Dette fremgår av Wikipedia. Sør-Afrika har samme valgsystem som i Norge, men uten sperregrense på fire prosent slik det norske parlamentet valgte å opprettholde ved vedtak av den nye valgloven.

Valgordningen reguleres av den sørafrikanske grunnloven som ble vedtatt i 1996. Loven er kjent for å være blant de mest progressive og omfattende i verden, og legger sterk vekt på menneskerettigheter og demokratisk styre.

Blant annet inneholder loven et rettighetsdokument som sikrer grunnleggende menneskerettigheter som likestilling, ytringsfrihet, religionsfrihet, rettssikkerhet, og sosial og økonomisk rettferdighet. Loven deler makten mellom de tre tradisjonelle grenene lovgivende, utøvende og dømmende makt. Den sørger for frie og rettferdige valg, uavhengige domstoler og en rettsstat som beskytter borgerne mot overgrep fra myndighetene.

Sør-Afrika har ingen sperregrense

Valgene gjennomføres basert på proporsjonalt representasjonssystem (PR-system). Dette betyr at velgere stemmer på partilister, og partiene får seter i parlamentet i forhold til andelen stemmer de mottar nasjonalt. Dermed kan selv partier som får en veldig liten stemmeandel få representasjon, så lenge stemmeantallet er tilstrekkelig til minst ett sete.

Siden det ikke er noen sperregrense, kan partier som får en liten andel av stemmene fremdeles få mandat. Dette er i motsetning til Norge hvor små partier under fire % ofte ikke kvalifiserer for utjevningsmandater. Valglovutvalget ønsket å rette opp dette, men fikk ikke gehør verken i lovproposisjon fra regjeringen eller Stortinget.

Les også: I New Zealand stemmer innbyggere både på partilister og kandidater

Sør-Afrikas system er derfor mer åpent for små partier enn det norske. Dette kan føre til et mer fragmentert parlament, men det gir også en bredere representasjon​. Man kunne kanskje se for seg at et relativt ungt demokrati ville være mer opptatt av å unngå fragmentering enn det norske, men slik er det altså ikke.