Velg Side

Vil Kommunal- og distriktsdepartementet anerkjenne brudd på sine egne retningslinjer for medvirkning i plansaker?

Annonse for MyDayrate fra vår sponsor Viis
Fra vår sponsor Viis
Bilde av veiskilt for Skøyen for å illustrere sak hvor kommunal- og distritksdepartementet kan anerkjenne brudd på sin egen juridiske medvirkningsveileder

Dersom Kommunal- og distriktsdepartementet følger anbefalingen fra Statsforvalteren i Oslo og Viken vil departementet anerkjenne brudd på loven og sin egen, juridiske veileder.

Kommunal- og distriktsdepartementet står i fare for å anerkjenne manglende medvirkning i brudd med departementets egne retningslinjer og plan- og bygningsloven i saken om Skøyen områderegulering. Både innbyggere, innbyggeres organisasjoner, media og Oslo kommunes kommunerevisjonen, kontrollutvalg og bystyre har kritisert medvirkningen som nå er velsignet av Statsforvalteren i Oslo og Viken på vei til departementet.

Publisert: 17. okt 2024

av | Casestudier, Deltakelse, Medvirkning | 0 kommentarer

Oagal har omtalt saken om Skøyen områderegulering her. Redaktør Christian Sømme kjenner saken godt og er part i den.

Statsforvalteren enig med saksbehandlerne

Statsforvalteren har nå oversendt sak om lovlighetskontroll av Skøyen-reguleringen for behandling til Kommunal- og distriktsdepartementet. Enda medvirkningen er sterkt kritisert, så er Statsforvalteren – på vegne av den norske stat og folk – “i all hovedsak” enig med vurderingene til Oslo kommune Plan- og bygningsetaten.

Det gjelder enda etatens egen direktør (se lengre ned) innrømmer at det var en feil beslutning å gjennomføre medvirkning i form av offentlig høringer, noe som faktisk ikke en gang er medvirkning. Statsforvalteren er også enig med saksbehandlere enda de fikk en krafig smekk av Norges største kommunerevisjon med påfølgende kritikk fra byens kontrollutvalg og bystyre.

Med denne harelabbehandlingen av et viktig, demokratisk spørsmål legger Statsforvalteren seg dermed på en etatistisk linje hvor man helst ikke skal la noe gå i befolkningens favør. Etatisme innebærer at forvaltning setter seg over innbyggerne den skal tjene.

På TikTok: I sin første tale som statsminister lover Keir Starmer at hans administrasjon skal stå til tjeneste

Forvaltning og politikk ønsker ikke medvirkning

Innbyggere i hele Norge møter motstand mot medvirkning fra forvaltning og politikere. Kommunene sitter med makten og er enige med seg selv om at medvirkningen har vært god, enten det er private forslagsstillere eller kommunene selv som står for gjennomføringen. Mange slike avfeiinger av medvirkning er direkte i strid med Kommunal- og distriktsdepartementets egen medvirknings-veileder og juridisk veiledning om enkeltbestemmelsene for medvirkning i planlegging etter plan- og
bygningsloven

Her står det blant annet:

Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning for alle berørte på mest mulig like vilkår. Det betyr at når det inviteres til medvirkning legger man til grunn universell utforming som strategi for inkludering av berørte i prosessen. Bestemmelsen støtter opp om den utfordringen som ligger i å oppnå deltakelse fra interesser og hensyn som ikke har klare talspersoner gjennom etablerte organisasjoner, eller andre berørte som krever spesiell tilrettelegging for å gi sin mening. Barn og unge er særlig fremhevet som en gruppe som må tas særlig hensyn til. Andre grupper kan være personer med nedsatt funksjonsevne, mennesker som ikke behersker norsk språk, nasjonale minoriteter mv. For grupper som er berørt, men som ikke kan delta direkte, må private forslagsstillere og planmyndigheter søke opplegg som er utformet slik at også disse gruppene kan delta. Etter lovens § 3-3 skal kommunestyret sørge for å ha en ordning som ivaretar barn og unges interesser i kommunal planlegging. Kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede og regionale og lokale brukerorganisasjoner kan også være viktige talerør.

I evalueringen av medvirkningen for Skøyen områderegulering burde Statsforvalteren i Oslo og Viken “i all hovedsak” ha vært enig med at bruddene på medvirkningslovgivningen var gått for langt denne gangen. I stedet er oppgaven sendt videre til Kommunal- og distriktsdepartementet. Hvis departementet sier seg enig vil vurderingene være i strid med lov og veiledning, ikke minst dette avsnittet i den juridiske veilederen som sier at høringer er et virkemiddel i folkelig medvirkningssammenheng som skal brukes helt til slutt.

Høring og offentlig ettersyn av planforslaget inngår som en viktig oppgave i behandlingen av alle plantyper, jf. bl.a. lovens § 5-2. Høringen kan i praksis forstås som siste åpne del av medvirkningsprosessen der all kunnskap og innspill som er samlet og systematisert, kvalitetssikres og ev. suppleres.

Etatsdirektør: Medvirkningen fikk stryk av kommunerevisjonen

I et nettmøte i regi av Oslo Velforbund 13. april 2021 oppsummerte direktør Siri Gauthun Kielland, som tiltrådte stillingen som leder av Oslo kommune Plan- og bygningsetaten mens Skøyen områderegulering pågikk, kommunerevisjonens evaluering med at “Skøyen-[medvirkningen] fikk stryk”.

Kielland forteller videre at det ble valgt at medvirkning skulle skje gjennom offentlig ettersyn av planen, noe som altså er direkte i strid med plan- og bygningslovens formålsparagraf om at alle skal få medvirke og Kommunal- og distriktsdepartementets veileder som sier at høringer skal brukes i den siste, åpne delen av medvirkningen.

Skøyenplanen har fått mye kritikk for medvirkningen. Og her kan vi bare si at hastverk er lastverk når det kommer til medvirkning. Plan- og bygningsavtaltene hadde svært stramme tidsfrister for å levere planforslaget, og det ble gjort et valg om at medvirkningen skulle skje ved offentlig ettersyn av planen, altså høringsperioden. I etterkant kan vi si at det var en feil beslutning, og at resultatet ikke ble en raskt levert plan, kanskje på grunn av manglende medvirkning.

 

 

 

0 kommentarer

Send inn en kommentar