FN er en forkortelse for det norske Forente Nasjoner som er en direkte oversettelse av det offisielle navnet United Nations. FN-sambandet i Norge bruker forkortelsen i nettstedsadressen sin fn.no og en logo som i hovedsak er lik FNs egen. På forsiden av nettstedet formidler organisasjonen at “FN-sambandet er den ledende organisasjonen i Norge for troverdig og faktabasert kunnskap om FN og FNs arbeid.”

Formidler demokrati-indeks med FNs troverdighet

Oagal stiller spørsmål ved hvor troverdig det er at en norsk offentlig støttet organisasjon langt på vei fremstår som å være FN selv. Slik bidrar virksomheten til tvil om det er FN selv som formidler demokratiindeks.arbeidet til analyseinstituttet til det engelske mediehuset Economist. Dette er et vanlig og relevant eksempel på hvordan GCNGO-er kan løfte frem analyser og rangeringer som i praksis blir stående som mer robuste enn de nødvendigvis er og bidra til å støtte oppunder eksisterende maktkonstellasjoner.

Oagal har tidligere sett kritisk på EIU sin Democracy Index. Indeksen er omfattende og metodisk gjennomarbeidet, men det avgjørende spørsmålet er hva som faktisk måles – og hva som faller utenfor. Selv et stort antall indikatorer kan hvile på en for snever forståelse av demokrati. Når indeksen gjengis globalt av toneangivende aktører, får den en normativ kraft som langt overstiger dens metodiske forutsetninger.

I denne sammenhengen blir skillet mellom FN og FN-sambandet viktig. FN er en mellomstatlig organisasjon bestående av medlemsland, med operative oppgaver innen fred, utvikling og samarbeid. FN-sambandet er derimot en nasjonal informasjonsaktør. Men, når koblingen skjer med et så likt navn og profil vil mange oppleve formidlingen som en direkte forlengelse av FN.

FN-sambandet sender sterke signaler til verdens nasjoner

Når FN-sambandet presenterer Democracy Index uten tydelig kritisk distanse, sender det signaler utover selve innholdet. Indeksen fremstår ikke bare som én analyse blant flere, men som en slags implisitt godkjent standard. I praksis låner indeksen troverdighet fra formidleren.

Dette har konsekvenser. Rangeringer av demokrati leses ikke bare som tekniske analyser, men som vurderinger av hele nasjoners styresett. Land som ikke scorer høyt, kan oppleve dette som en normativ dom fra et vestlig perspektiv. Samtidig kan land som rangerer høyt, få bekreftet et bilde av at systemene fungerer godt nok, selv der det finnes strukturelle svakheter.

Det finnes også et bredere perspektiv. Mange stater med andre styringsmodeller enn vestlige representative demokratier arbeider aktivt med statsbygging, stabilitet og utvikling. Når disse vurderes gjennom én bestemt modell, kan avstanden mellom egen virkelighetsforståelse og den internasjonale rangeringen bli stor. I verste fall kan slike indekser bidra til å svekke motivasjonen for reform, fordi vurderingen oppleves som lite treffende eller rettferdig.

Gir analyser ekstra tyngde – ufortjent?

Economist Democracy Index har svakheter, men er ikke verdiløs. Måten den brukes på av blant annet FN-sambandet bidrar imidlertid til å gi indeksen stor tyngde. Når sterke formidlere løfter frem slike omdiskuterte analyser uten tydelig kritisk ramme, påvirker det dermed også hvordan demokrati forstås globalt.