Det fremgår av FNs “Veiledningsnotat fra generalsekretæren for demokrati“. Maskinoversatt, norsk versjon av FNs veiledningsnotat for demokrati finner du her. Norge var i henhold til SNL et av landene som grunnla FN i 1945. Alle medlemsstater skal følge FN-paktens forpliktelser og støtte FNs arbeid.
Les også: Mer fra FN om demokrati
Norge anses som et ledende demokrati av seg selv og andre. Det norske demokratiet er derfor ikke gjenstand for så mye oppmerksomhet fra FN og andre land som heller retter innsatsen mot andre med mer åpenbart behov for demokratiutvikling. FNs veiledningsnotat for demokrati er et viktig virkemiddel for dette.
Notatet legger til grunn universelle prinsipper, normer og standarder. Det vektlegger et internasjonalt vedtatt normativt innholdet og forplikter FN-organisasjonen til prinsipielle, sammenhengende og konsekvente handlinger til støtte for demokrati. Av notatet fremgår også:
“Flertallet av stater i verden i dag beskriver seg selv som demokratiske. Imidlertid er demokrati et dynamisk sosialt og politisk system hvis ideelle funksjon aldri blir “oppnådd”. Demokratisering er dessuten verken lineær eller irreversibel, og derfor må både statlige institusjoner og borgere overvåke og opprettholde tilsyn med denne prosessen. Følgelig vil alle land, så vel som det internasjonale samfunnet selv, kunne dra nytte av fortsatt styrking av og støtte til sine demokratiske prosesser.”
I ly av sin demokrati-glans har Norges arbeid med demokratiutvikling gått i feil retning. Nasjonalforsamlingen har stemt ned flere grunnlovsforslag om direkte demokrati og mer rettferdig mandatforderdeling og innført en ny valglov hvor den lille muligheten til å påvirke personvalg er fjernet. Samtidig har småpartiene fått en enda hardere jobb i konkurransen med de store og etablerte partiene som heller vil gi makt til EU enn til folket.
Tilbake står det representative styresettet vi har i Norge med en monopolisert maktstruktur hvor norske velgere kun kan stemme på partier ved periodiske stortingsvalg. Navnene på personer kunne like gjerne ha vært fjernet fordi velgerne ikke har noen innvirkning på personvalget.
I sitt normative notat for demokratiutvikling er imidlertid FN tydelig på at innbyggerdeltakelse ikke slutter med periodiske valg. FN slår fast at det er viktig at innbyggerne er inkludert og aktivt engasjert i alle prosesser for styring, inkludert overveielser om offentlige beslutninger og utforming, implementering, overvåking og evaluering av offentlig politikk og deres resultater.
“Spesielt i fremvoksende demokratier er utviklingen av en demokratikultur avgjørende,” fremgår det av notatet. Dette gjelder naturligvis også medlemslandet Norge hvor vi ofte ser en kultur i politikk og offentlig forvaltning som har lite til overs for lovbestemt demokrati som for eksempel i saken om Skøyen områdeutvikling.
“Den gradvise forankringen av demokratiske prinsipper i det bredere sosiale stoffet, samtidig som det tas hensyn til eksisterende samfunnsnormer, praksiser og tradisjoner, bør pleies og styrkes,” skriver FN, og fortsetter om ordninger for åpenhet og ansvarlighet:
“I et demokrati, og i samsvar med rettsstaten, er valgte og oppnevnte tjenestemenn og institusjonene de arbeider innenfor ansvarlige for sine handlinger og er ansvarlige overfor folket. For at dette skal fungere, må folket være klar over hva som skjer i deres lands styresett. Derfor må åpenhet og tilgang til informasjon om offentlige anliggender garanteres, og stater bør oppmuntres til å vedta og implementere lovgivning som sikrer bred tilgang til informasjon for allmennheten. For å være effektive må disse institusjonene være fri fra myndighetskontroll, mandat med spesifikke beslutnings- eller etterforsknings- og rapporteringsmyndigheter og tilstrekkelige ressurser. En måte å nå disse målene på er gjennom e-governance hvor relevant informasjon og offentlige tjenester kan gis til innbyggerne umiddelbart.”
Les også: Kjemper for åpen tilgang for folket for tilgang til Norges lover
I sitt normative demokratinotat vektlegger FN hvordan måten offentlige forvaltning opererer på har en direkte innvirkning på innbyggernes oppfatning av graden av legitimitet til et demokratisk system.
“Fremgang mot høyere nivåer av menneskelig utvikling – som betyr økt tilgjengelighet og tilgjengelighet av muligheter og kapasiteter for mennesker til å ta informerte valg – krever statlige inngrep som i stor grad utføres av offentlig forvaltning på nasjonalt og subnasjonalt nivå. Måten den offentlige forvaltningen opererer på, gir eller begrenser informasjon, leverer tjenester på en rettferdig eller diskriminerende måte og gir eller forhindrer muligheter for folks stemme i debatten om politikk har en direkte innvirkning på måten innbyggerne oppfatter graden av legitimitet til demokratisk system.”
FN anser effektiv og lydhør offentlig administrasjon som viktig også som et nøkkelinstrument for å forme demokratiske forhold mellom stat og samfunn og godt styresett
Normativt veiledningsnotat om demokrati fra FNs generalsekretær
Videre står det:
“Sterke og effektive lokaldemokratiske institusjoner er et underliggende grunnlag for et sunt demokrati. Når statlige institusjoner og myndigheter er nærmere folket, er det mer sannsynlig at de er lydhøre og holdes ansvarlige. Lokale nivåer av demokrati er mer tilgjengelig for innbyggerne til å avhøre lokale tjenestemenn, overvåke hva de gjør, presentere sine interesser og bekymringer og løse tvistene deres på en rettferdig, rettferdig og upartisk måte, og kan være en arena for å tiltrekke seg nye politiske aktører, inkludert kvinner og unge mennesker. FN anser derfor effektiv og lydhør offentlig administrasjon, nasjonal og lokal, som viktig, ikke bare med tanke på sin rolle i forvaltningen av ressurser og i å styre økonomisk og sosial utvikling, men også som et nøkkelinstrument for å forme demokratiske forhold mellom stat og samfunn og godt styresett.”
0 kommentarer