Etter den nye valgloven ble effektiv fra første mai 2024 ble det slutt på å kunne gi ekstra personsstemmer ved stortingsvalg. Blant bortforklaringene var at den gamle ordningen ikke fungerte godt. Dermed valgte det norske parlamentet å avvikle fremfor å styrke ordningen – stikk i strid med Valglovutvalets anbefaling.

Ønsker organisasjonsrepresentativt styresett

Realiteten er at partiorganisasjonene ønsker full kontroll med hvilke personer som skal ha mulighet for å bli stemt inn på Stortinget. Å være politiker i dag handler om en yrkesvei og forsvare en partiorganisasjons posisjon, i motsetning til å få innvalgt gode representanter for innbyggerne slik som er prinsippet bak representativt demokrati. Partiene har en stor kabal som skal gå i hop og flytter til og med partimedlemmer på papiret til andre valgkretser for å styrke potensialet for kandidaturer.

Les mer: Overstyring av stortingsvalgkretser viser et samfunn utenfor demokratisk kontroll

Et organisasjonsrepresentativt styresett har store implikasjoner sammenlignet med et system med balanse mellom direkte demokrati og representativt demokrati. Når organisasjoner har monopolisert personvalget, vil nasjonalforsamlingen bli preget av medlemmer som representerer organisasjonene og ikke folket. Siden nasjonalforsamlingen også er lovgivende forsamling vil dette også innvirke på utformingen av lover, med høy grad av sannsynlighet for at lovverket ikke representerer innbyggernes rettsoppfatning. I og med at også sammensetningen av offentlige utvalg er dominert av politikkindustrien kan dette gå ut over rettssikkerheten,.

Norge har et enkelt valgsystem hvor partier stiller lister i valgkretser, noe som medfører at innbyggerne kun har denne muligheten til å medvirke til stortingssammensetningen.

I sterke demokratier som New Zealand er det derimot valg ut fra partilister og direkte personvalg. I slike demokratier har befolkningen dermed mulighet til å velge inn representanter som de ønsker at skal representere seg. Kanskje er det sterke politikere som har falt i unåde i partiene og ikke hevder seg i kampen om topplassering på partienes valglister. Slike kandidater kan da slippe å jukseflytte til andre valgkretser hvor plassering på listetoppen potensielt bedre.

Det kan også stille personer som ikke er yrkespolitikere – en hovedkvalifikasjon i Norge i dag – men like fullt ønsker å ta sin bakgrunn og livserfaring med seg i et tillitsverv for innbyggerne i valgkretsen.

Smale personvalgmuligheter

Tabellen viser hvilke smale personvalgmuligheter det norske folk har ved valgurnene etter den nye valgloven trådte i kraft 1. mai 2024.