Venstres forfedre kjempet for innføring av parlamentarismen i Norge under den påståtte unionen (okkupasjonen) med Sverige. Venstre-kjempen Johan Sverdrup – Norges første heltidspolitiker og statsminister i parlamentarisk regjering – Johan Sverdrup tillegges sitatet “all makt i denne sal“. Det han egentlig mente, var at det ville gå en stor vekkelse ut over landet i øyeblikket all makt og kraft var samlet i stortingssalen, for da måtte regjeringen styre med støtte fra Stortinget.

Mange fortolker sitatet som at ingen andre enn Stortinget skal ha makt i vårt demokratiske samfunn. Det ser også ut til å gjelde dagens Venstre.

Venstre ønsker makten komme nedenfra

I Venstres prinsipprogram fremgår det at makt skal komme nedenfra – fra folket. Så viktig er dette for Venstre at prinsippet er formulert i nr. 8 av totalt 10 av partiets hovedprinsipper:

Den liberale staten er upartisk, sterk og begrenset. Makt skal komme nedenfra. Stemmerett for alle, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er grunnleggende for å sikre et levende folkestyre. Politisk makt skal forankres i demokratiske institusjoner. Beslutninger skal fattes nærmest mulig den det gjelder.

Senere i programmet fremgår det også at “Venstre vil ha et samfunn som verner om og styrker folkestyret, og der makt spres og kontrolleres” og “Venstre vil styrke demokratiet”

Venstre ønsker makten til stortingssalen

Når Oagal studerer Venstres prinsipprogram, blir folk og folkestyre stadig mer usynlig i forhold til hovedprinsipp nummer åtte.

Lengre ned i partiprogrammet fremkommer det tydelig at “Venstre vil ha et samfunn som bygger på et representativt demokrati der ansvarlige folkevalgte tar beslutninger etter en opplyst debatt“. Å jobbe for at folkevalgte skal være både ansvarlige og opplyste er en postiv intensjon – og å bygge på et representativt demokrati er også godt.

Men, bygge på innebærer ikke nødvendigvis at all makt skal være samlet i stortingssalen, men partiprogrammet til partiet kan lett bli fortolket slik. En gjennomgang av voteringen tilknyttet forslag til ny valglov med tilhørende grunnlovsforslag forsterker dette inntrykket. Venstre ønsker i stort grad ikke at Stortinget dele makt med folket – faktisk ønsker partiet heller å overføre deler av det norske parlamentets makt til EU.  Det skjer i en tid hvor EU har så store demokratiske mangler at det kan føre til ytterligere splitting av unionen.

Les også: Høyre snakker om folkedemokrati og stemmer på Stortinget mot maktdeling med folket

Behandlingen av valgloven er litt ekstra komplisert. Fordi gjennomføring av valg også reguleres av grunnloven, har behandlingen skjedd gjennom behandling av selve valgloven, grunnlovsforslag dokument 12:4 (2019-2020), grunnlovsforslag 12:17 (2019-2020) og grunnlovsforslag 12:24 (2019-2020). For hver av disse stortingsforslagene/sakene er det flere tilleggsforslag som er blitt votert over. Tilleggsforslagene (merket “forslag”) kan ha helt andre navn enn hovedforslaget, så dersom du vil sette deg inn i sakene bør du gjennomgå voteringen for disse forslagene.

Venstre i mot folkeinitierte folkeavstemninger

Venstre er såpass i mot både bindende og veiledende folkeavstemninger at partiet stemte i mot forslag mot dette. På den positive siden voterte partiet for to forslag som skal gjøre det enklere å stille lister til stortingsvalg. Partiet ønsker imidlertid ikke at folk skal kunne gi personstemmer ved stortingsvalg, stryke personer ved alle valg (storting, fylke og kommune), eller gjør det mulig å gi personstemmer fra andre lister ved stortingsvalg og fylkestingsvalg.

Videre stemte partiet mot et forslag om at folk skulle kunne fremsette ikke-bindende (for Stortinget) folkeforslag og folkeavstemninger. Stemmene mot dette forslaget skyldes etter det Oagal kan forstå at Venstre ikke ønsker at folk skal kunne initiere folkeavstemninger, fordi partiet selv fremmet og stemte for et forslag om bare borgerforslag som er det samme som folkeforslag.

Ønsker mer rettferdig representasjon

Venstre mener at alle stemmer bør telle likt, fremgår det av prinsipprogrammet. En mer rettferdig stemmefordeling i forhold til partirepresentasjon i folkeforsamlinger bidrar til å styrke folkestyret, så dette synet er positivt.

Sammen med Fremskrittspartiet og Rød fremmet Venstre forslag om at “Hvert valgdistrikt får ett mandat, og de resterende mandatene fordeles med Sainte-Laguës metode på grunnlag av innbyggertall.” Her var det en liten splitting blant partiets stortingsrepresentanter ettersom syv stemte for og én i mot forslaget.

Venstre støttet heller ikke forslag om sperregrense for fem prosent, men fremmet i stedet selv forslaget “Utjevningsmandatene fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har stilt liste i alle valgdistriktene og har fått minst tre prosent av de godkjente stemmene i hele riket.” Tre prosent er i samsvar med Valglovutvalgets innstilling NOU 2020: 6 Fri og hemmelige valg

Venstre-votering tilknyttet direkte demokrati ved behandling av valgloven og tilhørende grunnlovsforslag

Utdrag om demokrati fra Venstres prinsipprogram

Et demokratisk samfunn forutsetter at folk er forpliktet overfor hverandre. Venstre vil ha et samfunn som verner om og styrker folkestyret, og der makt spres og kontrolleres.

Venstre vil styrke demokratiet og menneskerettighetene.

Venstre vil ha et samfunn som bygger på et representativt demokrati der ansvarlige folkevalgte tar beslutninger etter en opplyst debatt.

Det norske demokratiet er representativt. Alle stemmer bør telle likt, noe som innebærer at ordningen med arealfaktor og styringstillegg fjernes.

Beslutninger i offentlig sektor som har store konsekvenser for lokalsamfunn bør fattes av folkevalgte som er demokratisk valgte og som har ansvar for helheten.

En mangfoldig og inkluderende offentlig samtale er grunnlaget for et velfungerende demokrati.

Autoritære regimer, illiberale og anti-demokratiske bevegelser er en trussel mot menneskenes frihet og verdighet.

Hovedprinsipp 9. Maktspredning: Et liberalt samfunn har fire bærebjelker: demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og markedsøkonomien. Maktkonsentrasjon truer et åpent og demokratisk samfunn. Maktspredning, åpne prosesser og en fri og uavhengig presse er nødvendig for å hindre autoritær politikk, maktmisbruk og korrupsjon.