Den norske nasjonalforsamlingen Stortinget har om og om igjen besluttet av den skal ha all makt som et representativt styresett. Selv om FN normativt beskriver at deltakelse er noe langt mer enn periodevise valg, velger norske rikspolitikere å opptre på en måte som langt i fra gjør Norge til noe forbilledlig demokrati.

Hvert år igangsetter den politisk styrte offentlige forvaltningen nye, offentlige utredninger i serien “Norges offentlige utredninger” som blir referert til som NOUer. I utvalgene som foretar utredningene er det gjennomgående skjevrepresentasjon av medlemmer tilknyttet politikk, forvaltning og forskning/akademia.

Les også: Innbyggerforslag fra Minsak kommer aldri til behandling enda loven sier det

Forsterker skjevfordelt sammensetning av nasjonalforsamlingen

At offentlige utredninger mangler representasjon fra andre sektorer og er dominert av politikkindustrien på denne måten forsterker problemene ved at Stortingets personsammensetning er utenfor innbyggernes kontroll. Innholdet i NOU-ene blir naturligvis preget at medlemmenes bakgrunn. Samtidig mister innbyggerne nødvendig innsyn og kontroll. Dominansen vil også kunne gå utover den allmenne rettsoppfatning og rettssikkerhet.

Ta for eksempel medlemmenes bakgrunn. Valglovgivning er avgjørende for funksjonen til en nasjon.

Oagal har gjennomgått bakgrunnen til  valglovutvalgets medlemmer. Gjennomgangen viser at valgutvalget er totalt dominert av politikere, personer tilhørende offentlig forvaltning eller med erfaring fra tidligere utvalgsarbeid, jurister og forsterke. De fleste av medlemmene har bakgrunn fra flere av disse sektorene.

Sektordominans i NOU-er gir svekket beslutningsgrunnlag

Gjennom sektordominansen sikret den daværende regjeringen seg ved nedsettelsen at utvalgets utredning allerede fra utgangspunktet ikke ville reflektere en bredde i erfaringsgrunnlag, kreativitet og deltakerbakgrunn.  Gjennom dette fikk det aktuelle departementet fremlagt en utredning med langt i fra ikke-representativt innhold som i neste omgang la grunnlag for et valglovforslag med tilsvarende mangler.

Valglovutvalget medlemmer sektorfordeling

Det norske samfunnet er imidlertid mye mer enn politikere inkludert eks-polikere (en gang politiker, alltid politiker), medarbeidere i offentlig sektor, forskere og jurister.

Mange flere sektorer enn politikkindustrien

Nedenfor er en sektorinndeling som ofte blir brukt økonomisk analyse, arbeidsmarkedstudier og samfunnsplanlegging. Oagal har i tillegg lagt til politikk som sektor. Inndelingen viser viser tydelig hvordan både privat og offentlig sektor, samt non-profit-organisasjoner, alle spiller viktige roller i samfunnets funksjon. Dog er medlemmer av ikke-offentlige organisasjoner, såkalte NGO-er (non governmental organisations), blant gjengangerne i NOU-er.

1. Primærnæringer
   Landbruk og skogbruk: Produksjon av matvarer, trevirke og andre naturressurser.
   Fiske og akvakultur: Fangst og oppdrett av fisk, skalldyr og annen sjømat.
   Gruvedrift og utvinning: Utvinning av mineraler, olje, gass og andre naturressurser fra jord og hav.
2. Sekundærnæringer (industri og produksjon)
   Industri og produksjon: Fremstilling av varer.
   Bygg og anlegg: Konstruksjon av bygninger og infrastruktur.
   Energi og vannforsyning: Produksjon og distribusjon av energi, vann og gass.
3. Tertiærnæringer (tjenesteytende sektor)
   Handel og detaljhandel: Salg av varer.
   Transport og logistikk: Transport og distribusjon av varer og personer.
   Kommunikasjon og IT-tjenester: Informasjonsteknologi og telekommunikasjon.
   Bank og finans: Finansielle tjenester.
   Helsevesen og sosialtjenester: Sykehus og omsorgstjenester.
   Utdanning og forskning: Skole, universitet og forskning.
   Kultur, underholdning og fritid: Medier, musikk og turisme.
   Juridiske og forretningsmessige tjenester: Advokattjenester og rådgivning.
   Hotell og servering: Hoteller, restauranter og kaféer.
4. Politikk-sektoren
   Politikere
   Tidligere politikere (slutter aldri å være)
   Medarbeidere hos lobbyister inkl. PR-byråer
   Partimedlemmer
5. Offentlig sektor
   Statlig administrasjon: Departementer og direktorater.
   Kommunal og regional administrasjon: Lokale tjenester fra kommuner og fylker.
   Forsvar og beredskap: Forsvaret, politi og brannvesen.
   Utvalgsmedlemmer
   Internasjonale organisasjoner og diplomati: FN, NATO og diplomatiske tjenester.
6. Kvartærnæringer (informasjon og teknologi)
   Forskning og utvikling (FoU): Innovasjon og teknologiutvikling.
   Teknologisk utvikling og software: Programvare og kunstig intelligens.
   Kreativ næring: Reklame, design og spillutvikling.
7. Non-profit og frivillig sektor
   Frivillige organisasjoner og veldedighet: NGO-er og veldedige organisasjoner.
   Idrett og fritidsorganisasjoner: Klubber og foreninger.
8. Miljø og bærekraft
   Fornybar energi og miljøvern: Miljøvennlige løsninger.
   Avfallshåndtering og resirkulering: Bedrifter som håndterer avfall og resirkulering.

Utvalgsdeltakelse er også betalt, noe som gjør det ekstra attraktivt å være med og inngå i et nettverk som kan åpne for denne type tilleggsinntekter.