Under overskriften “valg og demokrati” i Høyres partiprogram står det at Norge har et av verdens mest velutviklede demokratier og at en forutsetning for et velfungerende demokrati er en valgordning som sikrer at velgerne får gjennomslag for sine preferanser både når det gjelder politikk og personer. Høyre vil:

• i velgerne større innflytelse ved å innføre et personvalgstillegg ved stortingsvalg og øke personvalgstillegget ved fylkestingsvalg
• beholde 18 år som stemmerettsalder ved både nasjonale og lokale valg
• sette et tak på hvor mye politikere kan få i samlet godtgjørelse
• sikre valg i Norge mot utenlandsk påvirkning ved å forsterke valgprosessene samt styrke myndighetenes arbeid med å forebygge og avdekke mulige påvirkningsoperasjoner

I Stortingsperioden har Valglovutvalget lagt frem sin NOU-innstilling som er fulgt opp med lovproposisjon og flere grunnlovsforslag, samt valglov-innstilling fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Høyres voteringer tilknyttet ny valglov

Oagal har gjennomgått voteringsreferatet tilknyttet ny valglov og den tilhørende voteringsoversikten. Generelt sett tar voteringer utgangspunkt i en komiteinnstilling. I tillegg kommer (nummererte) forslag fra stortingsrepresentantene som da typisk har sitt eget parti i ryggen. I noen tilfeller forhåndsvarsler andre partier at de vil støtte forslag.

Med få unntak stemte Høyre ned forslag om valgordninger som ville ha vært i samsvar med partiets eget stortingsvalgprogram.

Høyre stemte i mot forslag fra FrP, SV og Rødt om at “Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for bindende og/eller veiledende folkeavstemninger for alle folkevalgte organer.”

Høyre stemte i mot forslag (nr. 10) fra FrP som

• ville ha åpnet for å gi kandidater på en liste ekstra personsstemmer også ved stortingssvalg,
• samt å stryke kandidatnavn ved stortingsvalg, fylkesvalg og kommunevalg. Å kunne stryke kandidatnavn er viktig i et demokrati for å få fjernet politikere man ikke ønsker at skal styre
• kunne føre opp kandidater fra andre lister også ved stortingsvalg

I forslag nr. 3 ønsket Fremskrittspartiet og Venstre en paragraf 5–2 som gjør det lettere å stille lister til stortingsvalg, men fikk ikke støtte av Høyre. De to partiene foreslo “Ved stortingsvalg skal listeforslaget inneholde navnet på minst fem kandidater”. Kontroll- og konstitusjonskomitéens forslag, som ble vedtatt med Høyres stemmer, var “Ved stortingsvalg skal listeforslaget minst inneholde navnet på så mange kandidater som det skal velges representanter fra valgdistriktet. ” FrP og Venstre hadde også forslag med tilsvarende intensjon for fylkes- og kommunevalg. Høyre stemte i mot disse også og vil med andre ord at det heller skal være vanskelig enn lett for partier å stille lister enda en mengde kandidater har null muligheter til å bli valgt.

Les også: Hvis du er uten partitilhørighet og vil gjøre en innsats som politiker må du lage ditt eget parti

Høyre stemte – positivt – i mot forslag (nr. 14) fra Venstre som i realiteten ville ha styrket partiorganisasjonenes makt over personvalget ytterligere. Paragraf 5-3 gjelder Stemmetillegg ved kommunevalg, men Venstre ønsket at dette skulle gjelde ved alle valgene. Dersom dette forslaget gikk igjennom ville det sørget for at det var enda lettere for maktpersoner i politiske partier å styre hvem som ville ha blitt valgt. Dog forutsetter et slikt forslag at det er mulighet til å gi ekstra personsstemmer ved kryss eller oppføring fra andre lister– og forslaget til Venstre ville altså svekke en slik personvalgordning ettersom velgerne gir ganske få personstemmer. Høyre gikk uansett i mot forslaget fra Venstre som ville gi mer makt til partiorganisasjonene og mindre til velgerne.

Høyre gikk i mot forslag (nr. 7) hvor Rødt og Venstre ønsket å utforme valglovens paragraf 5-4 andre ledd på en måte som gjorde det lettere for småpartier å stille lister til stortingsvalg. Partier som vil gjøre det vanskelig for småpartier å stille lister ønsker i realiteten å skjerme seg selv mot konkurranse, selv om de bruker argumentasjon som går mer i retning av at de vil skape mer stabile og handlingskraftige folkeforsamlinger. Rødt og Venstre ønsket at “øvrige listeforslag” (referer til 5-4, første ledd) trengte underskrift av 0,5 mot vedtatt én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet, samt at det ved kommunestyrevalg alltid skulle være tilstrekkelig med 300 underskrifter. Dette ganske marginale forslaget gikk Høyre i mot.

Høyre i mot grunnlovsforslag som fremmet mer demokrati

Høyre stemte i mot forslaget fra stortingspolitiker Bjørnar Moxnes som ønsket at folk skulle kunne fremme borgerforslag for Stortinget. Borgerforslag gir innbyggerne i et demokrati mulighet til å få forslag opp til votering for parlamentet uten at forslagene blir fremmet av politiske partier, slik det er mulig både til fylkes- og kommunestyrer selv om disse ofte får en dårlig behandling.

Høyre gikk også i mot forslaget fra stortingsrepresentant Erlend Wiborg som ønsket innbyggerinitierte folkeavstemninger som ville være rettslig bindende for Stortinget. Rettslig bindende betyr at folket ville bestemme. Selv om forslaget var utformet slik at 300.000 først måtte underskrive for folkeavstemning før den ville kunne gjennomføres – og ved gjennomføringen måtte da forslaget få støtte av over halvparten av stemmene – stemte Høyre nei. At innbyggerne i noen saker kan ha beslutningsmakt er viktig i et demokrati fordi det innebærer en mulighet for å ta beslutninger utenom det representative styresett eller stoppe vedtak som representantene har gjort, men som folket ikke ønsker. Men, en slik innblanding ønsket ikke Høyre.

Høyre gikk også i mot forslaget fra fem stortingsrepresentanter som ønsket rom for folkeforslag og folkeavstemninger. Stortingsrepresentantene ønsket å skape rom for forslag og folkeavstemninger som ikke ville være bindende for Stortinget – altså at Stortinget ville kunne stemme dem ned. Men, selv dette ønsket ikke Høyre.

Høyre gikk i mot forslaget (nr. 11) fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om lavere sperregrense. Forslaget var i samsvar med Valglovutvalgets innstilling. Lavere sperregrense ville medføre et større og mer rettferdig samsvar mellom antall stemmer og representanter til Stortinget.