Velg Side

Direkte demokrati løsning på gapet mellom demokratisk ideal og virkelighetens oligarkier

Annonse for MyDayrate fra vår sponsor Viis
Fra vår sponsor Viis

David Altmann omtaler i boka Direct Democracy Worldwide representative demokratier som oligarkier. Han peker på at direktedemokratiske mekanismer kan gi folket større innflytelse.

I boka Direct Democracy Worldwide beskriver David Altman dagens demokratier reelt sett som oligarkier – fåmannsvelder. Et av hovedpoengene i boka er at direkte demokrati kan reduserer avstanden mellom det demokratiske idealet og virkeligheten.

Boka gir innspill til  hvordan vi kan forbedre demokratiet ved å balansere makt mellom folkevalgte representanter og borgerne selv. I forhold til dette utforsker Altman hvordan direkte demokratiske mekanismer som folkeavstemninger og borgerinitiativer fungerer i ulike land, og hvilke fordeler og utfordringer de gir. Altmann har vært gjesteforeleser ved Sampel ved Universitetet i Bergen.

Les også: Stortinget sperret for ambisiøse politikere

Gjennom omfattende empirisk analyse viser han at direkte demokrati kan styrke borgernes deltakelse og gi dem mer innflytelse over beslutninger, men også gir utfordringer som potensielt kan svekke representativt demokrati.

Representativt og direkte demokrati i balanse

Altman påpeker svakheter i representativt demokrati hvor folkevalgte politikere ofte ikke lever opp til idealene:

Dagens demokratier er utvilsomt langt unna det ideelle representative demokratiet som teorien lover oss. Man kan si at demokratiet i dag mer ligner et oligarki med demokrati-fasade enn det ideelle, prototypiske, representative demokratiet som vi underviser studentene våre i hvert år.

Altmann siterer Michael Walzer (2004: 25): «Styringen er i prinsippet demokratisk, i liberal teori blandet, og i praksis oligarkisk» og skriver videre:

Hvor mange av oss er genuint potensielt folkevalgte i samfunnet vårt? Selvfølgelig er det ikke det at vi ikke har de rette betingelsene eller kallet til å gjøre eller være det; det er rett og slett at vi i reelle termer ikke har den effektive retten til å bli valgt til tross for at vi antar, tror og kollektivt har bestemt at vi alle har juridisk rett til å stille til valg hvis vi velger det. I praksis er det bare en liten gruppe mennesker som faktisk stiller til valg.

Altman skriver at folket gjennom direkte demokratiske mekanismer kan holde politikerne ansvarlige, delta mer aktivt i beslutningsprosesser, og dermed bidra til å oppnå en bedre balanse mellom representativt og direkte demokrati.

Eksempler på direkte demokrati

Boka trekker frem flere land som har lyktes med å kombinere representativt demokrati med direktedemokrati, slik som Sveits, som ofte brukes som en modell for direktedemokratiske mekanismer. I Sveits får borgerne delta regelmessig i folkeavstemninger om nasjonale og lokale spørsmål, noe som gir dem en følelse av direkte innflytelse over politiske beslutninger.

Også land som Uruguay og noen amerikanske delstater (som California) blir nevnt for deres bruk av borgerinitiativer og folkeavstemninger.

Fordeler og ulemper ved direktedemokrati

Altman beskriver også svakheter ved direktedemokrati, inkludert hvordan folkeavstemninger kan føre til populisme og beslutninger som ikke alltid er basert på grundige overveielser. Dette kan i noen tilfeller undergrave langsiktig politisk stabilitet og føre til at kortsiktige, populære løsninger blir valgt fremfor mer bærekraftige, komplekse beslutninger.

Likevel argumenterer han for at representativt og direkte demokrati ikke nødvendigvis står i motsetning til hverandre, men snarere kan utfylle hverandre. I en sunn balanse kan direktedemokrati styrke borgerdeltakelsen, mens representativt demokrati sikrer kontinuitet og langsiktige beslutningsprosesser.

Forfatter: David Altman
Utgiver: Cambridge University Press
ISBN: 9780511933950
Utgitt: Mars 2011
Se nettversjon eller sammendrag
Sider: 248

 

 

 

0 kommentarer

Send inn en kommentar