Helsedirektoratet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet til regjeringen – den utøvende makt i det norske demokratiets tredelte maktfordeling. Folkehelsen her til lands burde ha vært mye bedre – og kostrådene et trygt referansepunkt i forhold til dette.
Helt enkelt er det ikke å utforme kostholdsråd som skal stå seg i møtet med stort sett hver eneste nordmann – stor og liten, gammel og ung. Men, kostrådene til Helsedirektoratet kommer tross alt fra våre ressurssterke helsemyndighetene med regjeringen og hele politikkindustrien i ryggen.
Helsedirektoratet kostråd opplister hva du kan spise:
Er dette godt nok levert til folket? Eller burde regjeringens direktorat kanskje ikke gi noen råd i det hele tatt til frie borgere?
Les også: Direktoratene utgjør et fjerde forvaltningsnivå sier tidligere rådmann i Brønnøy Pål Trælvik
Ingen av direktoratets kostholdsråd inkluderer “nei til”-råd i overskriftene. Den bredt leste og publiserte listen forteller hva du bør gjøre, men ikke hva du absolutt ikke skal gjøre. Den har “bør” der det egentlig burde være “nei”?
Sett opp i mot at “Tobakk, alkohol, usunt kosthold og inaktivitet er noen av de største utfordringene innen folkehelsa i Norge i dag” fremstår denne passiviteten som svak i forhold til å skulle veilede folk til bedre kosthold og helse. Opplistingen av disse utfordringene er fra kilden NHI.no med referanse til Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet og gir Oagal inspirasjon til to tilleggspunkter:
En formulering med mer helsedirektoratsk forsiktighet, som de som dykker nedover kan lese under punkt 7, er “Inntaket av alkohol bør være så lavt som mulig ut fra et helseperspektiv.” Imidlertid har helseutdannete etterhvert stått opp mot presset og sier direkte: “Ikke noe alkohol er godt for deg.” Selv lavt alkoholinntak er kreftfremmende, skriver Kreftforeningen.
Kostholdsrådene rundt alkohol tydeliggjør veldig utfordringene med anbefalingene fra Helsedirektoratet i dag.
Den egentlig anbefalingen er å ikke drikke alkohol i det hele tatt. Men en slik anbefaling mot noe så vanlig følger imidlertid en risiko for at folk kanskje ikke vil ta noen av kostholdsrådene høytidelig? Eller er den kanskje moraliserende – utfordrer den individuelle frihet?
På den annen side bør helsemyndighetene gi en helt tydelig advarsel i en verden hvor selv små mengder kan føre til kreft. Hva om man snudde på flisa og skrev “kutt ut all alkohol” i overskriften, men utdypet med “kutt ut eller iallfall så lite som mulig, fordi selv lavt alkoholinntak er kreftfremmende”?
Når det gjelder andre kulepunkt om fysisk aktivitet i kombinasjon med kosthold, så er dette ikke et rent kostholdsråd. Likevel henger betydningen av fysisk aktivitet og kosthold så nært sammen at det kunne fremkomme av kostrådene – på samme måte som det å spise med glede er fremhevet under punkt 1. Kostholdsrådene inneholder få råd relatert til folks ulike helsetilstand. Det fremstår som en svakhet.
Noe demokratisk problem er det imidlertid ikke, bare mangelfullt.
Det er mer i samme kategori som unnvikelser av rådet “null alkohol”.
Under punkt 1. fremheves “planteoljer” uten nærmere spesifikasjon. Det skjer i en tid hvor det er bred oppmerksomhet rundt at raffinerte planteoljer kan være direkte skadelig for kroppen og kreftfremmende, hvor en klar forsiktighetsregel er bare å innta eller bruke bare kaldpressete oljer.
Les i Nettavisen (for abonnenter): Vegetabilske oljer er kronisk sykdom på flaske
Direktoratet fraråder dessuten smør, i en tid hvor debatten pågår om smør faktisk er vesentlig bedre enn raffinerte plantekjerneoljer – og om inntak av fett og rødt kjøtt er problematisk fordi det i dagens verden kombineres med et høyt inntak av karbohydrater i ren form eller med lite fiber. Hva om om folk flest avsluttet karbo-kostholdet? Det vil iallfall ikke skje med Helsedirektoratets hjelp. Under punkt 2 anbefales grovt brød, grovt knekkebrød, kornblandinger, gryn, fullkornspasta og andre fullkornsprodukter – enda mange butikkvarianter av dette er jamngode med loff og kanskje til og med frie sukkerarter.
Risikoen ved multiprosesserte mat – hvis man kan kalle det mat – står dessuten høyt på dagsorden norsk og internasjonalt, mens Helsedirektoratet begrenser seg til å skrive “Det er plass til alle typer mat i et sunt og variert kosthold, men i ulike mengder. Noen matvarer bør spises hver dag, mens andre matvarer bør begrenses til noen ganger i uken eller sjeldnere. Det er anbefalt å begrense inntaket av bearbeidede matvarer med et høyt innhold av sukker, salt og mettet fett.”
I det minste burde begrepet “bearbeidet” ha vært belyst bedre.
I offentlige kostholdsråd kan det forståelig nok ikke være rom for slike “hva om”-betraktninger som Oagal her fremfører. Men, en gjennomgang av rådene viser såpass mye som nå er alment underkjent at et kostholdsråd til Helsedirektoratet er å kutte ned eller ut på beskrivelser som er for diskutable.
Helserådene fremstår i sum som ganske gode, men likevel med så mye potensial for forbedring at det er grunn til å stille spørsmål ved hva som ligger bak uten å bli alt for konspiratorisk.
Alle de som nå ønsker å unngå multiprosessert mat, rafinerte matoljer (og salt, melk og moderne frukt som fremstår som sukkerbomber – og kanskje også bærekraftig fremstilt emballasje og innhold?), har en tøff jobb både under dagligvareinnkjøp eller ved behov for mat utenfor hjemmet. En vandring blant hyllene innebærer mye “nei, nei, nei og nei” når du vil unngå uønskede oljer eller mat med slike oljer, multiprosessert mat, rene sukkerarter og karbohydrater i særlig bakervarer.
Det er så du tenker; “Hva slags mennesker står bak dette i dagligvarekjedene – også i den forbrukereide, store kjeden? Vi må da kunne som minimum kunne stole på at maten som selges ikke er direkte helseskadelig? Joda, mennesket har frihet til å velge selv, en har man egentlig en frihet når produkter som knapt kan kalles mat blir sterkt promotert før, under og etter besøket i butikken?”
Hvis alle forbrukere hadde kuttet ut udiskutabelt usunn mat og annet som neppe er sunt, ville det vært alvorlig på kort sikt for hele verdikjeden innenfor mathandelen. Er det derfor matlobbyen som gjør at kostrådene ikke er gode nok – handler det om arbeidsplasser både hos produsenter og sykehusene som skal håndtere dårlig folkehelse hvor mat uomtvistelig er et vesentlig element? Er sunn mat så dyrt at myndighetene ikke må ha en tydelig anbefaling mot multiprosesserte bakervarer med veldig mye kunstig og med holdbarhet på ett år eller så?
Utover ramaskrikene, er det liten grunn til å bekymre seg for produsenter og kjeder. De ville klare å omstille seg raskt – ja, kanskje ville vi også se dagligvareforretninger hvor du kunne handle i visshet om at alt er trygt. Og Vinmonopolet med lange køer og kun handel over disk, igjen.
0 kommentarer