ha blitt forblindet av politikkindustriens maktmonopolisering og ønsker å videreføre denne selv om tilliten til demokratiet parallelt går ned.

For eksempel var flere av årsakene til at Storbritannia valgte å forlate EU gjennom Brexit i 2016 relatert til utviklinger som hadde skjedd i EU etter EF-tiden. Økt politisk integrasjon, fri flyt av personer, byråkratisering og innflytelsen fra EU-lovgivningen var ikke like fremtredende i EF. Mange i Storbritannia følte at EU hadde utviklet seg til noe som ikke lenger tjente deres interesser på samme måte som EF gjorde.

Les mer: De samme partiene ønsker ikke mer innbyggermakt men mer maktoverføring til EU

Dette førte til en følelse av at Storbritannia hadde mistet kontrollen over viktige aspekter ved sin nasjonale suverenitet, noe som ble avgjørende i Brexit-avstemningen.

Uheldig ekspansjon?

Det er også et spørsmål om innbyggere i og utenfor EU vil støtte måten EU jobber i forhold til fred og stabilitet i dag. EU fikk Nobels fredspris i 2012 for sitt bidrag til å skape langvarig fred, stabilitet og forsoning i Europa etter andre verdenskrig. Organisasjonens arbeid for å fremme samarbeid mellom tidligere fiender, særlig Tyskland og Frankrike, ble trukket frem som et viktig grunnlag for fred i regionen.

Les også: Innbyggerforslag fra Minsak kommer aldri til behandling enda loven sier det

Men unionens raske ekspansjon østover, særlig med opptak av tidligere østblokkland, har bidratt til dagens spente situasjon i Europa. Utvidelsen mot Øst-Europa og Sentraleuropa har skapt nye maktbalanser og utfordringer, spesielt i forholdet mellom EU og Russland. For mange i Moskva ble EU-utvidelsen sett på som en del av en bredere vestlig innflytelsessfære som nærmet seg Russlands grenser, og sammen med NATO-ekspansjonen kan dette ha bidratt til økt geopolitisk spenning i regionen.

Oagal har bedt ChatGTP sette opp en sammenligningstabell mellom EF og EU.

Viktige forskjeller mellom EF i 1972 og EU i 1994